Du er her:

Bildetekst: Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat. Både liggende og stående død ved blir undersøkt nøye for sjeldne arter. Foto: NOA

Bildetekst: Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat. Både liggende og stående død ved blir undersøkt nøye for sjeldne arter. Foto: NOA.

Redd Gammelskogen 2020 - årets kartleggingsturer

Nysgjerrig på hva artsjakt-gruppa driver med? Redd gammelskog-prosjektet går på fjerde året, og her kan du lese litt om kartleggingsturene og alle de spennende funnene i 2020!

Redd gammelskogen 2020
Takket være midler fra Fylkesmannen i Oslo og Viken og Oslo kommune kunne NOA fortsette det viktige arbeidet med formidling og kartlegging av Oslomarkas truede naturmangfold. For fjerde år på rad ble det arrangert kurs i kartlegging av truede arter i gammelskog, og utover høsten dro vi på artsjakt til skogområder som var lite kartlagt på forhånd. Dette arbeidet er av stor betydning for å bedre kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold i Oslomarka. Turene var åpne for tidligere deltagere og alle som var interessert. Som følge av en storstilt innsats har vi gjennom Redd gammelskogen-prosjektet gjort 450 nye funn av rødlistearter i Oslomarka i løpet av 2020. 

Kurshelg 28.-30.september - Skotjernfjell og Snellingsrøysene naturreservat, Romeriksåsene

Med DNT Snellingen som base og 17 påmeldte var det duket for en eventyrlig helg i Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat. 19 mennesker som, for det meste, var totalt fremmede for hverandre drar på telttur for å forenes rundt det eneste man er garantert å ha til felles; en interesse og nysgjerrighet for gammelskogen og artene som lever der. 

Fredag samles vi rundt bålet under stjerneklar nattehimmel blant skogkledde åser, en av de første, kalde høstkveldene for året. Samtaler, diskusjon og spørsmål flyter fritt, før alle trekker seg tilbake til telt, hengekøyer og hytte. Lørdag morgen legger vi avgårde til Skotjernfjell, og halve dagen blir brukt til å gå en strekning på 850 meter til toppen. Sjeldne sopp og lav har en tendens til å gjøre det med folk, tempoet senkes og sansene skjerpes. Det er en uraktig følelse, det å lete etter arter på denne måten. Entusiasmen som brer seg når et sjeldent funn blir gjort, og undringen over alle skapningene som har funnet sin plass på de merkeligste steder i skogen. Det biologiske mangfoldet i gammelskogen er stort og variert, nettopp av denne grunnen. Alle mulige levesteder utnyttes, og alle mulige tilpasninger er blitt gjort og fortsetter å gjøres. Et bredt spekter av ulike arter som lever av helt ulike ting.

Timene flyr og med ett røyner mørket på. Vi rakk å besøke halvparten av områdene vi hadde planlagt, men det gjorde ingenting. Fulle av inntrykk returnerer vi tilbake til hytta for middag og gode samtaler rundt nok et bål inn i høstnatten. 


Image
Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat. Både liggende og stående død ved blir undersøkt nøye for sjeldne arter. Foto: NOA

 

Søndag etter er det tid for jakten etter den myteomspunne huldrestryen, kjent som verdens lengste lav eller lavenes dronning. Vi pakker bilene og kjører et stykke langs E6 for å komme oss til Styggdalen naturreservat. Etter litt klatring og aking ned en stupbratt skråning finner vi den, blafrende i vinden på grenene til en gammel gran. Huldrestryen er en av mange som har tilpasset seg et sært levesett, og liker seg kun i gammel, glissen granskog. I dag er den kritisk truet på rødlista fordi dens type livsmiljø er blitt sjeldent i dagens skoglandskap. 


Image
Huldrestryforekomst i Styggedalen naturreservat, Romeriksåsene. 

Artsfunn og rødlistekategori: Storporet flammekjuke (CR), lappkjuke (EN), huldrestry (EN), rundhodenål (EN), pastellkjuke (EN) prikkporekjuke (EN), svartsonekjuke (NT), rynkeskinn (NT), kjøttkjuke (LC).

 

13.september - Rognedalen, Nordmarka.

9 deltagere ble med til Rognedalen, et område som inngår i prosjektet “Sammenhengende villmark”. I sommer har det dessverre vært en del hogst i området, og det var viktig for oss å ligge et steg foran med kartleggingen i tilfelle flere hogstmeldinger skulle komme. Akkurat dette skogområdet har vært skånet for flatehogst, men plukkhogst har forekommet tidligere. Naturverdiene i området er i stor grad knyttet til rike sig og edelløvtrær, men har et stort potensiale for et stort artsmangfold knyttet til død ved på sikt. Denne tankegangen blir stadig viktigere for forvaltningen av det biologiske mangfoldet; å kunne se skogen som et potensielt levested for truede arter, og ikke anse deres fravær som et argument for å hogge den ned. 


Image
Rikt sig i Rognedal, en stokk undersøkes nøye. Foto: Ellisiv Bratfjord


Image
Blærestarr (Carex rhynchophysa), en planteart i starrfamilien. Svært sjelden i norsk sammenheng og har sin hovedforekomst i Sørkedalsvassdraget og ned til Bogstadvannet. Sårbar (VU) på rødlista. Foto: NOA

Artsfunn og rødlistekategori: blærestarr (VU), meldråpelav (VU), huldregras (NT), almekullsopp (NT), grønnsko (NT), svartsonekjuke (NT), rynkeskinn (NT)

 

26.-27.september - Slottet, Nordmarka. 

Med busstreik, kraftige vindkast natt til lørdag og mange millimeter med regn kunne det nesten virke som om høyere makter jobbet mot oss, men med en natts forsinkelse kom vi oss avgårde til helgens mål, Slottet. 
Slottet og Slottsåsen er et av de mest villmarkspregede områdene i den sørlige delen av Nordmarka som enda ikke har en offisiell vernestatus. Med umiddelbar nærhet til Oppkuven-Smedalen naturreservat, som sannynligvis er det mest urskognære området i hele Oslomarka, var det høyst sannsynlig at helgen ville by på mange spennende artsfunn. 

 

Image
Slottet sett fra Slottsmyra. Foto: Ellisiv Brattfjord

Slottet betegnes som høyereliggende gammel granskog, som betyr at skogen vokser sakte og trærne kan bli svært gamle. Med unntak av noen gamle stubber her og der fremstår skogen som relativt urørt. I området finnes det også noen lommer med større mengder død ved, spesielt rundt Jonstjern og Vesleslottet.  


Image
Det første observerte eksemplaret av stor hengepigg i Oslomarka. 

Artsjakten stod til forventningene med mange spennende funn, blant annet to nye lokaliteter av lappkjuke for området og det første funnet av stor hengepigg for hele Oslomarka. 

Artsfunn og rødlistekategori: lappkjuke (EN), rundhodenål (EN), gul snyltekjuke (VU), meldråpelav (VU), huldrelav (NT), grønnsko (NT), stor hengepigg (NT), ospehvitkjuke (NT)

 

11.oktober - Øyervann, Vestmarka. 
Med hele 17 påmeldte ble det offisielt satt ny rekord i antall deltagere for Redd gammelskogen-prosjektet. Presset var dermed stort for å finne spennende arter, men skogområdet rundt Øyervann i Vestmarka sviktet ikke. 

 

Image
Velutviklet gammel barskog ved Skriverberget i Vestmarka.

Denne gangen gikk turen til rik, lavereliggende og produktiv granskog, som dessverre er blitt et sjeldent fenomen i dagens skoglandskap. Her har det nok vært drevet hard plukkhogst i tidligere tider, men området er på vei til å oppnå en økologisk stabilitet igjen. Høyproduktiv skog kan ha store verdier uten å nødvendigvis være så gammel, da trærne både dør og råtner fortere enn i høyereliggende skog. Med alle ingrediensene for oppskriften på et stort artsmangfold tilstede la vi forventningsfulle avgårde, og uttellingen ble stor. 
 

Image Image
Prikkporekjuke (t.h) og sjokoladekjuke (t.v), to arter som er sterkt knyttet til gammel lavlands-naturskog. Foto: NOA

Artsfunn og rødlistekategori: prikkporekjuke (EN), sjokoladekjuke (VU), gul snyltekjuke (VU), honninghvitkjuke (VU), ospehvitkjuke (NT), skrukkeøre (NT), svartsonekjuke (NT), rynkeskinn (NT), granrustkjuke (LC). 

 

18.oktober - Haugfjellet, Sørmarka
Skogen ved Haugfjellet skulle vise seg å være økologisk spennende. Strukturen i skogen tilsier at den trolig ikke er blitt flatehogget, men den bærer likevel et tydelig kulturpreg fra tidligere plukkhogst. Skogen var lavereliggende, fuktig og høyproduktiv granskog, med svært mye død ved. Den sene aldersfasen gjør at skogen er i tydelig oppløsning, men mengden død ved ble trolig dannet under barkbilleangrepet på 1970-tallet. Dette er et interessant eksempel på at slike naturlige “katastrofer” kan være veldig positivt for utvikling av et rikt artsmangfold på sikt. Dette gjelder da spesielt arter som er knyttet til død ved. Denne dagen gjorde vi eksepsjonelt mange funn av rosenjodskinn og prikkporekjuke, og området har helt tydelig blitt en hotspot for disse artene. 

Image
Bildetekst: Skogmiljø med rikelige mengder død ved.



Image
Bildetekst: Rosenjodskinn, en art som er knyttet til rik og gammel lavlandsgranskog med mye død ved. Det ble gjort mange funn av denne arten denne dagen. Foto: NOA


Artsfunn og rødlistekategori: rosenjodskinn (EN), prikkporekjuke (EN), gul snyltekjuke (VU), rynkeskinn (NT), svartsonekjuke (NT).

 

                                                                                                                        Forfatter: Siri Tollefsen

Artikkelen ble sist oppdatert: 15.12.2020