Du er her:

Slik klager NOA på hogst i Marka

I løpet av det siste året har NOA sendt inn 25 klager på hogst i Marka. Klagene er bassert delvis på krav om bevaring av biologisk mangfold og særlig truede arter, men også bevaring av friluftsområder og mulighet til å bedrive friluftsliv for hele Oslo regionens befolkning som utgjør ca. 1/4 av Norges befolkning.

NOA mottar informasjon om samtlige planlagte hogster i Marka slik regelverket fortsatt er. Skogbruksforskriften er planlagt endret, og det kan frata oss muligheten til å bli informert om planlagte hogster. Allerede i dag får vi informasjon så sent at hogsten allerede kan være i gang innen vi rekker å sende inn en klage.

Vår vanlige prossedyre er å sjekke området på et kart med oversikt over de verneverdier vi allerede kjenner til. Derretter ser vi på om det allerede finnes inngrep i området, alder på skogen i området (derom vi har kjennskap til dette), stier og om området turterreng for en bestemt region. I enkelte tilfeller der vi forventer at det kan finnes sjeldne arter i området drar vi på befaring.

Vi klager vanligvis dersom det finnes sjeldne arter i området, eller dersom vi mener den planlagte hogsten vil gi store tap for utøvelse av friluftsliv i et område.

VAnligvis får vi ikke medhold i klager som går på mulighet til utøvelse av friløuftsliv, mens klager der vi har funnet rødlistede arter oftere får medhold. Det har hendt at artene vi har funnet har blitt fjernet fra området. Våre besøk viser også at det er veldig begrenset registrering av artsmangfold som er foretatt i forkant av planlagte hogster. Vi synes det er fint at staten begynner å ta artsmangfoldet på alvor, men vi er bekymret over slagkraften til Markaloven og dens paragrafer vedrørende friluftsliv. Markaloven burde i like stor grad som artsmangfoldet gi vern til skogsområder, da Markaloven skal besytte Marka og gi mulighet til å utøve friluftsliv for hele Osloregionens befolkning.

Dette er eksempel på en av våre klager:

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) påklager med dette godkjenning av foryngelseshogst på den nevnte eiendommen i Lørenskog. NOA krever at tillatelsen til flatehogst i bestand 1, 3 og 5 trekkes tilbake, eventuelt erstattes av en tillatelse til forsiktig plukkhogst. Godkjenningen er datert 25.9.2017, og NOA fikk kopi av vedtaket på e-post 6.10.2017.

Hogstområdet ligger i småkupert terreng i nordre del av Østmarka. Et tett nett av umerkede stier i området tyder på at området er mye bruk til friluftsliv. Skogen er gammel og stedvis sjiktet, og bærer tydelig preg av tidligere plukkhogst. Området har lite død ved, og det ble ikke funnet spesielle arter ved befaring.

Tidligere tiders plukkhogst har skapt et meget trivelig og variert skogbilde. Variasjonen i skogens tetthet, alder og kronelengde har gitt grunnlag for bunnvegetasjon av mose gras og lyng. Skogstrukturen, sammen med terrenget bidrar til en stor variasjon i opplevelse av romstruktur. Terrenget er også variert med det typiske mønsteret for Østmarka, med langsgående rygger med dype søkk mellom. Også på ryggene er det et mønster av slukter og forsenkninger som gjør vandring spennende. I det aktuelle området ligger Røiritjernet, en liten idyll, omgitt av storskog. Fra Røiritjernets østside går det en eldre, oppmurt driftsvei fra tiden før mekaniseringen av skogbruket. Til sammen utgjør skogen og området en helhetlig opplevelse av et eldre kulturlandskap i skog, og bærer alle eventyrskogenes kjennetegn – som også er de kriteriene som angis i Ot.prop 23 (2008-2009) for områder som kan vernes med begrunnelse i spesielle opplevelsesverdier med hjemmel i markalovens § 11.

Tillatelsen er gitt etter Markaforskriften, som har til formål «å sikre utøvelse av skogbruk i Marka bidrar til å bevare og utvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner og vannforsyning.»

Det aktuelle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv og naturopplevelse, beskrevet over, vil bli sterkt beskadiget ved gjennomføring av flatehogst i området, og tillatelsen til flatehogst må derfor trekkes tilbake.

Markaforskriftens paragraf 3-2, 1. ledd lyder: «Ved avvirkning på halvøyer, øyer og i lavproduktive områder på koller, åsrygger, rabber og berghamre skal skogbildet opprettholdes. Dette gjelder også områder med fuktskog og sparsomt tresatte myrområder.»

Bestand 1 består i hovedsak av en bred åsrygg med flere koller. Boniteten for hele bestandet er satt til F14, men ryggen og kollene har lavere bonitet, og faller etter NOAs mening inn under de hensyn som skal tas etter § 3-2. Det samme gjelde den nordre delen av bestand 1 og nærområdene til Røiritjernet. I disse områdene må det kun tillates forsiktig plukkhogst, f.eks uttak av inntil 40 % av treantallet eller 60 % av stående volum.

En slik hogst vil, i tillegg til å tilfredsstille Markaforskriftens formål og kravene etter § 3-2, skape et fortsatt skogbilde. Produksjonsapparatet opprettholdes i vesentlig større grad enn etter en flatehogst. Tømmerproduksjonen opprettholdes og mindre karbon lekker ut i snauflateperioden. Et slikt skogbilde gir også godt grunnlag for naturlig – og derfor gratis – foryngelse. Det vil også være svært dumt å hogge ned utviklingsdyktige mindre trær, som både har en kvalitetsdannet kjerne og et produksjonsapparat som raskt kan aktiviseres.

Utdrift fra bestand 1 må unngå å kjøre i stykker den gamle, oppmurte driftsveien gjennom bestandet.

Dersom det er ønskelig, deltar NOA gjerne på en befaring med skogoppsynet og skogeier.