Du er her:

Tre er godt!

I helgen arrangerte NOA seminar om virkeskvaliteten i trær. Arkitekter, byggingeniører, restaureringstømrere og skogbrukere – alle hadde noe å lære da landets fremste eksperter på trevirke kom for å dele sine erfaringer.

Med på laget hadde vi fått Jon Bojer Godal, som i årtier har reist rundt og dokumentert gamle håndverksteknikker, materialkvalitet og husbyggingens «dialekter». For sin utrettelige innsats for bygningsvernet, fikk han nylig Urnesmedaljen – Fortidsminneforeningens høyeste utmerkelse.

Med seg på laget hadde han Steinar Moldal, ildsjelen bak håndverkssenteret Hjerleid på Dovre, og professor Olav Høibø, ekspert på trevirke på NMBU på Ås. Til sammen ga de en meget sterk innføring i trevirkets hemmeligheter.

Image

Etter et innledningsforedrag dro vi til Maridalen for å se på hva slags virke som var benyttet i låven på Store Brennenga. Etterpå dro vi ut i skogen for å finne trær med de samme kvalitetene – og det skulle vi gjøre mens trærne sto på rot. Mange kjennetegn og forhold ble diskutert og demonstrert. Deltakerne fikk selv lete opp trær de mente hadde de rette egenskapene, og etter litt dikusjon kom vi fram til 5 trær som ble felt (to av dem med øks). Siste post var å dele opp tømmeret på en woodmizer båndsag, for å sjekke at materialene hadde den kvaliteten vi gjettet på ute i skogen. Og det hadde de!

Image

Godt trevirke er tatt ut med sikte på det formålet det skal brukes til. Tidligere lette man opp trær med riktig dimensjoner til bruken i bygningen. Fordi den ytterste delen av treet er sterkest, bør denne ikke skjæres vekk, men bli med i konstruksjonen der det trengs styrke. I skogen bør trærne «dyrkes» slik at de får tette årringer, og de må få lov til å bli gamle. Aldersveden som dannes i den siste fasen av treets liv, er ekstra sterk.

Denne kunnskapen passer som hånd i hanske for naturvern, friluftsliv og klima: Skal vi få godt trevirke, må de små trærne stå i skyggen av store trær («plukkhogst»), ellers får de brede årringer og ussel kvalitet. Skogen må få bli gammel. Vi må bli mer selektive på hva trærne brukes til. Vi må tenke kvalitet i stedet for volum. Og vi må begynne å diskutere hvordan vi kan få inn langsiktige perspektiver i bruken av trevirket, i stedet for hele tiden å fokusere på ordet «billig». Det finnes 350-400 år gamle hus, som har stått ubehandlet i sjøkanten – uten en råteflekk. Og det finnes stokker felt inn i en laftevegg for 14 år siden, som må skiftes på nytt fordi den har råtnet. Hvis vi skal redusere forbruket, må vi satse på varige produkter – og i den sammenhengen er virkeskvaliteten avgjørende når det gjelder hus.

Vi takker alle oppmøtte!

Her kan du se foredragene i PDF-format: 
Foredrag ved Jon Bojer Godal
Foredrag ved Olav Høibø

 

Gjermund Andersen