Du er her:

Skog og skogbruk

Globalt står vi overfor to store problemstillinger; endringer i klima og tap av biologisk mangfold. Den norske skogen er en del av jordas største sammenhengende skogområde, det boreale barskogbeltet. Taigaen som den heter, er det største karbonlageret og økosystemet som finnes på land. Bare her i Norge binder skogen tre ganger så mye CO2 som norsk biltrafikk produserer på et år, og er hjem til over halvparten av artene på den norske rødlista. I dag er 3/4 av de norske skogene tapt til Flatehogst.

Den enorme boreale barskogen er preget av et kjølig og fuktig klima, og nedbrytningen av plantemateriale går svært sakte sammenlignet med i de tropiske skogene. Mer enn halvparten av karbonet som produseres her lagres i bakken, mens resten lagres i myrer eller i selve trærne. Dette betyr i praksis at de nordiske skogene har en langt større evne til å binde og lagre karbon over lengre tid enn skogene i sør. 

I tillegg til å være et enormt karbonlager er Taigaen også hjem til et svært rikt biologisk mangfold. Artene som lever her er spesialtilpasset sine habitater, og like ømfintlige for endringer i habitat og tap av livsmiljø som artene i sør. Fordi nedbrytningsprosessen i de boreale skogene går så sakte, er det mange av artene her som livnærer seg på gammel og død ved. 60% av Norges arter lever i skog, og 85% av alle de truede artene i skogen er knyttet til gammelskog. Mange fugler er avhengig av gamle trær til å finne husly i, som hakkespetten, og andre er avhengig av de for å finne og lagre mat. Men de artsgruppene med flest truede arter er innsekter, sopper, lav og moser. Dødvedarter. Disse er på rødlista den gruppen med flest truede arter. 

Image

Skog er ikke bare skog, men et samspill mellom tusenvis av arter. Jo eldre skogen får bli, jo flere slipper til. 
Men tar du bort livsgrunnalegt til en tar du bort livsgrunnlaget til flere. 
Det rike artsmangfoldet og den høye alderen i gammelskog er også litt av grunnen til at jordsmonnet i skogen holder så godt på karbon. Store nettverk av trerøtter og ulike sopprøtter bidrar til å binde karbon i bakken.

Når skog flatehogges skaper det store, åpne områder som slutter å ta opp karbon, og som lekker mer karbon ut i atmosfæren. I tillegg vil mange sårbare arter miste habitat og livsgrunnlag de er helt avhengige av for overlevelse. Selv om det plantes nye trær etter hogst, kan det ta opp til 30 år før området slutter å lekke karbon. Og selv om det plantes trær etter hogst, rekker ikke i nærheten av det originale antallet arter å etablere seg før skogen hogges på ny, 70-80 år gammel. 

Image

Tap av biologisk mangfold er en av vår tids største utfordringer. Og i dag er hele 1400 arter direkte truet av skogbruksvirksomheten.

Mens Norge straffer Kongo med å inndra 400 millioner i årlig støtte for å hogge ned sin regnskog, har norsk skogsindustri med flatehogster underlagt seg ¾ av Norges skoger og erstattet de med ensaldret plantasjeskog.
Resultatet er at det i dag bare er 2,8% av de Norske skogene som er eldre enn 160 år. 

Siden 90-tallet har skognæringen vært pålagt å ta miljøhensyn etter konvensjonen om biologisk mangfold i Rio, og følger et miljøsertifiseringssystem som heter PEFC. Og i følge næringen selv er alt tømmer som omsettes i Norge miljømerket, og kommer fra et bærekraftig skogbruk. Men slik de driver i dag er de selv ansvarlig for å kartlegge det som kalles nøkkelbiotoper -områder som er særlig viktig for bevaring av biologisk mangfold, og for å sette standarden for miljøhensyn. 

Naturvernforbundet Oslo og Akershus sin erfaring er at skognæringen hyppig forbigår viktige og unike nøkkelbiotoper i sine befaringer av skogområder mens NOAs biologer finner mange. 

I flere konkrete saker og eksempler kan NOA dokumentere brudd i miljøsertifiseringen og en dramatisk motarbeidelse av naturbevaring i skogen. 

Skogbruket er den glemte miljøtrusselen, og Naturvernforbundet mener det trengs mer kunnskap, faglig og objektiv kompetanse, og strengere reguleringer. 

I lys av FNs naturrapport mener vi det er på høy tid at myndighetene kommer på banen. 

Image

Oslo og Akershus har ca. 80% av Norges arter, og er de kommunene med flest truede arter på rødlisten. Helt siden 1970 har NOA arbeidet aktivt med å beskytte natur- og opplevelsesverdier i Oslomarka. Blant annet har foreningen kjempet frem Markaloven, som regulerer utbygging og tekniske inngrep i Oslomarka. Men av hensyn til skognæringen ble ikke skogbruket regulert ved loven da den ble vedtatt. NOA har fått gjennomslag for bevaring av nøkkelbiotoper innen skogbruket men like vel er skogbruket i dag den største trusselen mot natur og opplevelse i Oslomarka, hvor det gjennomføres flere hundre flatehogster hvert år, og det kun er 15% av skogen som ikke er flatehogd. 

I 2018 førte NOAs arbeid til at Oslo kommune har gått bort i fra flatehogst som dominerende hogstform i sine skoger. Men kommunen eier bare en liten brøkdel av Markas areal. Beskyttelse av Marka krever løpende oppfølging, og det er viktigere nå enn noen gang.

Nyheter

Av Tina C. Laurendz

Varsko

NOA sender inn hogstklage på søknad for flatehogst av Eventyrskog i Varingskollen.

Siggerud 33
Av Tina C. Laurendz

Nok en sjelden naturskog står for fall i Marka

Ved hjelp en lokal ildsjel har NOA jobbet iherdig med å stanse hogst i en av Sørmarkas siste naturskoger. Etter flere klagerunder hvor vi først fikk medhold, er kampen for å bevare den lille resten av områdets eventyrskog tapt, og hogstmaskinene gjør snart sitt inntog.

Viser fra 1 til 4 av totalt 20 artikler