Du er her:

ytring av Dag Neiden

Grunnlov, miljø og ressursforvaltning.

Ny vinkel på klimadebatten: Det er flere organisasjoner som er bekymret for hva fremtiden vil bringe dersom den loven det refereres til neglisjeres. Det kan protesteres mot politiske vedtak og appelleres til de folkevalgtes vett og samvittighet. Vi kan også velge politikere som forholder seg til grunnloven.

 

Grunnloven gir et overordnet grunnlag for en politiske beslutninger. I grunnlovens § 110 b. står det:

       Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.

       For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen.

       Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.

Spørsmålet er om Norge forvaltes etter denne loven, eller om loven er ”sovende”. Det foretas politiske beslutninger som tyder på at loven ikke er i bruk.

Kortversjonen er slik:

Det gis stadig flere konsesjoner på leting og utvinning av olje og gass på norsk sokkel, til tross for at dette er sterkt medvirkende til de globale klimaendringene – og med de katastrofale følger dette har. Verden trenger ikke mer, men mindre fossilt brennstoff, og Norge kunne bidratt til en slik begrensning. Det mest groteske forslaget er å slippe petroleumsindustrien løs på verdens mest produktive fiskefelt. Oljeselskapene lover ”gull og grønne skoger” til Nordlands befolkning hvis de får slippe til – men hva skjer når eventyret er slutt?  Det loves også en forurensingsfri utvinning. Har våre folkevalgte lov til å tro på dette, når vi vet at oljeutslipp kan skje – og med katastrofale følger for naturen?  Olje – og gassutvinning er kortvarig, mens fiskeriene er evigvarende.

Norge er underlagt et vanndirektiv; vannkvaliteten i fersk - og saltvann skal opprettholdes eller forbedres. Dette gjør det fullstendig uakseptabelt å deponere avfall fra gruveindustrien på sjøbunnen, eller at gift fra deponier på land og nedlagte gruvganger renner ut i vassdrag – slik som i Sulitjelma. Dersom gruveindustri ikke kan drives uten å forgifte naturen må vi vente med å utvinne mineralene til dette problemet er løst.

Fiskeoppdrett er en svært lønnsom næring, men har flere negative virkninger på livet i havet; ødeleggelse av lokale laksestammer som følge av rømt oppdrettslaks, spredning av lakselus, overforbruk av biologisk masse (andre fiskeslag) og fekalier på sjøbunnen under oppdrettsanleggene. Det må bli et krav at oppdrett av fisk skjer i lukkede anlegg, og at volumet av oppdrettsfisk holdes på et bærekraftig nivå. (unngå overfiske av bestander som benyttes til fiskefor).

Det er flere organisasjoner som er bekymret for hva fremtiden vil bringe dersom den loven det refereres til neglisjeres. Det kan protesteres mot politiske vedtak og appelleres til de folkevalgtes vett og samvittighet. Vi kan også velge politikere som forholder seg til grunnloven.

Dag Neiden, Naturvernforbundet avd. Salten

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 04.12.2012