Du er her:

  • Nordland
  • Nyheter
  • Innspill til detaljregulering med konsekvensutredning av Rønvikfjellet
Slik kan utsikten på toppen av Rønvikfjellet bli, hvis utbyggerne får gjennomført planene sine. Illustrasjon: Arctic Edge

Slik kan utsikten på toppen av Rønvikfjellet bli, hvis utbyggerne får gjennomført planene sine. Illustrasjon: Arctic Edge.

Grønt Forum leverer felles høringsuttalelse

Innspill til detaljregulering med konsekvensutredning av Rønvikfjellet

Vi ønsker at et nytt prosjekt skal inneholde moderne kvaliteter knyttet til stedstilpasning, miljø og økologi. Vi også er opptatt av at allmennhetens tilgang til området sikres, både i retning Keiservarden, Linken og strekningen Rønvika - Skivika. Vi ønsker at det skal bygges i en menneskelig skala som ivaretar dagens bruk av området.

Følgende organisasjoner er tilsluttet Grønt Forum og har innspill til planen.

·      Besteforeldrenes klimaaksjon (Bodø)

·      Fremtiden i våre hender (Bodø)

·      Naturvernforbundet i Salten

·      Klimavalgalliansen Bodø

 

Vi ønsker at et nytt prosjekt skal inneholde moderne kvaliteter knyttet til stedstilpasning, miljø og økologi. Vi også er opptatt av at allmennhetens tilgang til området sikres, både i retning Keiservarden, Linken og strekningen Rønvika - Skivika. Vi ønsker at det skal bygges i en menneskelig skala som ivaretar dagens bruk av området. Vi minner om at bygningen som står på turisthyttetomta en gang var ment å fremstå som moderne, men at det er og blir utsikten og den relativt uberørte naturen som trekker folk dit. Veien opp er gammel og terrenget gjør det svært vanskelig med en adkomst i etter dagens vegnormaler.

Bakerst i dokumenter er en kort oppsummering av innholdet i innspillet.

Innledning

Av Norconsults varsel om planoppstart forstår vi at det er ønske om å bygge noe som vekker internasjonal oppmerksomhet. Fordelene med stedet er midtnattsola og utsikten. Dette er noe som har trukket både turister og lokalbefolkning opp på platået i over 100 år. Vi synes at det er underlig at AB Invest går videre med planene om et høyhus på Rønvikfjellet. Planene det bygges på er nærmere 10 år gamle og det har skjedd mye både internasjonalt og i Bodø siden den tid. Det å bygge høyt er i dag blitt et konsept som er langt fra unikt og vil på ingen måte være en attraksjon eller gi hotellet arkitektoniske fordeler. Beskrivelsen sier at det  planlegges for etablering av hotell. Av tidligere informasjon er det sagt at det må være et konferansehotell. Dette er tydelig av økonomiske grunner. Pr i dag er stedet i seg selv et fantastisk utsiktspunkt og behøver ikke 13 etasjer for å oppnå dette.  Vi har tidligere fremmet forslag om en utforming som passer bedre med terrenget. Se vedlegg 2 presentasjonen som ble forlagt formannskapet i juni.

 

Vi stiller oss derfor svært kritisk til utformingen av hotellet, og er samtid bekymret for størrelsen på prosjektet og de virkninger det vil ha på området rundt og transporten opp.

Dette er noe som kommunen selv har påpekt for mange år siden. Planutvalgets vedtak i sak 09/150 la noen fornuftige føringer til grunn :

 

 «Prinsippsak – Reguleringsplan Turisthytta»

«Planutvalget åpner for at tiltakshaverne på Turisthytta kan starte en reguleringsprosess med mål om å kunne etablere et hotell ved Turisthytta. Følgende forutsetninger skal ligge til grunn for arbeidet:

·       Adkomsten utbedres

·       Allmennhetens tilgjengelighet ivaretas i forhold til: Adkomst, eksisterende parkering, utsiktspunkt, kafe, restaurant, aktivitetsparken og bruken av Bodømarka

·       Det settes høye krav til den arkitektoniske utformingen av hotellet m. tilliggende aktiviteter.

·       Bevisst på utformingen i forhold til den menneskelige skalaen, spesielt i forhold til utformingen av hotellet og platået/utsiktspunktet.»

 

Bodø kommune har også satt ord på hvordan fremtidens Bodø skal bli. Sitert direkte fra Smart Bodø prosjektets hjemmesider :

"Ved å bygge en ny by åpner muligheten seg for å tenke helt nytt innen byutvikling. Hvordan ser fremtidens by ut? hvordan bygger vi en nullutslippsby? Hvilke transportsystemer skal vi ha? Hvilken type hus skal vi ha? Hvilken type teknologi skal vi bruke? Og så videre."

Vi viser også til Grøntstrukturplanens målsetning om bygging i menneskelig skala. Dette er en tidsriktig målsetning som ikke bør fravikes! I Grøntstrukturplan markagrensen satt godt utenfor planområdet. Her kommer altså både kommunens egne planer og ambisjoner til kort i forhold til nye prosjekter.

 

Vi spør så. Hva er vitsen med å ha slike målsetninger om man ikke griper de mulighetene som byr seg ?

ISOCARP

Her vil vi minne om at da The International Society of City and Regional Planners (ISOCARP) la fram sine resultater fra befaring og byplanverksteder i Bodø, la de stor vekt på naturen og på livskvalitet og hygge (her brukte de det norske ordet i en rapport som ellers var på engelsk!), og de etterlyste et grønnere preg i selve sentrum. Det er viktig å stadig huske på at det er naturen som er Bodøs fortrinn i stedsutvikling. Vi vil også vise til en ny rapport fra Norske arkitekters landsforbund og Arkitektbedriftene i Norge Oslo (2017) som påpeker at sosial bærekraft bør legges større vekt på i by- og stedsutvikling. Her omfattes de sanselige, emosjonelle, og fysiske behov mennesket har, og hvordan bygde omgivelser kan formgis for å dekke disse. Her er det viktig å huske på at Rønvikfjellet er av stor følelsesmessig betydning for Bodø-folk, det er knyttet stor kjærlighet og stolthet til området slik det er i dag, i tillegg til den tur- og naturgleden som daglig oppleves her. Som rådmannen påpekte i sitt framlegg til formannskapsmøtet 22.06.17 (s. 115): Et større hotell på 10-12 etasjer vil visuelt synes fra hele byen, flere topper i Bodømarka, fra Børvasstindene og fra sjøsiden. Landskapet og naturen i Bodø med omegn er mektig og et av de viktigste og mest positive sidene ved byen Bodø. Omgivelsene rundt Bodø bør fortsatt domineres av natur. Det er flere eksempler på slike prosjekter som er bygget de seinere årene rundt i Norge på naturskjønne steder. Det kan anbefales at det planlegges for et nytt bygg med høy arkitektonisk verdi som er tilpasset landskapet.

 

Vi minner om at et hotell av den høyden som planlegges her vil trenge dispensasjon fra restriksjonsplanen for Bodø lufthavn, og vi ser ingen god begrunnelse for at det er riktig å gi slik dispensasjon her.

 

Er det mangel på arealer som gjør at det skal bygges i høyden? Og en mer menneskelig skala blir oversett fordi man ikke tør å involvere flere av grunneierne som holder til der? Vil ikke en dialog med disse bidra til en større forutsigbarhet for dem?

 

Konsekvensutredning (KU)

Vi slutter oss til vurderingen at hotellutbyggingen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og at det derfor må konsekvensutredes iht Plan- og bygningsloven. I varsel om planoppstart fremmes en rekke innspill, men blant disse er det dessverre få forslag som tar hensyn til friluftsliv, helse, miljø og arkitektonisk tilpasning. Dermed føler vi oss ikke trygge på at utbyggers planer kommer til å være av mest oppdaterte standard, dvs. av den mest mulig skånsomme eller bærekraftige art på flere av punktene som beskrives i Forskrift om konsekvensutredninger § 19. Her tenker vi både på a) tiltakets fysiske egenskaper, b) tiltakets energibehov, energiforbruk, energiløsninger, transportbehov og typen og mengden naturressurser som vil bli brukt, c) typen og mengden utslipp og forurensning som vil produseres i driftsfasen og d) hvor sårbart tiltaket er for naturfarer.

 

Med utgangspunkt i Forskriftens § 19 vil vi derfor påpeke at det er av avgjørende betydning at konsekvensutredningen i tillegg til den utforming, teknologi, lokalisering, omfang og målestokk som forslagsstilleren har vurdert, også utreder flere relevante og realistiske alternativer. Valget av utforming og teknologi skal begrunnes mot de ulike alternativene, og sammenligninger av virkningene for miljø og samfunn av de ulike alternativene skal fremgå. Her bør det være et overordnet mål at utforming og teknologi har et så lite fotavtrykk som mulig. Det at turisthytta ikke er tilknyttet avløp i dag er ikke et problem, men en økologisk og grønn mulighet. Her kan det vurderes mer fremtidsrettede løsninger.

 

Forskriftens §21 nevner en rekke faktorer som kan bli påvirket, og som konsekvens-utredningen bør behandle.  Her er det særlig viktig at KU ikke begrenses til å se på virksomheten på selve Turisthyttetomta og veien opp dit, men også alle aktuelle tilstøtende områder.

 

Detaljregulering / Utbyggingsavtale 

Vi har fire innspill til planoppstarten 

 

1) Utvidelse av planområdet mot Linken ogPallfjellet

Vi foreslår at planområdet forlenges mot Linken, Pallfjellet og ned mot øvre Rønvik (Rønvik Skole). Dette fordi denne delen av Rønvikfjellet også brukes mye og vil bli usatt for yterligere bruk/slitasje ved etablering av hotellet. Alle gjester vil benytte seg av uteområdene i større eller mindre grad. En forbedret tilgang til området vil også skape større trafikk. Kommunen planlegger et aktivitetsområde som også vil øke bruken av hele planområdet, trolig også arealer som i dag ikke er medtatt. Området mot Pallfjellet er i dag nedslitt og trenger en oppgradering. Det er slikt i dag at vi ikke kan forvente "uberørt" natur like inntil boligområdene. For å beholde dette området som attraktivt  må det endres til noe som ligner mer en naturpark. Dvs klopping, styring av trafikk for å begrense spredning av stier og muligens også tilrettelegging av rasteplasser og utsiktspunkt.

 

For å sikre forutsigbarhet for alle som i dag bor i og benytter seg av områdene, er det redelig at planområdet utvides, både i konsekvensutredningen og i selve reguleringsplanen. Evt. kan en utbyggingsavtale bety sikring av arealene, men denne må da være bindende og oppgradering av områdene både for trafikk, friluftsliv og sikring av naturen må pågå parallelt med utbyggingen.

 

2) Transport - Smart Bodø

Transporten er prosjektets største utfordring. Det gjelder økonomi og belastninger for de som allerede bor i Fjellveien og tilførselsveier i i Rønvik. Et annet moment er at Keiservarden har gjort Rønvikfjellet til et svært attraktivt turmål for turister.

 

Derfor foreslår vi følgende. Transporten opp til parkeringen og hotellet kan reduseres i forhold til dagens planer med å etablere parkering og trafikknutepunkter nede på Vollen. Vi forslår av prosjektet blir pilotprosjekt for Smart Bodø, og oppretter rute for førerløse biler opp til Rønvikfjellet. Disse vil kunne gå til alle døgnets tider. De vil også minke trafikkbelastningen for de som bor i Fjellveien. Om det er høy frekvens av førerløse biler vil behovet for større trafikk (buss) og persontransport opp til parkeringsplassen bli vesentlige mindre. Førerløse biler som del av smart transport i Bodø var også en del av ISOCARPs forslag etter befaring og byplanverksteder tidligere i år (jf. Presentation UPAT Bodø 020617).

 

Førerløse biler /parkering på Vollen

Fordeler med dette vil kunne være mange:

·      Et spennende prosjekt som vil kunne vise vei i Smart Bodø prosjektet.

·      Behovet for størrelse på veien vil kunne bli mindre enn dagens planer.

·      Færre biler som kjører opp veien, bedre for beboeren i Fjellveien

·      Mange vil velge å gå til Vollen for derfor å ta "kollektiv transport" opp. I dag er det mange som velger å kjøre bil bare på grunn av bredden og stigningen i seg selv. En forlengelse og utbedring av veien og stien vil gi Keiserstien en flott forlengelse i seg selv. Mindre bruk av bil opp til parkeringsplassen vil øke folkehelseaspektet.  

·      Den kommende aktivitetsparken som bygges vil være lettere tilgjengelig.

·      Økt miljøgevinst med bruk av elbiler i stedet for biler på fossiltbrensel

·      Hotellprosjektet vil få noe som er unik og som kan styrke profilen.

 

Utfordringer med transport:

·      Ny vei vil måtte opparbeides, dette må ta av dagens friareal.

·      Gangveier og traser må endres for å ivareta både biltrafikk og turgåere.

·      Det blir økt trafikk oppover Rønvikveien.

·      Angående finansiering: skal kommunen bidra her, må lokalbefolkningens hensyn være likestilt med næringsinteressene.

·      Brann, ambulanse og varetransport vil likevel måtte ha tilgang til området og veien må tilpasses dette.

 

Kollektivtrase fra Rønvikkrysset

Dagens satsing på kollektivtransport er veldig bra i Bodø i dag. Det er særlig Nordland Fylkeskommune som har denne satsingen. I dag går bussrute 2 forbi Flatvoll. Denne har forbindelse med både Stormyra, sentrum, Løpsmark og Mørkved. En minibuss eller førerløs transport fra Rønvikkrysset og opp vil være et tilbud som både turister og lokalbefolkning vil kunne benytte. Vi vil ha et komplett kollektivtilbud direkte fra der folk bor til et attraktivt friluftsområde. Dette vil ha store miljøfordeler og faktisk gjøre det mulig for folk uten bil å komme seg helt opp til Bodømarka (som trikken til Sognsvann i Oslo). Dette må være et kjempeargument i forhold til folkehelse. Det er også viktig å se det større trafikkbildet under ett.

3) Sikring av allemannsretten, tilrettelegging av stier og friluftsområder

Området som skal reguleres ligger innenfor kommunens markagrense og skal derfor være sikret som friluftsområde. Det er i dag regulert til LNFR. Med unntak av eiendommen som er regulert til hotell. Markagrensen er en del av både Grøntstrukturplanen og Plan for idrett og friluftsliv. Vi vet at området er under press og vil påpeke at hotellutbyggingen ikke må føre til

presidens.

 

Figur 2 Utsnitt fra Grønn Plakat (Bodø Kommunes grøntstrukturplan) Det sentrale planområdet ligger innenfor markagrensen. Markagrensen er tatt med i både Grøntstrukturplanen og Plan for idrett og friluftsliv og er dermed behandlet i flere omganger.

En utbygging kan privatisere områder. Om det ikke gjøres grep i planleggingen vil området med en hotellutbygging uansett føles som privatisert. (Slik som bygging av hytter i 100 metersonen langs kysten). Utbygger sier at de vil gi allmennheten tilgang til hotellet. Det har vært snakk om allmenn tilgang til utsiktspunkt og kafe. Dette er ikke godt nok. Hvordan kan dette være et gode for områdets brukere utover det som finnes i dag. ?

Det vil være en fordel å oppgradere mange av stiene. Dette vil trolig gi bedre bruk og være en fordel for hele befolkningen. Det vil uten tvil øke verdien av området for hotellet også. Området er nettopp oppgradert med Keiserstien og Linken er blitt omgjort til en attraksjon i seg selv. Det er viktig å tenke helhet og sammenheng mellom de mange planene som nå er under utforming. Dermed er det naturlig at dette også behandles og inkorporeres i den kommende arealdel.

Området må også være tilgjengelig i anleggsfasen, og sikres mot at eventuelle inngrep ikke blir rettet opp etter bygging.

 

4) Vann- og avløpsløsninger tilpasset en nullutslipps-visjon

Som nevnt over må grønnere og mer fremtidsrettede løsninger med biotoaletter og vannkretsløp vurderes på lik linje med et tradisjonelt spillvannsnett. Det er tidsriktig å se et større bilde også når det gjelder vann og avløp. Dette kan bli nok et pilotprosjekt for Smart Bodø.  Som ISOCARP også påpekte: «Water - An abundance of fresh water doesn’t mean it should be wasted - how could this precious resource be used more intelligently?» (jf. Presentation UPAT Bodø 020617).

 

Oppsummering

Vi stiller spørsmål på størrelse og utforming. Hva med kommunens  forutsetninger om menneskelig skala ? Samtidig er Bodø er i ferd med å gå inn i en tid med innovasjon og fremtidsrettede utbygginger, kaldt "Smart Bodø". Vi vil se det som en mulighet å komme med nye løsninger som førerløse biler, miljøvennlig og energivennlige bygg og biologiske vann og avløpsløsninger. Området er i dag et av Bodø mest brukte friluftsområder og ligger innenfor markagrensen. Området er allerede under stort press og er tildels nedslitt. Det må inn i planene eller utbyggingsavtalen som kommer hvordan området kan bevare verdien for evt hotellgjester og byens befolkning. Det er særlig viktig at nettet av stier og friområder blir ivaretatt for fremtiden og også under anleggstiden.

 

 

For Grønt Forum 

 

Kaja Langvik-Hansen                        Astrid Marie Holand

 

Kontaktperson:

Kaja Langvik-Hansen, Naturvernforbundet i Salten

salten@naturvernforbundet.no/kajalangvikhansen@gmail.com

tlf 95049679

 

Vedlegg 1 :Skisse for nye trafikknutepunkt

Vedlegg 2 :Presentasjon i forkant av formannskapsmøte 22.06.17