Du er her:

  • Nordland
  • Nyheter
  • REVIDERING AREALPLAN BODØ KOMMUNE 2013 – 2026. SAK 2013/7303
illustrasjon

Oppdrettsanlegg, oppdrett. Foto: Per-Erik Schulze

høringsinnspill fra En frisk Skjerstadfjord

REVIDERING AREALPLAN BODØ KOMMUNE 2013 – 2026. SAK 2013/7303

Kunnskapsgrunnlaget for planen blir meget mangelfullt og på en del områder direkte feil! Kunnskapsgrunnlaget må oppdateres, korrigeres og forbedres!

Med bakgrunn i henvisninger og senere Referanser, gir vi herved følgende innspill til planens arealdel, spesielt med tanke på Skjerstadfjorden:

 

Kunnskapsbasert regional plan og økosystembasert forvaltning

Samordnet uttalelse

I 2009 tok gruppa ”En frisk Skjerstadfjord” initiativet til:

”Samordnet uttalelse om forvaltningen av Skjerstadfjorden”.

I uttalelsen ble det spesielt fokusert på ”Føre var - prinsipp/forskning” og ”Felles kystsoneplan og kunnskapsbasert forvaltning”.                                                                                           

Uttalelsen ble støttet av 40 lag, foreninger, politiske partier og enkeltpersoner.

Kommunal og Fylkeskommunal støtte

Bodø kommune og Nordland Fylkeskommune har støttet opp om innholdet i den samordnede uttalelsen ved å ta initiativ til, og finansiere forskning og arbeid for en felles forvaltningsplan for Skjerstadfjorden. Nordland Fylkeskommune har bevilget 565 000 kr til forskning og kunnskapsinnhenting under forutsetning av at det utarbeides en regional plan for Skjerstadfjorden. *Bodø kommune anmodes på det sterkeste om å bruke planprosessen til å trekke Fauske og Saltdal kommuner inn i saken igjen.

Arealplan – forslag

I Planbeskrivelsen, pkt 1.3.1.3, heter det at ”blå” områder fra 2009 – planen videreføres.

§ 8 i Naturmangfoldloven og de godkjente Malawi-prinsippene fastslår at forvaltningen bl.a. skal foregå på basis av til enhver tid tilgjengelig kunnskap.

Med bakgrunn i all den nye informasjon/kunnskap i angitte dokumenter og Referanser, som ikke synes å komme til anvendelse, er det derfor åpenbart at:

*Kunnskapsgrunnlaget for planen blir meget mangelfullt og på en del områder direkte feil!

Kunnskapsgrunnlaget må oppdateres, korrigeres og forbedres!

Mange av de avsatte sjø-/strandsonearealene i planen er flerbruksområder med mulighet for akvakultur. Slik ”tilrettelegging” er konfliktskapende da det i praksis ofte er ”den sterkestes rett” som gjelder. Arealene er slik sett å betrakte som ”uregulerte”.  Erfaring viser at ved godkjenning av akvakultur, vil de andre interessegruppene ekskluderes fordi arealene i praksis blir ubrukelige for annet enn akvakultur.

*Det må derfor avsettes bare ”rene” akvakulturområder- A.

*Andre gruppers interesseområder må tas mer hensyn til i forvaltning og planprosess!

Det er videre avsatt områder ”…25 meter under vannoverflata og ned til havbunnen kan nyttes til fortøyninger for akvakulturanlegg”. Dette er en helt uakseptabel måte å utvide oppdrettsarealene på. Dette båndlegger bl.a. store gyte-, oppvekst- og fiskeområder til akvakultur da det for eksempel umuliggjør tradisjonelt fiske med nedsenket redskap i disse områdene. Som eksempel vises til dokument D, områder NFFFA19 Naurstad, A – 25 og AFF20 Kvalnesbukta i Skjerstadfjorden, der hele fjorden blir ”blokkert på tvers”.

*Fortøyningsområder må innlemmes i de ”rene” akvakulturområdene - A.

Tar vi for oss dokumentene C, D og E ovenfor og sammenholder disse sammen med B og info i

Referanser, ser vi at samsvaret er mangelfullt og har et enormt sprik. Flere forhold er direkte motstridende og virker ødeleggende for hverandre.

Dokument C  ”..viser registrerte gyte- og låssettingsplasser.

*Disse skal tas hensyn til ved behandling av konsesjonssøknader for akvakultur.”

Det er bra, men det mangler mange viktige opplysninger for å kunne se helheten i systemet.

Planen /temakart gir mangelfulle opplysninger om bl.a.:

Hele kommunens brukte sjøarealer.

Gyte-, oppvekstområder og låssettingsplasser for fisk og reker.

Fiskeplasser for ulike arter

Viktige korall- og ”sjytre”-områder

Ankringsplasser

Ulike fiskearters vandringsveier.

*Alle disse opplysningene må registreres og tas til etterretning i det videre forvaltningsarbeidet.

 

Lokalitetene

I dokument D, 2009 – planen, båndlegger lokalitetene store arealer til akvakultur. I flere av områdene er det av ulike årsaker ikke næringsaktivitet/akvakultur i dag.

Noen områder vil også, dersom de ”fylles opp” med oppdrettslokaliteter, få en direkte negativ innvirkning på bl.a. Saltstraumen marine verneområde og Ljønesøya Naturreservat.

 

Område 22 Utvik, Breivik (AFF)

Område 21 Ervika (AFF)

1.Disse lokalitetene ligger i kartlagte gyteområder og det kan derfor ikke etableres matfisk -produksjon der. (Se Referanser nr. 5 og 9)

2.Viser også til pkt.2 i fellesuttalelse fra Salten Aqua AS og  Fjordfiskerne  fra 27.05.2010

 

Område 20 Kvalnesbukta (AFF)

1.Den 20.03.2012 fikk Salten Stamfisk AS konsesjon for stamfiskproduksjon. Det er nå gått to år og lokaliteten er ikke tatt i bruk. Tillatelsen kan nå trekkes tilbake jfr. Akvakulturloven

§ 9 pkt. d og lokaliteten tas ut av planen.

2.I tillegg til innholdet i pkt.2 og 5 for Naurstad, viser vi til vår klage av den 04.05.2012 på vedtaket om tillatelse til produksjon av stamfisk. En klage vi aldri fikk noen tilbakemeldinger på. (Klagen vedlegges)      

 

Område 19 Naurstad (NFFFA)

1.Lokaliteten er ca. 20 km2. På dette området kan en og samme oppdretter enkelt plassere flere anlegg uten å ta spesielle hensyn til avstandskrav da det er mulig med en samproduksjon. Det vil være enkelt å få tillatelse til et uvanlig høyt MTB for dette store området

2.Området legger beslag på hevdvunne områder for fiskeri.

3.Området har felles grense mot Saltstraumen marine verneområde

med en hovedstrømretning fra oppdrettsområdet inn i Saltstraumen.

4.Sjøørreten har sin vandringsvei på strekningen fra Godøy til Mjønes. Her er et av fjordens beste område for sjøørretfiske. Sjøørreten er spesielt sårbar for lakselus. Fordelen med høy ferskvannsinnblanding lenger inne i fjorden gjelder ikke her.

5.Store mengder skrei, kysttorsk /fjordtorsk er hver vinter i Skjerstadfjorden for å gyte. (Genetiske studier av torsk i Skjerstadfjorden, 2012)

6.Oppdrettsanlegg i og i nærheten av gyteområder gir negativ påvirkning for gyteområdene.

(Se Referanse nr. 5)

 

Skreien og kysttorskens vandringsvei inn til gyteområdene i Skjerstadfjorden går rett gjennom dette store oppdrettsområdet.

Med forskernes spørsmålsstilling og pågående forskning, er det i strid med Naturmangfoldloven å etablere oppdrett i området!

 

Ved etablering av Saltstraumen marine verneområde og spørsmål om fiske og oppdrett i Saltstraumen-området og tilgrensende fjordsystemer, kommer det fram at Fylkesmannen ikke har gjort noen vurdering av innvirkning på verneområdet fra oppdrett i Skjerstadfjorden, men tar med seg innspillet videre i planen.

Det sies at det store verneverdige mangfoldet skapes ved at reint næringsrikt vann fra havet ”kvernes” inn gjennom Saltstraumen. Denne effekten må ikke reverseres når Skjerstadfjorden sender ”brukt, forurenset vann” mot havet igjen.

* Vi ser det derfor helt naturlig at alle områdene avsatt for akvakultur, som er ”uvirksomme” i dag, tas ut av planen nå. Forholdene bør på bakgrunn av ny kunnskap tas opp i forbindelse med en felles kystsoneplan for Skjerstadfjorden.

 

Forvaltningen vil ut fra det relativt spinkle kunnskapsgrunnlaget som synes å foreligge i planarbeidet, kunne fortone seg lite seriøs og lite logisk og troverdig, dersom ovenstående stjernepunkter utelates i videre plan- og forvaltningsarbeid!

Så lenge arealene ligger åpne, kan akvakultur-næringen etablere seg her uten at kommunen har noen som helst innflytelse.

 Alt arbeid og innsats Bodø kommune har lagt ned i å styrke det faglige kunnskapsgrunnlaget for sin arealplanlegging i sjø og bidra til en felles bærekraftig forvaltning av sjøarealene i Skjerstadfjorden, kan være bortkastet.

 

 

Med hilsen

 

 ”En frisk Skjerstadfjord”              Naturvernforbundet i  Nordland              ”Fiskerne i Skjerstadfjorden”

Rolv Sigurdsen                                    Erling Solvang                                                        Erling Johansen

Artikkelen ble sist oppdatert: 27.03.2014