{"id":319,"date":"2015-10-20T20:43:33","date_gmt":"2015-10-20T18:43:33","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/"},"modified":"2015-10-20T20:43:33","modified_gmt":"2015-10-20T18:43:33","slug":"horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringsuttalelse 8 oms\u00f8kte sm\u00e5kraftverk i Rana kommune, Nordland fylke"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

H\u00f8ringsuttalelse 8 oms\u00f8kte sm\u00e5kraftverk i Rana kommune, Nordland fylke<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

h\u00f8ringsuttalelsene p\u00e5 konsesjons\u00f8knadene i den s\u00e5kalte \u00abRanapakken\u00bb Av \u00e5tte s\u00f8knader ble fem gitt konsesjon. Disse var : Blakk\u00e5ga, Bordved\u00e5ga, Nedre Leir\u00e5ga, R\u00f8vass\u00e5ga og S\u00f8lvbekken. S\u00f8knadene for Gubbelt\u00e5ga, Leirdalselva og Raudsandaksla fikk avslag. Vi har p\u00e5klaget de innvilgede konsesjoner: <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t

\"\"<\/figure>\n\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
By Terje Cruickshank<\/span><\/div>\n\t\t\t20.10.2015 20:43<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

Viser til h\u00f8ringsbrev fra NVE datert 28. februar 2014 om flere s\u00f8kere – S\u00f8knad om tillatelse til \u00e5 bygge 8 sm\u00e5kraftverk i Rana kommune, Nordland fylke.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

S\u00f8knadspakken omfatter f\u00f8lgende utbyggingsprosjekter:<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Heinberg\u00e5ga kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

\u2022         Farmann\u00e5ga kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

\u2022         Rausandaksla kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

\u2022         R\u00f8vass\u00e5ga kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

\u2022         Nedre Leir\u00e5ga kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

\u2022         Leirdalselva kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

\u2022         Bordved\u00e5ga kraftverk       <\/a> <\/p>\n\n\n\n

\u2022         Blakk\u00e5ga kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

Innledning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Rana kommune har ofret mye av sin vassdragsnatur til kraftform\u00e5l gjennom omfattende regulering av de st\u00f8rste innsj\u00f8ene, overf\u00f8ringer og utbygging i et av fylkets st\u00f8rste vassdrag. Vassdragsreguleringer er f\u00f8lgelig en av de viktigste p\u00e5virkningsfaktorene p\u00e5 naturmilj\u00f8et.<\/p>\n\n\n\n

De gamle kraftverkene ble bygd i en tid da det var et reelt kraftbehov til industrien mens hensynet til natur og milj\u00f8 i liten grad ble ivaretatt.<\/p>\n\n\n\n

I Rana kommune produseres det n\u00e5 vel 2600 GWh \u00e5rlig. Som det g\u00e5r fram av konsesjonss\u00f8knadene gir de oms\u00f8kte kraftverkene en sv\u00e6rt liten prosentvis \u00f8kning av kraftproduksjonen i kommunen. Men de gir en stor og uakseptabel reduksjon i kvaliteten av naturopplevelser som er lett tilgjengelige for befolkningen. Bygging av nye overf\u00f8ringslinjer er d\u00e5rlig energi\u00f8konomi med et krafttap i linjenettet p\u00e5 ca. 15 \u2013 20 %. I tillegg vil evt. utbygging av nye kraftlinjer p\u00e5f\u00f8re befolkningen \u00f8kte utgifter i nettleie.<\/p>\n\n\n\n

Det foreligger noe dokumentasjon som p\u00e5viser betydelige negative konsekvenser og ulemper utbyggingene og reguleringene har hatt for natur, landskap og friluftsliv. Omfanget  og konsekvenser av natur- og landskapsverdier som har blitt redusert eller g\u00e5tt tapt som f\u00f8lge av inngrep i vassdragsnaturen er i liten grad dokumentert. I tillegg er det manglende dokumentasjon og oversikt over konsekvensene av andre naturinngrep, (f.eks. gruvedrift) i kommunen og regionen. Denne usikkerheten og mangel p\u00e5 dokumentasjon som foreligger, b\u00f8r derfor f\u00f8re til en strengere praksis som i st\u00f8rre grad bruker f\u00f8re-var-prinsippet ved behandling av s\u00f8knader om bygging av nye kraftverk. Det er videre viktig at alle sekund\u00e6rinngrep ogs\u00e5 ses i sammenheng, og ikke bare den aktuelle strekning med redusert vannf\u00f8ring. Dersom alle 8 prosjekter skulle realiseres vil det bli et betraktelig \u00f8kt nettverk av linjetraseer og anleggsveier i en kommune som m\u00e5 sies \u00e5 ha p\u00e5f\u00f8rt sin andel av dette fra f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Dagens system med begrensede konsekvensutredninger der naturmangfoldloven og vanndirektivet tillegges liten vekt bidrar til ytterligere marginalisering av viktige naturverdier. FNF Nordland vil i den sammenheng vise til Milj\u00f8direktoratet og Riksantikvaren som har advart mot at de tematiske konfliktvurderingene og nasjonale milj\u00f8m\u00e5lene overkj\u00f8res. Dersom vi skal oppfylle v\u00e5re forpliktelser om \u00e5 ta vare p\u00e5 vassdragsnaturen, landskapsverdiene, inngrepsfri natur og biologisk mangfold, s\u00e5 m\u00e5 nye planlagte inngrep ses tilstrekkelig i sammenheng med eksisterende inngrep, fremtidige og planlagte utbygginger og vedtak m\u00e5 fattes p\u00e5 et godt kunnskapsgrunnlag.<\/p>\n\n\n\n

De \u00e5tte s\u00f8knadene om sm\u00e5kraftverk i Rana som n\u00e5 behandles samlet, er en del av NVEs nye rutiner for en raskere saksbehandling med den hensikten er \u00e5 f\u00e5 vurdert flest mulig s\u00f8knader i tide for \u00e5 komme i betraktning i el-sertifikatordningen. M\u00e5let er at k\u00f8en av sm\u00e5krafts\u00f8knader skal v\u00e6re avviklet innen 2017.<\/p>\n\n\n\n

NVE begrunner pakkesaksbehandlingen med at det vil gi et godt grunnlag for vurdering av den samlete milj\u00f8belastningen. Dette er igjen i tr\u00e5d med naturmangfoldloven som stiller krav om at offentlige beslutninger som ber\u00f8rer naturmangfoldet skal bygge p\u00e5 vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Loven presiserer at nye inngrep ikke kan tillates uten at p\u00e5virkninger fra tidligere utbygginger og naturinngrep ogs\u00e5 vurderes. Tap, forringelse og fragmentering av leveomr\u00e5der (habitat- eller arealbruks\u00acendring) er den st\u00f8rste trussel mot biologisk mangfold, og energisektoren st\u00e5r for det st\u00f8rste bortfallet av inngrepsfri natur i Norge som f\u00f8lge av en bit-for-bit utbygging. Derfor er det viktig at det legges opp til en kunnskapsbasert forvaltning og at alle inngrep ses i sammenheng.<\/p>\n\n\n\n

For ingen av de \u00e5tte sm\u00e5kraftverkene som er ute til h\u00f8ring foreligger det utredninger p\u00e5 samla belastning, det er kun gjort noen vurderinger. Erfaringer fra tidligere \u201dpakkebehandlinger\u201d viser ogs\u00e5 at NVE heller ikke er villig til \u00e5 legge til rette for dette slik naturmangfoldloven forutsetter. NVE har p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra FNF Nordland avvist krav om utredning av samlet belastning ved \u201dpakkebehandlingene\u201d av sm\u00e5krafts\u00f8knader og kun henvist til sine hjemmesider og NVE Atlas. FNF Nordland holder likevel fast ved at NVE som planmyndighet har plikt til \u00e5 legge tilrette for vurderinger i forhold til samlet belastning med oversikt over prioriterte arter og utvalgte naturtyper, eller omr\u00e5der med store landskapsverdier, verdifulle naturtyper og \u00f8kosystemer (naturmangfoldloven \u00a7 4 og 5) som er g\u00e5tt tapt eller blitt marginalisert i vassdragsnaturen som f\u00f8lge av tidligere utbygginger og naturinngrep i kommunen og regionen.<\/p>\n\n\n\n

Det legges opp til at h\u00f8ringspartene har et selvstendig ansvar for vurdering av den samlete belastningen, men uten en oversikt over konsekvensene av tidligere kraftutbygginger og mangelfulle utredninger er det utfordrende oppgave b\u00e5de for kraftutbyggere og h\u00f8ringspartene. Naturmangfoldloven er slik \u00e5 forst\u00e5 at n\u00e5r store verdier allerede er g\u00e5tt tapt, \u00f8ker betydningen av restverdiene og er desto viktigere \u00e5 bevare.<\/p>\n\n\n\n

De \u00e5tte prosjektene er en del av el-sertifikatordningen, hvor Norge og Sverige er sammen om for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av fornybar kraft med 26,4 TWh til 2020, jf. fornybardirektivet.<\/p>\n\n\n\n

Vedtak om el-sertifikater (at str\u00f8mkundene finansierer ordningen over str\u00f8mregningen) og fornybardirektivet legger et press p\u00e5 tempo og kvalitet i behandlingen.<\/p>\n\n\n\n

I dag er situasjonen den at det produseres langt mer kraft enn ettersp\u00f8rselen. Dette bekreftes gjennom sektoranalysen av fornybar energi i Nord-Norge som N\u00e6ringsdepartementet har utarbeidet, som viser at den st\u00f8rste flaskehalsen for fornybarsatsinga i Nord-Norge er manglende ettersp\u00f8rsel etter fornybar energi.<\/p>\n\n\n\n

Nordland har et kraftoverskudd p\u00e5 vel 40 prosent allerede f\u00f8r de mange subsidierte konsesjoner er realisert og NVE og OED har allerede innvilget konsesjoner som overoppfyller kravene i Fornybardirektivet p\u00e5 24,6 TWh sammen med Sverige.<\/p>\n\n\n\n

Flaskehalser og kapasitetsbegrensninger i overf\u00f8ringsnettet skulle tilsi at det ikke er behov for de mange sm\u00e5kraftverk som bygges og planlegges i regionen. Et enda st\u00f8rre kraftoverskudd kan resultere i at prisene p\u00e5 energi faller og interessen for sparing og energifrigj\u00f8ring stopper opp. Vi har derfor god tid til \u00e5 finne de minst konfliktfylte omr\u00e5der til fornybarsatsinga i fylket i forhold til natur, landskap, friluftsliv og folkehelse.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland har i samarbeid med Naturvernforbundet i Rana og omegn utarbeidet denne h\u00f8ringsuttalelsen og f\u00f8lgende innspill til hver av de \u00e5tte oms\u00f8kte sm\u00e5kraftverkene i Rana kommune:<\/p>\n\n\n\n

Farmann\u00e5ga kraftverk<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

Om prosjektet<\/p>\n\n\n\n

Farmann\u00e5ga kraftverk vil utnytte et fall p\u00e5 242 m i Farmann\u00e5ga mellom et inntak p\u00e5 245 moh og en kraftstasjon p\u00e5 3 moh. Det er ogs\u00e5 planlagt \u00e5 overf\u00f8re Dragelva til hovedinntaket i Farmann\u00e5ga. Fra inntaket er det planlagt en nedgravd r\u00f8rgate p\u00e5 2,1 km, med unntak av en bratt skrent (mellom kote 75 og 35). Fra eksisterende vei ved Saltvikodden er det planlagt ca. 180 m permanent vei til Farmann\u00e5ga kraftstasjon. Fra RV17 og frem mot inntaket er det planlagt permanent skogsbilvei langs r\u00f8rtraseen; til sammen ca. 1,7 km. Ved byggingen av overf\u00f8ringen av Dragelva vil det bli anlagt en midlertidig anleggsvei i r\u00f8rtraseen som vil fjernes etter ferdigstillelse. Middelvannf\u00f8ringen er 0,61 m3\/s, og det er s\u00f8kt om maksimal slukeevne i kraftverket p\u00e5 1,8 m3\/s.  Kraftverket vil ha en installert effekt p\u00e5 3,6 MW og \u00e5rlig middelproduksjon er beregnet til 10,6 GWh. S\u00f8ker planlegger \u00e5 slippe en minstevannf\u00f8ring p\u00e5 30 l\/s om sommeren og 0 l\/s om vinteren. Tiltakshaver er Sm\u00e5kraft AS.<\/p>\n\n\n\n

Vassdraget ligger i fjellomr\u00e5dene p\u00e5 nordsiden av Laupen vest i Rana kommune i Nordland. Farmann\u00e5ga er nord\u00f8stvendt p\u00e5 prosjektstrekningen og varierer mellom strie og moderate stryk og fosser. Elva f\u00f8lger en markert v-dal, som er brattere og dypere fra midtre del og nedover forbi hovedvegen. Denne avgrenses av et markert fosseparti, f\u00f8r den flater noe ut nedover mot utl\u00f8p i Aurelva og videre relativt rolig til utl\u00f8p i fjorden.<\/p>\n\n\n\n

Sweco Norge AS har har befart omr\u00e5det og gjennomf\u00f8rt unders\u00f8kelser og kunnskapsinnhenting og gjort f\u00f8lgende registreringer og konfliktvurderinger i forbindelse med prosjektet.<\/p>\n\n\n\n

Naturmilj\u00f8<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det ble samlet inn mose og lav fra flere lokaliteter med potensielt fuktighetskrevende arter ved Farmann\u00e5ga, fra bergflater og bakken n\u00e6r elvebredden og fra eldre lauv og bartr\u00e6r. I tillegg ble omr\u00e5det unders\u00f8kt i forbindelse med prosjektet \u201dBekkekl\u00f8fter 2009\u201d (H\u00f8itomt 2010), som er tatt med i verdivurderingen. Tre av de registrerte artene er oppf\u00f8rt p\u00e5 den norske r\u00f8dlista; hhv. lavene gubbeskjegg og huldrelav (begge n\u00e6rt truet- NT) og soppen gammelgransk\u00e5l (NT).<\/p>\n\n\n\n

Det er p\u00e5vist flere r\u00f8dlistede fuglearter n\u00e6r utl\u00f8pet av Aurelva, men ikke oppover langs<\/p>\n\n\n\n

Farmann\u00e5ga. Befaring og feltunders\u00f8kelse i Farmann\u00e5ga ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en tid av \u00e5ret som er d\u00e5rlig egnet for observasjon av fugl (5. september og 15. november). Prosjektstrekningen i Farmann\u00e5ga er et egnet sted for hekking av fossekall, men denne ble ikke observert. Den ble derimot observert i Innerelva. Den gamle granskogen i dalen oppover langs elva er dessuten et egnet hekkeomr\u00e5de for h\u00f8nsehauk. Luftlinjen v\u00e6re problematisk pga. av kollisjonsfare for fugl.<\/p>\n\n\n\n

Prosjektomr\u00e5det inng\u00e5r i forvaltningens yngleomr\u00e5der for jerv (EN \u2013 sterkt truet) og gaupe, og en kan forventes tidvis tilstedev\u00e6relse av begge artene i influensomr\u00e5det. Streifende brunbj\u00f8rn (EN) kan ogs\u00e5 forventes \u00e5 forekomme. Oter (VU) er observert i nedre del av vassdraget.<\/p>\n\n\n\n

Verdifulle naturtyper<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I influensomr\u00e5det er det enkelte \u00e5pne myrer som g\u00e5r inn under naturtypen \u201d\u00c5pen myrflate\u201d (NT).<\/p>\n\n\n\n

Bekkekl\u00f8ft og bergvegg (B-verdi)<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fra Stigauren og helt oppover til inntaket i Farmann\u00e5ga og Dragelva g\u00e5r elva vekselvis over bergflater i en bekkekl\u00f8ft med forholdsvis bratte skr\u00e5ninger opp fra elva kledd med gammel granskog. Det er enkelte spredte eldre lauvtre, men hovedsakelig krattvegetasjon. Gjennom \u201dBekkekl\u00f8ftprosjektet\u201d er det innsamlet lav og mose fra ulike steder langs Farmann\u00e5ga. Det ble p\u00e5vist mange lav og mosearter, deriblant to r\u00f8dlistede lav (gubbeskjegg og huldrelav) og en r\u00f8dlisteart av treboende sopp (gammelgransk\u00e5l) i den gamle granskogen langs kl\u00f8fta. Lokaliteten er gitt middels verdi.<\/p>\n\n\n\n

Gr\u00e5or-heggeskog (C-verdi)<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ved Aurelva og i nedre del av Farmann\u00e5ga mellom elva og dyrkamarka er det et omr\u00e5de med naturtypen gr\u00e5or-heggeskog med delvis flommarksskogutforming. Naturtypen er ikke truet vegetasjonstype. Det er noe innslag av bj\u00f8rk og hegg og typiske planter i feltsjiktet er mj\u00f8durt og bringeb\u00e6r. Det er flere bregner som inng\u00e5r; bl.a. skogburkne og strutseving. Det er ikke gjort funn av r\u00f8dlistearter og omr\u00e5det er vurdert \u00e5 v\u00e6re av liten verdi.<\/p>\n\n\n\n

Gammel barskog (B-verdi)<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Granskogen i Rana-distriktet er naturlig innvandret, relativt ung og tilh\u00f8rer fjerdegenerasjon,<\/p>\n\n\n\n

dvs. innvandret for ca. 600 \u00e5r siden. Noe er plantet inn p\u00e5 1950-60-tallet, og noe supplert som f\u00f8lge av hogst. Det er granskog langs begge sider av Farmann\u00e5ga, sett bort fra omr\u00e5dene som er uthogd. Ovenfor inntakene dominerer bj\u00f8rk i tresjiktet. Lokaliteten verdisettes til middels.<\/p>\n\n\n\n

Prosjektet ber\u00f8rer ogs\u00e5 naturtypen \u201delvel\u00f8p\u201d, som er r\u00f8dlistet som n\u00e6r truet (NT) i den nye r\u00f8dlista for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011).<\/p>\n\n\n\n

Fugl<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Befaring og feltunders\u00f8kelse i Farmann\u00e5ga ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en tid av \u00e5ret som er d\u00e5rlig egnet for observasjon av fugl (5. september og 15. november).<\/p>\n\n\n\n

Prosjektstrekningen i Farmann\u00e5ga er et egnet sted for hekking av fossekall. Den gamle granskogen i dalen oppover langs elva er et egnet hekkeomr\u00e5de for h\u00f8nsehauk. De mest attraktive omr\u00e5dene for fugl er ved utl\u00f8p i fjorden og i tilknytning til gr\u00e5or-heggeskogen i nedre del av vassdraget.<\/p>\n\n\n\n

Fisk og ferskvannsorganismer<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fra utl\u00f8pet i Sjonfjorden er det potensial for oppvandring av anadrom fisk i Aurelva opp til saml\u00f8pene med Farmann\u00e5ga og Innerelva. Det er sjelden oppvandring av laks og sporadisk oppvandring av sj\u00f8\u00f8rret, men vassdraget blir ikke vurdert \u00e5 ha en egen selvreproduserende bestand av verken laks eller sj\u00f8\u00f8rret (DN, lakseregisteret). Det er et par fine gyteomr\u00e5der for sj\u00f8\u00f8rret p\u00e5 den nedre strekningen av Farmann\u00e5ga. Det er ogs\u00e5 et par st\u00f8rre kulper som b\u00f8r kunne v\u00e6re egnede oppholdssteder for st\u00f8rre fisk.<\/p>\n\n\n\n

Oppstr\u00f8ms fossen som ligger ca. 200 meter oppstr\u00f8ms saml\u00f8pet mellom Farmann\u00e5ga og Innerelva er det en liten bestand av stasjon\u00e6r elvelevende \u00f8rret. Det er ingen kjente forekomster av r\u00f8dlistede ferskvannsarter i Farmann\u00e5ga. Vassdraget anses ikke som viktig gyte- og oppvekstomr\u00e5de for anadrom laksefisk og har kun lokal verdi for fisk.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 vestsiden av Aurelva ligger et klekkeri for settefiskproduksjon som har elva som hovedferskvannskilde. Fra ca. 1993 og fram til og med 2010 ble anlegget brukt til produksjon av utsettingsmateriale (yngel) av sj\u00f8\u00f8rret av Ranastamme for utsetting i Ranaelva ovenfor den stengte laksetrappa i Reinforsen, og i sideelva Tverr\u00e5ga ovenfor den stengte fisketrappa i Revelforsen. Form\u00e5let med sj\u00f8\u00f8rretutsettingene (50 -200 000 yngel per \u00e5r) var \u00e5 bevare en sterk sj\u00f8\u00f8rretstamme i perioden med gyro-infeksjon og rotenonbehandling. Anlegget er ikke i drift per i dag (Roald Jan Sets\u00e5, pers. medd) og vannbehov ved en eventuell ny oppstart av anlegget er ukjent.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordlands vurdering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland henstiller om at det ikke gis konsesjon til Farmann\u00e5ga kraftverk med f\u00f8lgende begrunnelse:<\/p>\n\n\n\n

En eventuell realisering av Farmann\u00e5ga kraftverk vil bidra til en samlet belastning p\u00e5 bekkekl\u00f8ftlokaliteter i regionen. Fuktkrevende vegetasjon i den registrerte bekkekl\u00f8ften blir p\u00e5virket negativt og kan endre naturtypens karakter.<\/p>\n\n\n\n

Mindre vann i elva pga av evt vannkraftutbygging vil gj\u00f8re flommene mindre og true flommarkskogen. I tillegg vil det bli hogst av en del verdifull eldre granskog, samt p\u00e5virke r\u00f8dlistearter. Potensialet for \u00e5 finne flere r\u00f8dlistede arter i prosjektomr\u00e5det er ogs\u00e5 til stede.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland mener videre det oms\u00f8kte tiltaket vil medf\u00f8re mye hogst og arealbeslag gjennom inntakene, adkomstveiene, nettilknytning og kraftstasjonen. Utbyggingen forutsetter permanent veibygging (med n\u00f8dvendig ryddebelte) fram til kraftstasjonen og til inntaket i Farmann\u00e5ga. Utover dette kommer nettilknytning, n\u00f8dvendig bygg og installasjoner. I tillegg planlegges en ca. 45 m strekning av vannveien med r\u00f8r i dagen.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland er negative til tiltak som vil gi vassdrag redusert verdi for anadrom fisk, samt v\u00e6re til hinder for klekkeriet p\u00e5 vestsiden av Aurelva og dets for vann.<\/p>\n\n\n\n

Rausandaksla kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

Om prosjektet<\/p>\n\n\n\n

Rausandaksla kraftverk vil utnytte et fall p\u00e5 145 meter i Ravn\u00e5ga\/Stillelva mellom et inntak p\u00e5 kote 355 og en kraftstasjon p\u00e5 kote 215. Vannveien er planlagt med om lag 1150 meter nedgravd r\u00f8rgate og 700 meter tunnel. Det planlegges \u00e5 ruste opp 2 km eksisterende skogsvei fra g\u00e5rdene p\u00e5 Rausandaksla til kraftstasjonen. Videre planlegges en midlertidig anleggsvei i r\u00f8rtraseen som fjernes etter ferdigstillelse. Middelvannf\u00f8ringen er 2,16 m3\/s, og det s\u00f8kes om maksimal slukeevne i kraftverket p\u00e5 5,41 m3\/s.  Kraftverket vil ha en installert effekt p\u00e5 5,5 MW og \u00e5rlig middelproduksjon er beregnet til 14,5 GWh. S\u00f8ker planlegger \u00e5 slippe en minstevannf\u00f8ring p\u00e5 207 l\/s om sommeren og 78 l\/s om vinteren.  Tiltakshaver er Sm\u00e5kraft AS.<\/p>\n\n\n\n

Ravn\u00e5ga tilh\u00f8rer Ranelvvassdraget som er et nasjonalt laksevassdrag. Det er et allerede etablert kraftverk, Ravn\u00e5ga kraftverk, nedstr\u00f8ms for det oms\u00f8kte kraftverket. Ravn\u00e5ga renner i dype kl\u00f8fter og har bratte fossefall. En del av den ber\u00f8rte elvestrekningen benevnes Stillelva som lager meandersvinger i landskapet. Tiltaket vil medf\u00f8re redusert vannf\u00f8ring p\u00e5 en elvestrekning p\u00e5 2 kilometer.<\/p>\n\n\n\n

Naturmilj\u00f8<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tre prioriterte naturtyper ligger i influensomr\u00e5det for prosjektet. Disse er:<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Fossespr\u00f8ytsoner i Forsliforsene (\u00f8vre og nedre) med B-verdi (viktig)<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Naturbeitemark p\u00e5 begge sider av ber\u00f8rt elvestrekning B-verdi, viktig. Naturbeitemarka hadde tidligere A-verdi, sv\u00e6rt viktig. Det er sjeldne sopparter i omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Kalkbj\u00f8rkeskog \u00f8st for Forslifossene med B-verdi, viktig.<\/p>\n\n\n\n

Planlagt vei fram til kraftstasjonen gir den st\u00f8rste negative p\u00e5virkningen p\u00e5 biologisk mangfold og terrestrisk milj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

Influensomr\u00e5det er vurdert til middels verdi for naturtyper og terrestrisk biologisk mangfold. For karplanter og kryptogamer vurderes influensomr\u00e5det \u00e5 v\u00e6re av middels til stor verdi. Naturbeitemark st\u00e5r i fare for \u00e5 g\u00e5 tapt som f\u00f8lge av nedgraving av r\u00f8r. P\u00e5virkningen fra vannveien forventes \u00e5 bli liten til negativ. P\u00e5virkning av inngrep fra veibygging og nedgraving av jordkabel i myrterreng forventes liten negativ. Endret vannf\u00f8ring, lavere luftfuktighet og p\u00e5virkning av fuktighetskrevende flora vil f\u00f8re til middels negativ p\u00e5virkning.<\/p>\n\n\n\n

Fugl og pattedyr<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jaktfalk (R\u00f8dlistet art kategori NT \u2013 N\u00e6r truet). Fossekall (registrert p\u00e5 Bern liste 2), som er avhengig av insekt og er vanntilknyttet. Gaupe og jerv (R\u00f8dlistede arter kategori EN \u2013 sterkt truet). Det er hekkende konge\u00f8rn. Viktig beiteomr\u00e5de for elg, samt elgvald. Influensomr\u00e5det vurderes fra liten til middels verdi for fugl og pattedyr. P\u00e5virkningen p\u00e5 terrestrisk biologisk mangfold vurderes samlet til middels negativ.<\/p>\n\n\n\n

Akvatisk milj\u00f8<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er sannsynligvis ferskvanns\u00f8rret i elvene. Influensomr\u00e5det vurderes til liten verdi for akvatisk milj\u00f8, med middels godt datagrunnlag da det ikke er gjort egne unders\u00f8kelser av ferskvannsinvertebrater og fisk. Redusert vannf\u00f8ring vil p\u00e5virke ferskvannsfaunaen negativt Forskyvning av arter kan skje, artsdiversiteten kan opprettholdes, men produksjonen lavere. Det anses at det vil bli liten til negativ p\u00e5virkning p\u00e5 akvatisk milj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

Minstevannsf\u00f8ring og opprydding og revegetering etter endt anleggsarbeid er foresl\u00e5tt som avb\u00f8tende tiltak.<\/p>\n\n\n\n

Friluftsliv<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Brukerinteressene i omr\u00e5det er hovedsakelig friluftsliv. Influensomr\u00e5det for det planlagte kraftverket er forholdsvis lett tilgjengelig, og leder inn mot storsl\u00e5tt natur i<\/p>\n\n\n\n

Svartisenomr\u00e5det, men er i f\u00f8lge kommunen ikke spesielt mye til friluftsliv.<\/p>\n\n\n\n

Det g\u00e5r veg helt til Raudsandaksla, og derfra g\u00e5r det markert sti i terrenget helt opp til der landskapet flater ut rett vest for Storfjellet. \u00d8verste del av vannveien og inntaket vil bli synlig fra stien. Brus fra elva kan h\u00f8res godt flere steder, og det er lett \u00e5 komme seg ned til elva ved begge Forsliforsene. Det vil bli mindre fossebrus fra elva enn i dagens situasjon. Opplevelsesverdien knyttet til fossene p\u00e5 prosjektstrekningen vil bli betydelig mindre.<\/p>\n\n\n\n

Raudsandaksla ligger like ved grensen til Saltfjellet\/Svartisen nasjonalpark, og er en av innfallsportene til nasjonalparken hvor det meste av friluftslivsaktiviteten foreg\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Det er ikke merket av turer i omr\u00e5det p\u00e5 Turistforeningens planleggingskart for fotturer. Stien inn i nasjonalparken fra s\u00f8r starter ved Store Raudvatnet.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordlands vurdering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

1.         Vi ser med stor skepsis p\u00e5 at et kraftverk skal bygges tett opp til Svartisen\/Saltfjellet nasjonalpark, der ytterkanten av influensomr\u00e5det og n\u00e6romr\u00e5det mellom influensomr\u00e5det og nasjonalparken er lite kartlagt med hensyn p\u00e5 flora og fauna. Bygging vil medf\u00f8re ytterligere bortfall av INON (Inngrepsfrie naturomr\u00e5der). Nedstr\u00f8ms for kraftverket er det allerede et kraftverk under utbygging. Det er flere utbygde \u2013 og flere planer om kraftverk i n\u00e6rheten. Nabovassdraget Glomfjordvassdraget er totalfredet. Ett lite kraftverk \u00f8delegger kanskje en liten andel INON, men samlet sett vil mange sm\u00e5kraftverk beslaglegge store omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

2.         Det er tatt for lite hensyn til flora og fauna som i dag eksisterer i selve influensomr\u00e5det til kraftverket. Det er r\u00f8dlistede arter i omr\u00e5det. Det er hekkende fossekall i omr\u00e5det av elva der kraftverket planlegges bygd. Konsekvensutredningen har v\u00e6rt mangelfull mhp virvell\u00f8se dyr, bl.a. insekt, som fossekallen livn\u00e6rer seg p\u00e5. Det er hekkende konge\u00f8rn i n\u00e6romr\u00e5det og det er observert jaktfalk.  Fugler vil bli forstyrret s\u00e6rlig i anleggsfasen som vil vare opp til 2 \u00e5r. Myromr\u00e5der vil t\u00f8rke inn som f\u00f8lge av drenering av vei- og r\u00f8rtrase\u00e9r, samt negraving av jordkabel, og viktige plante-, sopp- og lavarter vil p\u00e5virkes av det.  Det er et s\u00e5rbar kalkrikt omr\u00e5de med planter typisk for slik naturtype. Naturbeitemarka som omfatter hele byggeomr\u00e5det var tidligere klassifisert som A \u2013 sv\u00e6rt viktig, og ble ved forrige konsekvensutredning \u00abnedklassifisert\u00bb til B \u2013 viktig, pga gjengroing. Vi er ikke enige i denne nedklassifiseringa. Det er fortsatt sau som beiter i omr\u00e5det. Forslag til avb\u00f8tende tiltak som opprydding og revegetering etter anleggsarbeid er en selvf\u00f8lge. Minstevannsf\u00f8ringen vil bli s\u00e5 liten at mye elvesubstrat, samt tapte fossesprutsoner vil gi negative konsekvenser for gyting, samt betydelig p\u00e5virkning av fuktighetskrevende flora.<\/p>\n\n\n\n

3.         For de som benytter turstien og omr\u00e5det som et yndet utfartsomr\u00e5de mot nasjonalparken, vil kraftverket med tomt som planlegges bygd ved ei bru over elva, demning ved planlagt inntak, samt brei hogstgate langs nedgravd og utsprengt vannvei virke skjemmende og forringe naturopplevelsen i omr\u00e5det som ellers har liten menneskelig p\u00e5virkning.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Med dette henstilles det om at det ikke gis konsesjon til Raudsandaksla kraftverk.<\/p>\n\n\n\n

Blakk\u00e5ga kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

Om prosjektet<\/p>\n\n\n\n

Blakk\u00e5ga kraftverk vil utnytte et fall p\u00e5 44 meter mellom et inntak p\u00e5 kote 95 og kraftstasjon p\u00e5 kote 51. Fra inntaket er det planlagt en tunnel ned til kraftstasjonen som vil ligge p\u00e5 \u00f8stsiden av Blakk\u00e5ga. Det planlegges en permanent vei til kraftstasjonen som vil g\u00e5 langs \u00f8stsiden av Blakk\u00e5ga fra FV354. Middelvannf\u00f8ringen er 13,4 m3\/s, og det s\u00f8kes om maksimal slukeevne i kraftverket p\u00e5 27 m3\/s. Kraftverket vil ha en installert effekt p\u00e5 9.9 MW og \u00e5rlig middelproduksjon er beregnet til 28 GWh. S\u00f8ker planlegger \u00e5 slippe en minstevannf\u00f8ring p\u00e5 3,1 m3\/s om sommeren og 0,2 m3\/s om vinteren. Tiltakshaver er HelgelandsKraft AS.<\/p>\n\n\n\n

Store variasjoner i vannf\u00f8ring med betydelig mengder om sommeren og lite om vinteren.<\/p>\n\n\n\n

Ca. 600 meter ny adkomstveg langs elva til inntaket. Vegen langs Blakk\u00e5ga opp til kraftstasjonen legges ned mot elva, og det hogges skog i en bredde p\u00e5 ca. 5 meter.<\/p>\n\n\n\n

Det g\u00e5r en tursti opp langs \u00f8stsiden av elva.<\/p>\n\n\n\n

Allerede p\u00e5virket gjennom at \u00f8vre deler av nedb\u00f8rfeltet er overf\u00f8rt nordvestover til Storglomvatnet. Vannf\u00f8ringen ved planlagt inntak er redusert med nesten 50 % i forhold til naturlig situasjon som f\u00f8lge av denne overf\u00f8ringen.<\/p>\n\n\n\n

Anlegging av inntak og kraftstasjon, samt permanent veg inn til kraftstasjonen, vil f\u00f8re til permanente arealbeslag. Vannveien vil g\u00e5 i fjell og vil derfor ikke medf\u00f8re direkte arealbeslag. Deponering av steinmassene fra tunneldrivingen vil st\u00e5 for det st\u00f8rste arealbeslaget.<\/p>\n\n\n\n

Naturmilj\u00f8<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den prioriterte naturtypen Bekkekl\u00f8ft og bergvegg (regional verdi) er p\u00e5vist. Kl\u00f8fta er ca. 120 m lang, og starter ca. 400 m nedstr\u00f8ms planlagt inntak. Biologene har ikke unders\u00f8kt bekkekl\u00f8ften og det anses \u00e5 v\u00e6re potensielt r\u00f8dlistete arter i den ber\u00f8rte strekningen med bekkekl\u00f8fta.<\/p>\n\n\n\n

Under befaring ble det funnet en rik forekomst av skjegglaven gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) p\u00e5 grantr\u00e6r langs elva nord for omr\u00e5det der kraftstasjonen er planlagt. Som indikerer gammel skog.<\/p>\n\n\n\n

Eksisterende kunnskapsgrunnlaget innen naturverdier vurderes som d\u00e5rlig. Kunnskapsstatus etter nye feltunders\u00f8kelser anses som middels, men innenfor ferskvannsfauna, fugl, pattedyr og invertebrater er fortsatt kunnskapen mangelfull.<\/p>\n\n\n\n

Ca. 800 m nord for den planlagte inntaksdammen, ligger Blakk\u00e5dalen naturreservat p\u00e5 3200 daa. Form\u00e5let med vernet er \u00e5 bevare et sv\u00e6rt verneverdig og spesielt barskogomr\u00e5de med delvis ekte urskog. Naturreservatet har spesiell vitenskapelig interesse.<\/p>\n\n\n\n

Rundt Blakk\u00e5gas saml\u00f8p med R\u00f8vass\u00e5ga og lenger ned Svartis\u00e5ga er det et sv\u00e6rt viktig deltaomr\u00e5de (Figur 9). Omr\u00e5det er spesielt verdifullt for fugl, og utgj\u00f8r raste-, yngle- og beiteomr\u00e5der for andefugl og trekk- og hekkelokaliteter for annen v\u00e5tmarksfugl (DN, naturbase). Naturtypen er avgrenset ca. 300 m s\u00f8r for planlagt kraftstasjon. Eksisterende vei, og planlagt atkomstvei til kraftstasjonen, ligger like \u00f8st for omr\u00e5det<\/p>\n\n\n\n

INON<\/strong><\/p>\n\n\n\n

En utbygging av Blakk\u00e5ga kraftverk kommer ikke i ber\u00f8ring med inngrepsfrie omr\u00e5der<\/p>\n\n\n\n

Friluftsliv<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Blakk\u00e5dalen er en av flere innfallsporter til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Ved Storr\u00f8dvassg\u00e5rdene er det mulig \u00e5 parkere, og herfra g\u00e5r det en sommermerket sti (DNT) over til Beiardalen. Stien g\u00e5r langs \u00f8stsiden av elva p\u00e5 prosjektstrekningen, og p\u00e5 den f\u00f8rste kilometeren av strekningen f\u00f8lger stien en skogsbilvei. Veien er stengt med bom like ved g\u00e5rdene. Dette er den eneste atkomsten til Blakk\u00e5dalen fra s\u00f8r. Ca. 12 km fra parkeringsplassen ligger Blakk\u00e5dalshytta som tilh\u00f8rer Rana turistforening.<\/p>\n\n\n\n

Innsyn til atkomstvei og kraftstasjonsomr\u00e5de vil bli skjermet av skog og terrengformasjoner. Massedeponiene p\u00e5 vestsiden av elva vil kunne bli delvis synlige fra stien, men massen tenkes lagt i eksisterende massetak. Denne vurderingen forutsetter at deponiene blir fors\u00f8kt tilpasset terrengformasjonene og revegetert slik at de ikke skiller seg nevneverdig ut fra omgivelsene.<\/p>\n\n\n\n

I anleggsfasen vil det bli en del aktivitet og st\u00f8y, noe som kan gj\u00f8re influensomr\u00e5det mindre attraktivt for friluftsliv. Anleggsarbeidet vil imidlertid ikke direkte ber\u00f8re den merkete stien.<\/p>\n\n\n\n

Inntaksdammen vil oppfattes som et fremmedelement i landskapet og vil p\u00e5virke opplevelseskvalitetene i n\u00e6romr\u00e5det. Skogen mellom stien og inntaket vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 begrense innsynet til omr\u00e5det, og vil derfor i liten grad p\u00e5virke opplevelseskvalitetene langs stien. I det s\u00e5rbare omr\u00e5det ved inntaket er det viktig at arealbruken minimeres i anleggsperioden.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordlands vurdering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland mener det er knyttet s\u00e5pass mange naturverdier til elva at konsesjon ikke b\u00f8r gis.<\/p>\n\n\n\n

At det ikke er gjennomf\u00f8rt biologiske unders\u00f8kelser i den ber\u00f8rte strekningen med naturtypen bekkekl\u00f8ft og bergvegg (regional verdi), som igjen har potensial for viktige naturverdier og r\u00f8dlistede lav og moser, er etter v\u00e5rt skj\u00f8nn en svakhet og dette m\u00e5 vektlegges i behandlingen av s\u00f8knaden.<\/p>\n\n\n\n

Sweco erkjenner at det er mangelfull kunnskap og vanskelig \u00e5 forutsi p\u00e5virkningen av redusert vannf\u00f8ring p\u00e5 fuktighetskrevende vegetasjon langs vannstrengen. Kunnskapsstatusen etter nye feltunders\u00f8kelser vurderes som middels, men innenfor ferskvannsfauna, fugl, pattedyr og invertebrater er fortsatt kunnskapen mangelfull.<\/p>\n\n\n\n

Funn av gubbeskjegg langs elva nord for omr\u00e5det der kraftstasjonen er planlagt indikerer ogs\u00e5 gammel skog. Gammel skog er viktig for bevaring av b\u00e5de biologisk mangfold og er viktig som karbonlager. Inngrep her m\u00e5 derfor ikke foretas.<\/p>\n\n\n\n

Ca. 800 m nord for den planlagte inntaksdammen, ligger Blakk\u00e5dalen naturreservat p\u00e5 3200 daa. Form\u00e5let med vernet er \u00e5 bevare et sv\u00e6rt verneverdig og spesielt barskogomr\u00e5de med delvis ekte urskog. Naturreservatet har spesiell vitenskapelig interesse. (Forsterker vel v\u00e5rt syn og indikerer kanskje en st\u00f8rre utbredelse av gammel granskog).<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland er videre kritisk til inngrep som kan redusere forekomster av viktige naturverdier og \u00f8ke belastningen p\u00e5 vassdragsnaturen i en kommune som er s\u00e5 preget av kraftutbygginger fra f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Bordved\u00e5ga kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

Om prosjektet<\/p>\n\n\n\n

Bordved\u00e5ga kraftverk vil utnytte et fall i Bordved\u00e5ga mellom kote 400 og 60 moh. En utbygging vil ber\u00f8re en elvestrekning p\u00e5 om lag 2,4 km som har utspring i Sn\u00f8fjellet og drenerer nord\u00f8stover mot innsj\u00f8en Aven i Glom\u00e5deltaet, ved innl\u00f8pet til Langvatnet. Fra inntaket vil vannveien g\u00e5 delvis i tunnel og delvis i nedsprengt r\u00f8rgate. Samlet lengde vil v\u00e6re ca. 1920 meter. Installert effekt vil bli 5,49 MW, og beregnet \u00e5rlig middelproduksjon er 15,5 GWh. Middelvannf\u00f8ringen er 0,766 m3\/s. Maksimal slukeevne vil v\u00e6re ca. 1,92 m3\/s. Det er lagt til grunn av det skal slippes en minstevannf\u00f8ring tilsvarende 21 l\/s hele \u00e5ret. Tiltakshaver er Statskog SF.<\/p>\n\n\n\n

For adkomst til stasjonen vil man bygge ny tilkomstvei p\u00e5 750 m fra lokal vei som g\u00e5r fram til<\/p>\n\n\n\n

Bordvedaven. Dam og inntak bygges med helikopter og uten adkomstvei.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 f\u00e5 kraften frem til eksisterende 22 kV kraftnett vil det bli gravd ned en 900 m lang 22 eller 33 kV jordkabel, langsmed tilkomstveien til n\u00e6rmeste tilknytningspunkt rett ved Bordvedaven.<\/p>\n\n\n\n

Inntaket er planlagt i et skrint fjellomr\u00e5de. Vegetasjonen i planomr\u00e5det framst\u00e5r som forholdsvis fattig. Det er ingen verdifulle naturtyper eller vegetasjonstyper i omr\u00e5det som blir ber\u00f8rt. Den eneste r\u00f8dlistede arten som ble funnet under befaring i omr\u00e5det var strandsnipe (NT).<\/p>\n\n\n\n

Den sv\u00e6rt viktige naturtypen deltaomr\u00e5de, inkluderer innsj\u00f8en Aven og den nederste delen av Bordved\u00e5gas utl\u00f8p. Utbyggingen vil ikke ber\u00f8re deltaomr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

Omr\u00e5det blir i dag hovedsakelig benyttet av grunneier til b\u00e6rplukking, landbruk og jakt, men omr\u00e5det er \u00e5pent for allmenn ferdsel. Bordved\u00e5ga er ikke fiskef\u00f8rende innenfor tiltaksomr\u00e5det.Utbygger mener at tiltaket ikke vil ha noen konsekvenser for brukerinteresser.<\/p>\n\n\n\n

INON<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dersom det oms\u00f8kte tiltaket realiseres vil det bli et bortfall av INON-sone 2 med 3,1 km2 og sone 1 med 2,5 km2.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordlands vurdering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland registrerer at utbygger vurderer tiltaket som lite konfliktfylt. FNF Nordland besitter ikke informasjon utover det som kommer frem gjennom konsekvensutredningen. Men vi er kritisk til flere vassdragsinngrep i Rana og inngrep i skrinte fjellomr\u00e5der der det potensielt vil v\u00e6re konflikter med s\u00e5rbar natur og landskapsopplevelsen.<\/p>\n\n\n\n

Som flere av de andre oms\u00f8kte prosjektene vil fossekall v\u00e6re en utsatt art. FNF Nordland mener derfor at den samlete belastningen p\u00e5 fossekallen i kommunen er stor. Derfor er det viktig at hensynet til dette blir ivaretatt i behandlingen av konsesjonss\u00f8knadene.<\/p>\n\n\n\n

Forstyrrelser knyttet til arealbeslag, anleggsarbeid og annen ferdsel\/aktivitet vil virke negativt inn p\u00e5 fugle- og dyrelivet, spesielt i n\u00e6romr\u00e5dene til Glom\u00e5deltaet landskapsvernomr\u00e5de m\/dyrelivsfredning. Yngleperioden er mest kritiske periode. Dersom tiltaket gis konsesjon er det sv\u00e6rt viktig at de foresl\u00e5tte avb\u00f8tende tiltak p\u00e5 alle omr\u00e5der f\u00f8lges opp, og at st\u00f8yniv\u00e5 og arealbeslag holdes p\u00e5 et minimum.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland mener ogs\u00e5 omr\u00e5det og regionen er s\u00e5 belastet med naturinngrep at tap av INON, at det m\u00e5 ut\u00f8ves en sv\u00e6rt streng praksis i utbyggingssaker selv om det medf\u00f8rer mindre tap INON. Det blir feil \u00e5 bruke verneomr\u00e5dene og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark som argument for \u00e5 tillate ytterligere inngrep andre steder med INON. Uten vern hadde kartet over villmarkspregede omr\u00e5der er i dag stort sett konsentrert i de store verneomr\u00e5dene, og disse skal bevares for kommende generasjoner.<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8vass\u00e5ga kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

Om prosjektet<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8vass\u00e5ga kraftverk vil utnytte et fall p\u00e5 145 m i R\u00f8vass\u00e5ga, mellom et inntak p\u00e5 195 moh og en kraftstasjon p\u00e5 50 moh. Fra inntaket er det planlagt en r\u00f8rgate p\u00e5 1350 m. Det planlegges en permanent vei til inntaksomr\u00e5det og kraftstasjon langs tras\u00e9 for eksisterende traktorvei. Veien m\u00e5 oppgraderes og forlenges med 600 m til inntaksomr\u00e5det, i tillegg til at broen som krysser elven til ny kraftstasjon m\u00e5 rives og bygges p\u00e5 nytt. Middelvannf\u00f8ringen er 3,00 m3\/s, og det s\u00f8kes om maksimal slukeevne i kraftverket p\u00e5 4,4 m3\/s. Kraftverket vil ha en installert effekt p\u00e5 4,95 MW og \u00e5rlig middelproduksjon er beregnet til 15,6 GWh. S\u00f8ker planlegger \u00e5 slippe en minstevannf\u00f8ring p\u00e5 0,570 m3\/s om sommeren og 0,070 m3\/s om vinteren. Tiltakshaver er Norsk Gr\u00f8nnkraft AS.<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8vass\u00e5ga g\u00e5r over i Langvass\u00e5ga like nedstr\u00f8ms Langvatnet, og har utl\u00f8p i Ranfjorden. Vassdraget er en del av Ranavassdraget. Ranavassdraget er et regulert vassdrag med betydelige utbygginger, deriblant Rana kraftverk p\u00e5 500 MW. I umiddelbar n\u00e6rhet av planlagte R\u00f8vass\u00e5ga kraftverk ligger tre eksisterende kraftverk Storr\u00f8vatnet (0,7 MW), Reingards\u00e5ga (1,6 MW) og Ravn\u00e5ga (1,2 MW). I tillegg planlegges 5189 Blakk\u00e5ga kraftverk (9,9 MW), 6552 Tverr\u00e5ga kraftverk (2,5 MW) og  Rausandaksla kraftverk (5,5 MW) i samme omr\u00e5de som R\u00f8vass\u00e5ga kraftverk. Eksisterende Storr\u00f8vatnet kraftverk benytter R\u00f8vass\u00e5ga elv for kraftproduksjon.<\/p>\n\n\n\n

Naturmilj\u00f8<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tiltaket vil f\u00f8re til en betydelig reduksjon av vannf\u00f8ringen i R\u00f8vass\u00e5ga, og dette vil p\u00e5virke de fuktkrevende systemene som er n\u00e6rt knyttet til selve elvel\u00f8pet. Det er mye fossespr\u00f8yt og tiltaket vil ber\u00f8re tilknyttede arter og milj\u00f8. Vegetasjon b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re tilknyttet fossespr\u00f8yt, men det er ikke typisk fossevegetasjon med mose- og urterike samfunn og ingen r\u00f8dlistearter er p\u00e5vist gjennom unders\u00f8kelsene. Minstevannf\u00f8ing i elva vil bidra til at opprettholde en viss luftfuktighet.<\/p>\n\n\n\n

Det er registrert to viktige naturtypelokaliteter iht. NS’s h\u00e5ndbok nr. 13 i n\u00e6rheten av omr\u00e5det. Dette gjelder deltaet der R\u00f8vass\u00e5ga renner sammen med Blakk\u00e5ga og Svartis\u00e5ga, samt bekkekl\u00f8fta som R\u00f8vass\u00e5ga p\u00e5 utbyggingsstrekningen g\u00e5r i. Den f\u00f8rste lokaliteten er ligger nedstr\u00f8ms kraftstasjonen med kun marginal konflikt med utbyggingen. Bekkekl\u00f8ften er vurdert \u00e5 ha verdi C.<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8y luftfuktighet er avgj\u00f8rende for \u00e5 opprettholde den stedegne vegetasjonen. Som avb\u00f8tende tiltak foresl\u00e5s en minstevannf\u00f8ring p\u00e5 570 l\/s men det er vanskelig \u00e5 bed\u00f8mme hvor stor minstevannf\u00f8ringen m\u00e5 v\u00e6re dersom tiltaket skulle realiseres.<\/p>\n\n\n\n

Det er registrert Gubbeskjegg langselva noe som indikerer gammel skog og et rikere biologisk mangfold. Det er ikke gjort grundige registreringer av fugl, men elva er uaktuell som habitat for fossekall.<\/p>\n\n\n\n

Det vil bli betydelige arealbeslag i forbindelse med r\u00f8rgata og enkelte myromr\u00e5der vil ber\u00f8res. Anleggsveien opp til inntaket beholdes permanent. Nettilknytning for kraftverket er ikke avklart, og installasjoner i den forbindelse har derfor ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 vurdere i forhold til biologisk mangfold.<\/p>\n\n\n\n

INON<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Alle INON-sonene blir ber\u00f8rt. Inntaket er tett opptil Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og det vil bli bortfall av INON- omr\u00e5der innenfor nasjonalparken.<\/p>\n\n\n\n

Friluftsliv<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Konsekvensene for friluftsliv vurderes som sm\u00e5. FNF Nordland besitter heller ikke p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt med informasjon om allmenn ferdsel og friluftslivsaktiviteten i omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordlands vurdering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland er kritisk til utbygging som vil medf\u00f8re bortfall av INON innenfor Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, s\u00e6rlig tap villmarkspregede omr\u00e5der til tross for relativt lite bortfall. Mye av Ranas INON er dessuten falt bort som f\u00f8lge av de mange kraftutbyggingene i kommunen. Hele nedb\u00f8rsfeltet for det oms\u00f8kte tiltaket ligger innenfor nasjonalparken og n\u00e6rheten til nasjonalparken skulle ogs\u00e5 tilsi at omr\u00e5det har et flott landskap og inngrepsfri natur og at det oms\u00f8kte tiltaket vil redusere omr\u00e5dets verdi. Kraftlinjene blir godt synlig i terrenget og det er en svakhet med s\u00f8knaden at det ikke nettilknytningen er avklart og at det ikke foreligger biologiske og landskapsmessige utredninger p\u00e5 dette.<\/p>\n\n\n\n

Den p\u00e5viste bekkekl\u00f8ften er vurdert \u00e5 ha verdi C og det er registrert Gubbeskjegg langs elva noe som indikerer gammel skog og et rikere biologisk mangfold, og det b\u00f8r derfor ut\u00f8ves varsomhet ved behandling av s\u00f8knader om vannkraft eller andre vassdragsinngrep.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder virkninger konsekvenser p\u00e5 fugl virker dette ogs\u00e5 \u00e5 ha mangler. Det vurderes blant annet at: \u00abi anleggsfasen vil tiltaket kunne ber\u00f8re hekkingen til fuglefaunaen. Det er imidlertid f\u00e5 eller ingen s\u00e5rbare eller typiske arter som er knyttet til influensomr\u00e5det, og omfanget for denne gruppen virker derfor ogs\u00e5 begrenset\u00bb. (Geir Arnesen \u2013 Ecofact). Dette er konludert selv om det ikke er gjort grundig registering av fugl i omr\u00e5det. I tillegg stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l ved om \u00e9n dags registrering er tilstrekkelig for \u00e5 kartlegge det biologiske mangfoldet i omr\u00e5det p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland henstiller om at det ikke gis konsesjon til R\u00f8vass\u00e5ga kraftverk.<\/p>\n\n\n\n

Heinberg\u00e5ga kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

Om prosjektet<\/p>\n\n\n\n

Heinberg\u00e5ga kraftverk vil utnytte et fall p\u00e5 205 m i Heinberg\u00e5ga mellom et inntak p\u00e5 765 moh og en kraftstasjon p\u00e5 564 moh. Fra inntaket er det planlagt en nedgravd r\u00f8rgate p\u00e5 omlag 1,9 km. Det m\u00e5 bygges en 50 m lang permanent vei fra eksisterende vei til kraftstasjonen.<\/p>\n\n\n\n

Til inntaket er det planlagt en midlertidig vei. Middelvannf\u00f8ringen er 0,835 m3\/s, og det er s\u00f8kt om maksimal slukeevne i kraftverket p\u00e5 2,60 m3\/s. Kraftverket vil ha en installert effekt p\u00e5 4,55 MW og \u00e5rlig middelproduksjon er beregnet til 9,7 GWh. S\u00f8ker planlegger \u00e5 slippe en minstevannf\u00f8ring p\u00e5 0,025 m3\/s hele \u00e5ret. Det planlegges en demning som skal v\u00e6re 20 meter bred og 4 meter dyp.Tiltakshaver er Statskog SF.<\/p>\n\n\n\n

Heinberg\u00e5ga er et relativt lite vassdrag som drenerer fra Junkerfjellet og ned mot det allerede regulerte Kaldvatnet i s\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Influensomr\u00e5det vil v\u00e6re:<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Elvestrekning som blir fratatt vann<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Inntaksdammen (neddemt areal 0,5 da)<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Nedgravd r\u00f8rgate med midlertidig anleggsvei<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Kraftstasjon med tilkomstvei<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Jordkabel trase for nettilknytning<\/p>\n\n\n\n

Det er gjort f\u00f8lgende kunnskapsinnhenting og konsekvensutredning p\u00e5 natur og friluftsliv:<\/p>\n\n\n\n

Naturmilj\u00f8<\/strong><\/p>\n\n\n\n

R\u00f8dlistearter som er registrert i dette omr\u00e5det:<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Sn\u00f8soleie (NT)<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Grannsildre (NT)<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Strandsnipe (NT)- registrert og finnes h\u00f8yst sannsynlig hekkende i omr\u00e5det<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Jerv (EN) og gaupe (VU) er sannsynlig forekommende i omr\u00e5det<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Fjellrev (CR)<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Dobbeltbekkasin (NT)<\/p>\n\n\n\n

Etablering av inntaksdam i Heinberg\u00e5ga vil kunne ber\u00f8re forekomster av issoleie, dvergsoleie og fjellskrinneblom. Potensiale for funn av ytterligere r\u00f8dlistearter av karplanter, moser og lav vurderes som lavt.<\/p>\n\n\n\n

For samtlige tiltak vil ulempene v\u00e6re st\u00f8rst under, og like etter, anleggsfasen, og vil gradvis avta etter hvert som den naturlige vegetasjonen vokser opp igjen.<\/p>\n\n\n\n

Fjellrev er sannsynlig streifende i omr\u00e5det da den er satt ut i Junkerfjellet side 2006 som ledd i et avlsprosjektet. Det finnes ogs\u00e5 gamle hilokaliteter i Junkerfjellet.<\/p>\n\n\n\n

Det foreligger ikke kunnskap om eventuelle vannfuglforekomster i Heinbergvatnan eller i et annet navnl\u00f8st vann h\u00f8yere opp i nedb\u00f8rsfeltet. Kunnskap om rovfugl og ugler er mangelfull for omr\u00e5det. Det er \u00e5penbart behov for gjennomf\u00f8ring av ytterligere befaringer\/utredninger med tanke p\u00e5 vannfugl og rovfugl i dette omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

Strandsnipa er knyttet direkte til vannvegen i nedb\u00f8rsfeltet i tiltaksomr\u00e5det og sannsynligheten for at fossekall og linerle opptrer i vassdraget er store. Redusert vannf\u00f8ring i Heinberg\u00e5ga forventes \u00e5 ville forverre situasjonen for fossekall som sannsynligvis hekker i omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

Verdifulle naturtyper i omr\u00e5det:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2022         Bekkekl\u00f8ft og bergvegg – C-verdi<\/p>\n\n\n\n

Naturtypen er registrerte p\u00e5 fire delstrekninger langs Heinberg\u00e5ga og har en rik karplanteflora. Bekkekl\u00f8ftene er markerte i terrenget og er ikke p\u00e5virket av inngrep, unntatt den nederste kl\u00f8fta, hvor en 22 kV linje passerer i luftstrekk. Nedre del av samme kl\u00f8fteparti vil ha utviklet noe fossespr\u00f8yt i perioder med h\u00f8ye vannf\u00f8ringer.<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Elvel\u00f8p (NT)<\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de innsj\u00f8 og elvel\u00f8p er vurdert til \u00e5 ha status n\u00e6r truet (NT) i Norge ut fra tilstandsendringer de siste 50 \u00e5r. En viktig faktor som har bidratt til dette er vassdragsreguleringer.<\/p>\n\n\n\n

\u2022         Fastmattemyr (VU)<\/p>\n\n\n\n

Registrert i nedre og midtre partier av tiltaksomr\u00e5det. Klassifisert som truete vegetasjonstype, VU.<\/p>\n\n\n\n

INON<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Oms\u00f8kte utbygging vil resultere i at et relativt stort areal, 21,8 km2, med inngrepsfri natur (INON) g\u00e5r tapt eller f\u00e5r redusert sine opprinnelige arealkategorier.<\/p>\n\n\n\n

Friluftsliv<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Visuelt vil dette nye sm\u00e5kraftverket ha stor negativ betydning da det legges en r\u00f8rgate p\u00e5 nesten 2 km oppover elvefaret og det skal bygges en 20 m lang og 4 m h\u00f8y demning av betong ved inntaket i tillegg til omr\u00e5det som vil bli oppdemmet.<\/p>\n\n\n\n

I Rana kommunes sm\u00e5kraftrapport (Mork, 2009, vedlegg 2b) f\u00e5r delomr\u00e5de 28 som tiltaket h\u00f8rer inn under middels verdi for friluftsliv og reiseliv, og beskrives slik:<\/p>\n\n\n\n

\u00abDet er et betydelig antall hytter innenfor delomr\u00e5det slik at omr\u00e5det blir et viktig n\u00e6romr\u00e5de for korte dagsturer med utgangspunkt i hyttene. Det er muligheter for stor- og sm\u00e5viltjakt (Statskog) og fisking i Kaldvatnet og enkelte av elvene i delomr\u00e5det. Det er flere mulige toppturm\u00e5l innenfor delomr\u00e5det, bl.a. \u00d8sterdalsknabben (1 116 m.o.h.), S\u00e6terfjellet (984 m.o.h.) og Heinfjellet (1 009 m.o.h.)\u2026 Begrensede tekniske inngrep i delomr\u00e5det vurderes \u00e5 ha moderate negative virkninger.\u00ab<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordlands vurdering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Etablering av inntaksdam i Heinberg\u00e5ga vil kunne ber\u00f8re forekomster av issoleie, dvergsoleie og fjellskrinneblom. Videre vil det \u00e5penbart ogs\u00e5 v\u00e6re en ulempe for karplantene med den betydelige reduserte vannf\u00f8ringen.<\/p>\n\n\n\n

Nedre del av den nederste bekkekl\u00f8fta vil ha utviklet noe fossespr\u00f8yt i perioder med h\u00f8ye vannf\u00f8ringer og selv om det ikke er p\u00e5vist r\u00f8dlistearter her s\u00e5 er det likevel relativ rik karplanteflora.<\/p>\n\n\n\n

Terrenginngrepene knyttet til Heinberg\u00e5ga kraftverk vil kunne virke fragmenterende p\u00e5 fjellrevens biotoper noe som er den mest sannsynlige forklaringen p\u00e5 fjellrevens tilbakegang generelt. Alle sp\u00f8rsm\u00e5l og alt av kunnskap om p\u00e5virkningen p\u00e5 fjellreven b\u00f8r derfor avklares f\u00f8r s\u00f8knaden behandles videre.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder friluftsliv er det viktig \u00e5 p\u00e5peke at dette et omr\u00e5de som fra f\u00f8r av er sterkt belastet i forhold til tidligere inngrep og det ikke \u00f8nskes ytterligere belastning p\u00e5 det biologiske mangfoldet og opplevelseskvaliteter til folk som ferdes i omr\u00e5det da dette er et mye brukt friluftsomr\u00e5de. Utbygger mener at inngrepet ikke vil gj\u00f8re omr\u00e5det mindre attraktivt for jakt, fiske og friluftsliv mener vi at det kan ha det. Omr\u00e5det hvor inntaket er tiltenkt er over skoggrensa og i et skrint omr\u00e5de og etter v\u00e5rt skj\u00f8nn \u00f8ker dette konfliktgraden med landskap og opplevelse. Stillhet og inngrepsfri natur er n\u00e6rt knyttet til friluftsliv. Det som er igjen av inngrepsfri natur, ogs\u00e5 utenfor verneomr\u00e5dene m\u00e5 i st\u00f8rst mulig grad bevares for n\u00e5v\u00e6rende friluftslivsut\u00f8vere og fremtidige generasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Leirdalselva kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

Om prosjektet<\/p>\n\n\n\n

Leirdalselva kraftverk vil utnytte et fall p\u00e5 180 meter mellom et inntak p\u00e5 262 moh i Leirdalselva og en kraftstasjon p\u00e5 82 moh i Leir\u00e5ga. Leirdalselva l\u00f8per sammen med Leir\u00e5ga p\u00e5 ca. kote 165. Fra inntaket er det planlagt 2100 meter nedgravd r\u00f8r ned til kraftstasjonen. Det blir ingen nye permanente veier. Middelvannf\u00f8ringen er 0,93 m3\/s, og det s\u00f8kes om maksimal slukeevne i kraftverket p\u00e5 2 m3\/s. Kraftverket vil ha en installert effekt p\u00e5 3 MW og \u00e5rlig middelproduksjon er beregnet til 8-9 GWh. S\u00f8ker planlegger \u00e5 slippe en minstevannf\u00f8ring p\u00e5 230 l\/s om sommeren og 20 l\/s om vinteren. Tiltakshaver er Milj\u00f8kraft Nordland AS.  <\/p>\n\n\n\n

FNF Nordlands vurdering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Samme tiltakshaver, Milj\u00f8kraft Nordland AS, tidligere f\u00e5tt konsesjon til \u00d8vre Leir\u00e5ga Kraftverk i samme vassdraget. Leirdalselva kraftverk planlegges med kraftstasjon i samme bygg som \u00f8vre Leir\u00e5ga kraftstasjon, eller med tilbygg til denne. \u00d8vre Leir\u00e5ga Kraftverk har en beregnet effekt p\u00e5 8,8 MW (og \u00e5rlig middelproduksjon p\u00e5 24,6 GWh) mens Leirdalselva kraftverk som nevnt har en beregnet effekt p\u00e5 3 MW. Til sammen gir dette en effekt p\u00e5 11,8 MW fra kraftstasjonen og inngrepet i vassdraget.<\/p>\n\n\n\n

Hadde tilfellet v\u00e6rt ett enkelt kraftverk og med denne effekten ville det v\u00e6rt et st\u00f8rre kraftverk og annen saksbehandlingsprosess og vedtak ville bli fattet av OED og regjering og Kongen i statsr\u00e5d.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland er kritisk til at vassdraget vil bli utnyttet i s\u00e5 omfattende grad som det vil bli dersom det oms\u00f8kte tiltaket realiseres og dermed p\u00e5virke vannmilj\u00f8et i betydelig. Og vi er sp\u00f8rrende til om det vil v\u00e6re en riktig praksis ved utnyttelse av vannkraftpotensialet \u00e5 splitte opp mange utbyggingsprosjekter i flere sm\u00e5 (under 10 MW).<\/p>\n\n\n\n

Naturmilj\u00f8<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er ikke registrert verdifulle naturtyper i omr\u00e5det og blir i utredningen vurdert til \u00e5 ha liten verdi for naturtyper, liten verdi for karplanter, mose og lav, og middels verdi for fugl og pattedyr. Den reduserte vannf\u00f8ringen tiltaket medf\u00f8rer, vurderes \u00e5 ha liten negativ virkning p\u00e5 r\u00f8dlistearter og terrestrisk milj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

Plan- og influensomr\u00e5det har noe betydning for r\u00f8dlistede arter. Jerv (EN) og gaupe (VU) antas \u00e5 benytte omr\u00e5det jevnlig. Verdien for r\u00f8dlistearter bli i utredningen vurdert som middels.<\/p>\n\n\n\n

Det ble observert fossekall to steder; ved Leirdalselvas saml\u00f8p med Leir\u00e5ga og ved kraftstasjonsomr\u00e5det og hekker sannsynligvis ved Leirdalselva. Fossekall er Norges nasjonalfugl og st\u00e5r p\u00e5 Bern-konvensjonens liste II, og skal derfor tas spesielt hensyn til. I f\u00f8lge Norsk Ornitologisk Forening vil imidlertid fossekallens hekkeplasser i de aller fleste tilfeller uansett bli sterkt forringet eller ubrukelig etter sm\u00e5kraftutbygging (se \u201dFemti \u00e5r siden fossekall ble valgt til v\u00e5r nasjonalfugl\u201d av Morten Ree, NOF 14.05.13). Redusert vannf\u00f8ring vil f\u00f8lgelig ha negative virkninger for fossekallen og dette gjelder flere oms\u00f8kte sm\u00e5kraftverk i regionen. Derfor er det vesentlig at den samlete belastningen p\u00e5 fossekall vurderes grundig. Hvis ikke, og prosjektet realiseres, vil dette kunne v\u00e6re et brudd med Norges forpliktelser etter Bern-konvensjonens liste II.<\/p>\n\n\n\n

Konsekvens for fugl og (r\u00f8dlistet)pattedyr er vurdert til \u00e5 ha en noe usikker omfang og vi mener det ikke foreligger er en tilfredsstillende oversikt over fugl og pattedyr i omr\u00e5det og at det skulle tilsi tilbakeholdenhet med \u00e5 tillate ytterligere tekniske inngrep<\/p>\n\n\n\n

Friluftsliv<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I utredningen kommer det frem at tiltakets omr\u00e5de g\u00e5r inn i Melfjellet-H\u00f8gtuva friluftsomr\u00e5de, et 37 km2 stort omr\u00e5de som omfatter deler av R\u00f8d\u00f8y og Rana kommuner. Omr\u00e5det kan betraktes som et hel\u00e5rsomr\u00e5de (bl.a. fint skiterreng).<\/p>\n\n\n\n

Lokalbefolkningen driver litt sm\u00e5viltjakt i omr\u00e5det og Vardfjelltj\u00f8nna og Leir\u00e5ga har en god bestand av \u00f8rret. Fiskere i omr\u00e5det rapporterer om mye fisk, men med lav snittst\u00f8rrelse. I utredningen blir influensomr\u00e5det gitt liten verdi for brukerinteresser.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 senvinteren og p\u00e5 v\u00e5ren er det veldig vanlig at folk starter fjellturen til H\u00f8gtuva eller til vest p\u00e5 H\u00f8gtuvbreen fra Br\u00f8ytestasjonen (da Melfjordveien ikke er br\u00f8ytet lenger enn dit f\u00f8r midten av mai), dvs. i det eventuelle kraftstasjonsomr\u00e5det. Omr\u00e5det har blitt mer tilgjengelig for folk pga. Melfjordveien. Elva som et landskapsbilde vil forringes p\u00e5 ber\u00f8rt strekning, selv om omr\u00e5det ikke er det mest popul\u00e6re friluftslivsomr\u00e5de, s\u00e5 har FNF Nordland f\u00e5tt opplyst fra v\u00e5rt nettverk i Rana at det er det mange som bruker omr\u00e5det til fotturer med eller uten fiskestang og det at elva er fri for inngrep er en s\u00e6rdeles viktig kvalitet. Fisket og st\u00f8rrelsen p\u00e5 \u00f8rreten er ogs\u00e5 bedre enn det kommer frem i utredningen\/unders\u00f8kelsene.<\/p>\n\n\n\n

Vi viser til sin rapporten \u201dMilj\u00f8faglig vurdering av sm\u00e5kraftverk i Rana kommune\u201d (Multiconsult AS) datert 05.01.09, der omr\u00e5de 7, Trolldalen og Leirdalen, f\u00e5r h\u00f8yeste verdivurdering p\u00e5 landskap og nest h\u00f8yeste p\u00e5 naturmilj\u00f8 og friluftsliv.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland henstiller om at det ikke gis konsesjon til bygging av Leirdalselva kraftverk.<\/p>\n\n\n\n

Nedre Leir\u00e5ga kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

Om prosjektet<\/p>\n\n\n\n

Nedre Leir\u00e5ga kraftverk vil utnytte et fall p\u00e5 33 meter i Leir\u00e5ga, mellom 81 moh og en kraftstasjon p\u00e5 48 moh. Inntaket vil anlegges p\u00e5 kote 79 i elva der det skal bygges en inntaksdam med damh\u00f8yde p\u00e5 ca. 2,5 meter og med 100 meter oppdemmet elvelengde. I f\u00f8lge tiltakshaver skal \u201dInntaksbassengets niv\u00e5 legges p\u00e5 samme niv\u00e5 som med normalvannstanden i Vardfjelltj\u00f8nna.\u201d hvilket er tiln\u00e6rmet samme niv\u00e5 som kraftstasjonen i godkjent konsesjon \u00d8vre Leir\u00e5ga kraftverk\/s\u00f8knad om konsesjon Leirdalselva kraftverk (kote 82). Fra inntaket er det planlagt tunnel ned til kraftstasjonen som vil ligge under Kalvhaugan. Det skal etableres en avkj\u00f8ring p\u00e5 60 \u2013 80 meter fra Melfjordveien til kraftstasjonsomr\u00e5det. Middelvannf\u00f8ringen er 4,46 m3\/s og vannf\u00f8ringen nedenfor inntaket vil i snitt v\u00e6re redusert med ca. 70% i en 650 meter lang strekning. Kraftverket vil ha en installert effekt p\u00e5 3 MW og \u00e5rlig middelproduksjon er beregnet til 8,6 GWh. Det er s\u00f8kt om tillatelse til bygging av 22 kV kraftledning fra \u00d8vre Leir\u00e5ga kraftverk til Strupen transformatorstasjon. Tiltakshaver er Milj\u00f8kraft Nordland AS.<\/p>\n\n\n\n

Omfanget av kraftutbygging i Leir\u00e5ga m\/Leirdalselva<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Med allerede godkjent konsesjon p\u00e5 \u00d8vre Leir\u00e5ga kraftverk der beregnet effekt er 8,8 MW vil en godkjenning av Nedre Leir\u00e5ga kraftverk (3 MW) i samme vassdraget til sammen bety uttak av effekt 11,8 MW. Og skulle ogs\u00e5 Leirdalselva kraftverk p\u00e5 3MW f\u00e5 godkjenning av konsesjonss\u00f8knaden, ville det samlede kraftuttaket i vassdraget komme opp i 14,8 MW. Hele vassdraget vil i s\u00e5 fall v\u00e6re regulert til kraftproduksjon fra kote 262 (i Leirdalselva) til utl\u00f8pet i Leirdals\u00e5ga p\u00e5 kote 48 \u2013 i praksis noe lenger opp grunnet h\u00f8yde og lenge p\u00e5 inntaksdam ovenfor kote 262 og noe lenger ned enn kote 48 grunnet endret str\u00f8mforl\u00f8p. <\/p>\n\n\n\n

Fylkesvei 355 Melfjordveien g\u00e5r fra R\u00f8ssvoll utenfor Mo i Rana over til Melfjorden. Denne dekker de aller fleste veibehov for prosjektet. En kort avkj\u00f8ring p\u00e5 ca. 60-80m m\u00e5 etableres fra Melfjordveien til kraftstasjonsomr\u00e5det. Ved inntaksdammen g\u00e5r samme vei like forbi, og det er en \u00e5pen plass ved veistasjonen der eventuell mindre riggplass ogs\u00e5 kan etableres. Det er ogs\u00e5 vei ned til det etablerte grustaket i nedre del av prosjektomr\u00e5det n\u00e6r kraftstasjonen og utl\u00f8pet.<\/p>\n\n\n\n

Det er gjort f\u00f8lgende konsekvens- og konfliktvurderinger p\u00e5 tema natur og friluftsliv:<\/p>\n\n\n\n

Naturmilj\u00f8<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ingen naturtyper er blitt registrert i n\u00e6rheten av omr\u00e5det hvor Nedre Leir\u00e5ga kraftverk er planlagt bygget. Det er heller ikke registrert sjeldne arter. Influensomr\u00e5det vurderes \u00e5 ha liten verdi for naturtyper, liten verdi for karplanter, mose og lav, og middels verdi for fugl og pattedyr. Den reduserte vannf\u00f8ringen tiltaket medf\u00f8rer, vurderes \u00e5 ha liten negativ virkning p\u00e5 r\u00f8dlistearter og terrestrisk milj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

Berggrunnen i omr\u00e5de best\u00e5r av harde bergarter, og berget langs elva er blankskurt og soleksponert. Potensial for funn av r\u00f8dlistede arter av planter, lav, mose eller sopp vurderes som lavt.<\/p>\n\n\n\n

Ca. 1 km s\u00f8r og s\u00f8rvest for det planlagte tiltaket er det registrert naturtypene deltaomr\u00e5de (Glom\u00e5deltaet) og gammel barskog (Trolldalen). I Glom\u00e5deltaet er det registrert minst 75 ulike fuglearter hvorav minst 34 arter av v\u00e5tmarksfugl. Det vurderes som en av de viktigst innlandshekkelokalitetene i Helgelandsregionen (Milj\u00f8status Nordland).<\/p>\n\n\n\n

Omr\u00e5dets verdi for pattedyr og fugl er satt til middels verdi i f\u00f8rste rekke p\u00e5 grunn av n\u00e6rhet til Glom\u00e5deltaet og sannsynlig forekomst av oter (VU). Tiltaket vil ikke endre vannstandsforholdene i Vardfjelltj\u00f8nna og kanalen fra dette vannet og ut i Leir\u00e5ga, og hekkemulighetene for vannfugl vil derfor ikke bli endret. Den ber\u00f8rte elvestrekningen vil f\u00e5 vesentlig lavere vannf\u00f8ring, men dette er ikke vurdert \u00e5 p\u00e5virke noen av de r\u00f8dlistede fugleartene som er registrert i Glom\u00e5deltaet.<\/p>\n\n\n\n

Det er gjennomf\u00f8rt en unders\u00f8kelse av fisk i Nedre Leir\u00e5ga. Den aktuelle elvestrekningen inneb\u00e6rer generelt gode gyte- og oppvekstmuligheter i store deler av strekningen, men fiskebestanden var tynn. Det er ikke p\u00e5vist r\u00f8dlistearter av bunndyr eller elvemusling, \u00e5l eller r\u00f8dlistede amfibiearter.<\/p>\n\n\n\n

Elvestrekningen p\u00e5 100 meter i Leir\u00e5ga fra utl\u00f8pet av kanalen fra Vardfjelltj\u00f8nna til planlagt inntaksdam p\u00e5 kote 79 blir oppdemmet. Denne strekningen er dokumentert \u00e5 v\u00e6re meget godt oppvekstomr\u00e5de for \u00f8rreten i vassdraget der s\u00e6rlig Vardfjelltj\u00f8nna har dokumentert god bestand av \u00f8rret. Ved en evt. oppdemming og derp\u00e5 f\u00f8lgende meget lav str\u00f8mningshastighet vil denne viktige elvestrekningen ikke lenger kunne fungere som oppvekstomr\u00e5de for \u00f8rreten og en kan forvente reduksjon i bestanden.<\/p>\n\n\n\n

INON<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det finnes ingen verdifulle landskaper innenfor influensomr\u00e5det. Tiltaket ligger utenfor INON omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

Friluftsliv<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tiltakshaver mener omr\u00e5det har liten verdi for friluftsinteresser. Rana kommune mottok den 05.01.09 sin bestilte rapport \u201dMilj\u00f8faglig vurdering av sm\u00e5kraftverk i Rana kommune\u201d av Milj\u00f8consult AS. Der har omr\u00e5de 7, Trolldalen og Leirdalen, f\u00e5tt h\u00f8yeste vurdering p\u00e5 landskap og nest h\u00f8yeste vurdering p\u00e5 naturmilj\u00f8 og friluftsliv.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 senvinteren og p\u00e5 v\u00e5ren er det mange som starter skituren i det storsl\u00e5tte landskapet fra Br\u00f8ytestasjonen ved den planlagte inntaksdammen for Leir\u00e5ga kraftverk. Om sommeren er det mange som g\u00e5r fottur med eller uten fiskestang i omr\u00e5det. Leir\u00e5gavassdraget sin naturlige, delvis ville ferd er en del av helheten i en up\u00e5virket natur , tross Melfjordveien. Men i og med at veien ligger der og har gjort det siden 1981, s\u00e5 er Leir\u00e5gavassdraget ogs\u00e5 et lett tilgjengelig turomr\u00e5de for mange flere ranv\u00e6ringer enn det ellers ville v\u00e6rt. Nettopp derfor b\u00f8r Leir\u00e5gaomr\u00e5det vernes mot ytterligere naturforringelse.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordlands vurdering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vardfjelltj\u00f8nna med oms\u00f8kte del av Leir\u00e5ga ligger i utkanten av, men innenfor en av de viktigste innlandshekkelokalitetene p\u00e5 Helgeland, nemlig naturbase Glomdalsdeltaet (Milj\u00f8status Nordland). P\u00e5 basis av de begrensede forunders\u00f8kelsene tiltakshaver har f\u00e5tt foretatt er det, sitat s. 51 i konsesjons\u00f8knaden, \u201dikke kjent hvor mange av artene som ogs\u00e5 har tilhold i omr\u00e5det som p\u00e5virkes av det planlagte sm\u00e5kraftverket\u201d. Under befaringen i juni 2012 ble det registrert strandsnipe (NT) og fossekall (Bern-liste II) i n\u00e6rheten av elva. For \u00f8vrig er det registrert et stort artsmangfold i omr\u00e5det rundt Vargfjelltj\u00f8nna som f.eks. laksand, krikkand, kvinand, siland, sangsvane og gluttsnipe. Det er registrert oter (VU), gaupe (VU) og jerv (EN). En kraftutbygging av nedre Leir\u00e5ga vil kunne f\u00e5 uforutsigbare konsekvenser for et dyreliv som vi vet er mangfoldig og dels best\u00e5r av flere truede r\u00f8dlistearter, men som vi ikke vet omfanget av.<\/p>\n\n\n\n

Tiltakshaver mener omr\u00e5det har liten verdi for friluftsinteresser. Rana kommune mottok den 05.01.09 sin bestilte rapport \u201dMilj\u00f8faglig vurdering av sm\u00e5kraftverk i Rana kommune\u201d av Milj\u00f8consult AS. Der har omr\u00e5de 7, Trolldalen og Leirdalen, f\u00e5tt h\u00f8yeste vurdering p\u00e5 landskap og nest h\u00f8yeste vurdering p\u00e5 naturmilj\u00f8 og friluftsliv.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 senvinteren og p\u00e5 v\u00e5ren er det mange som starter skituren i det storsl\u00e5tte landskapet fra Br\u00f8ytestasjonen ved den planlagte inntaksdammen for Leir\u00e5ga kraftverk. Om sommeren er det mange som g\u00e5r fottur med eller uten fiskestang i omr\u00e5det. Leir\u00e5gavassdraget sin naturlige, delvis ville ferd er en del av helheten i en up\u00e5virket natur , tross Melfjordveien. Men i og med at veien ligger der og har gjort det siden 1981, s\u00e5 er Leir\u00e5gavassdraget ogs\u00e5 et lett tilgjengelig turomr\u00e5de for mange flere ranv\u00e6ringer enn det ellers ville v\u00e6rt. Nettopp derfor b\u00f8r Leir\u00e5gaomr\u00e5det vernes mot ytterligere naturforringelse.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland henstiller om at det ikke gis konsesjon til bygging av nedre Leir\u00e5ga kraftverk.<\/p>\n\n\n\n

Leirdalselva kraftverk<\/a><\/p>\n\n\n\n

Om prosjektet<\/p>\n\n\n\n

Leirdalselva kraftverk vil utnytte et fall p\u00e5 180 meter mellom et inntak p\u00e5 262 moh i Leirdalselva og en kraftstasjon p\u00e5 82 moh i Leir\u00e5ga. Leirdalselva l\u00f8per sammen med Leir\u00e5ga p\u00e5 ca. kote 165. Fra inntaket er det planlagt 2100 meter nedgravd r\u00f8r ned til kraftstasjonen. Det blir ingen nye permanente veier. Middelvannf\u00f8ringen er 0,93 m3\/s, og det s\u00f8kes om maksimal slukeevne i kraftverket p\u00e5 2 m3\/s. Kraftverket vil ha en installert effekt p\u00e5 3 MW og \u00e5rlig middelproduksjon er beregnet til 8-9 GWh. S\u00f8ker planlegger \u00e5 slippe en minstevannf\u00f8ring p\u00e5 230 l\/s om sommeren og 20 l\/s om vinteren. Tiltakshaver er Milj\u00f8kraft Nordland AS.  <\/p>\n\n\n\n

FNF Nordlands vurdering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Samme tiltakshaver, Milj\u00f8kraft Nordland AS, tidligere f\u00e5tt konsesjon til \u00d8vre Leir\u00e5ga Kraftverk i samme vassdraget. Leirdalselva kraftverk planlegges med kraftstasjon i samme bygg som \u00f8vre Leir\u00e5ga kraftstasjon, eller med tilbygg til denne. \u00d8vre Leir\u00e5ga Kraftverk har en beregnet effekt p\u00e5 8,8 MW (og \u00e5rlig middelproduksjon p\u00e5 24,6 GWh) mens Leirdalselva kraftverk som nevnt har en beregnet effekt p\u00e5 3 MW. Til sammen gir dette en effekt p\u00e5 11,8 MW fra kraftstasjonen og inngrepet i vassdraget.<\/p>\n\n\n\n

Hadde tilfellet v\u00e6rt ett enkelt kraftverk og med denne effekten ville det v\u00e6rt et st\u00f8rre kraftverk og annen saksbehandlingsprosess og vedtak ville bli fattet av OED og regjering og Kongen i statsr\u00e5d.<\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland er kritisk til at vassdraget vil bli utnyttet i s\u00e5 omfattende grad som det vil bli dersom det oms\u00f8kte tiltaket realiseres og dermed p\u00e5virke vannmilj\u00f8et i betydelig. Og vi er sp\u00f8rrende til om det vil v\u00e6re en riktig praksis ved utnyttelse av vannkraftpotensialet \u00e5 splitte opp mange utbyggingsprosjekter i flere sm\u00e5 (under 10 MW).<\/p>\n\n\n\n

Naturmilj\u00f8<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er ikke registrert verdifulle naturtyper i omr\u00e5det og blir i utredningen vurdert til \u00e5 ha liten verdi for naturtyper, liten verdi for karplanter, mose og lav, og middels verdi for fugl og pattedyr. Den reduserte vannf\u00f8ringen tiltaket medf\u00f8rer, vurderes \u00e5 ha liten negativ virkning p\u00e5 r\u00f8dlistearter og terrestrisk milj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

Plan- og influensomr\u00e5det har noe betydning for r\u00f8dlistede arter. Jerv (EN) og gaupe (VU) antas \u00e5 benytte omr\u00e5det jevnlig. Verdien for r\u00f8dlistearter bli i utredningen vurdert som middels.<\/p>\n\n\n\n

Det ble observert fossekall to steder; ved Leirdalselvas saml\u00f8p med Leir\u00e5ga og ved kraftstasjonsomr\u00e5det og hekker sannsynligvis ved Leirdalselva. Fossekall er Norges nasjonalfugl og st\u00e5r p\u00e5 Bern-konvensjonens liste II, og skal derfor tas spesielt hensyn til. I f\u00f8lge Norsk Ornitologisk Forening vil imidlertid fossekallens hekkeplasser i de aller fleste tilfeller uansett bli sterkt forringet eller ubrukelig etter sm\u00e5kraftutbygging (se \u201dFemti \u00e5r siden fossekall ble valgt til v\u00e5r nasjonalfugl\u201d av Morten Ree, NOF 14.05.13). Redusert vannf\u00f8ring vil f\u00f8lgelig ha negative virkninger for fossekallen og dette gjelder flere oms\u00f8kte sm\u00e5kraftverk i regionen. Derfor er det vesentlig at den samlete belastningen p\u00e5 fossekall vurderes grundig. Hvis ikke, og prosjektet realiseres, vil dette kunne v\u00e6re et brudd med Norges forpliktelser etter Bern-konvensjonens liste II.<\/p>\n\n\n\n

Konsekvens for fugl og (r\u00f8dlistet)pattedyr er vurdert til \u00e5 ha en noe usikker omfang og vi mener det ikke foreligger er en tilfredsstillende oversikt over fugl og pattedyr i omr\u00e5det og at det skulle tilsi tilbakeholdenhet med \u00e5 tillate ytterligere tekniske inngrep<\/p>\n\n\n\n

Friluftsliv<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I utredningen kommer det frem at tiltakets omr\u00e5de g\u00e5r inn i Melfjellet-H\u00f8gtuva friluftsomr\u00e5de, et 37 km2 stort omr\u00e5de som omfatter deler av R\u00f8d\u00f8y og Rana kommuner. Omr\u00e5det kan betraktes som et hel\u00e5rsomr\u00e5de (bl.a. fint skiterreng).<\/p>\n\n\n\n

Lokalbefolkningen driver litt sm\u00e5viltjakt i omr\u00e5det og Vardfjelltj\u00f8nna og Leir\u00e5ga har en god bestand av \u00f8rret. Fiskere i omr\u00e5det rapporterer om mye fisk, men med lav snittst\u00f8rrelse. I utredningen blir influensomr\u00e5det gitt liten verdi for brukerinteresser.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 senvinteren og p\u00e5 v\u00e5ren er det veldig vanlig at folk starter fjellturen til H\u00f8gtuva eller til vest p\u00e5 H\u00f8gtuvbreen fra Br\u00f8ytestasjonen (da Melfjordveien ikke er br\u00f8ytet lenger enn dit f\u00f8r midten av mai), dvs. i det eventuelle kraftstasjonsomr\u00e5det. Omr\u00e5det har blitt mer tilgjengelig for folk pga. Melfjordveien. Elva som et landskapsbilde vil forringes p\u00e5 ber\u00f8rt strekning, selv om omr\u00e5det ikke er det mest popul\u00e6re friluftslivsomr\u00e5de, s\u00e5 har FNF Nordland f\u00e5tt opplyst fra v\u00e5rt nettverk i Rana at det er det mange som bruker omr\u00e5det til fotturer med eller uten fiskestang og det at elva er fri for inngrep er en s\u00e6rdeles viktig kvalitet. Fisket og st\u00f8rrelsen p\u00e5 \u00f8rreten er ogs\u00e5 bedre enn det kommer frem i utredningen\/unders\u00f8kelsene.<\/p>\n\n\n\n

Vi viser til sin rapporten \u201dMilj\u00f8faglig vurdering av sm\u00e5kraftverk i Rana kommune\u201d (Multiconsult AS) datert 05.01.09, der omr\u00e5de 7, Trolldalen og Leirdalen, f\u00e5r h\u00f8yeste verdivurdering p\u00e5 landskap og nest h\u00f8yeste p\u00e5 naturmilj\u00f8 og friluftsliv.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n

FNF Nordland henstiller om at det ikke gis konsesjon til bygging av Leirdalselva kraftverk.<\/p>\n\n\n\n

For FNF Nordland<\/p>\n\n\n\n

Erling Solvang                                                     <\/p>\n\n\n\n

Styreleder                                                      Gisle S\u00e6terhaug<\/p>\n\n\n\n

                                                                        Daglig leder<\/p>\n\n\n\n

Kopi (per e-post) til:<\/p>\n\n\n\n

Rana kommune<\/p>\n\n\n\n

Nordland fylkeskommune<\/p>\n\n\n\n

Fylkesmannen i Nordland v\/ Milj\u00f8vernavd og Reindrift<\/p>\n\n\n\n

Sametinget<\/p>\n\n\n\n

Friluftslivets Fellesorganisasjon<\/p>\n\n\n\n

Salten friluftsr\u00e5d<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

h\u00f8ringsuttalelsene p\u00e5 konsesjons\u00f8knadene i den s\u00e5kalte \u00abRanapakken\u00bb Av \u00e5tte s\u00f8knader ble fem gitt konsesjon. Disse var : Blakk\u00e5ga, Bordved\u00e5ga, Nedre Leir\u00e5ga, R\u00f8vass\u00e5ga og S\u00f8lvbekken. S\u00f8knadene for Gubbelt\u00e5ga, Leirdalselva og Raudsandaksla fikk avslag. Vi har p\u00e5klaget de innvilgede konsesjoner:<\/p>\n","protected":false},"author":228,"featured_media":320,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-319","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"acf":[],"yoast_head":"\nH\u00f8ringsuttalelse 8 oms\u00f8kte sm\u00e5kraftverk i Rana kommune, Nordland fylke - Nordland<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringsuttalelse 8 oms\u00f8kte sm\u00e5kraftverk i Rana kommune, Nordland fylke - Nordland\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"h\u00f8ringsuttalelsene p\u00e5 konsesjons\u00f8knadene i den s\u00e5kalte \u00abRanapakken\u00bb Av \u00e5tte s\u00f8knader ble fem gitt konsesjon. Disse var : Blakk\u00e5ga, Bordved\u00e5ga, Nedre Leir\u00e5ga, R\u00f8vass\u00e5ga og S\u00f8lvbekken. S\u00f8knadene for Gubbelt\u00e5ga, Leirdalselva og Raudsandaksla fikk avslag. Vi har p\u00e5klaget de innvilgede konsesjoner:\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Nordland\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2015-10-20T18:43:33+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/15\/2015\/10\/Nedre20Otta20Arnodd20HC3A5pnes.jpeg2028articlelist29.jpe\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"150\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"250\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Terje Cruickshank\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Terje Cruickshank\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"50 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/\",\"name\":\"H\u00f8ringsuttalelse 8 oms\u00f8kte sm\u00e5kraftverk i Rana kommune, Nordland fylke - Nordland\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/15\/2015\/10\/Nedre20Otta20Arnodd20HC3A5pnes.jpeg2028articlelist29.jpe\",\"datePublished\":\"2015-10-20T18:43:33+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/#\/schema\/person\/9dc9bc97e9d260a226181161eb4a859a\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/15\/2015\/10\/Nedre20Otta20Arnodd20HC3A5pnes.jpeg2028articlelist29.jpe\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/15\/2015\/10\/Nedre20Otta20Arnodd20HC3A5pnes.jpeg2028articlelist29.jpe\",\"width\":150,\"height\":250},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Nordland\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringsuttalelse 8 oms\u00f8kte sm\u00e5kraftverk i Rana kommune, Nordland fylke\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/\",\"name\":\"Nordland\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/#\/schema\/person\/9dc9bc97e9d260a226181161eb4a859a\",\"name\":\"Terje Cruickshank\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/2b0f18c75360f54a920906352f1cae52?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/2b0f18c75360f54a920906352f1cae52?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Terje Cruickshank\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/author\/terjecruickshank\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringsuttalelse 8 oms\u00f8kte sm\u00e5kraftverk i Rana kommune, Nordland fylke - Nordland","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringsuttalelse 8 oms\u00f8kte sm\u00e5kraftverk i Rana kommune, Nordland fylke - Nordland","og_description":"h\u00f8ringsuttalelsene p\u00e5 konsesjons\u00f8knadene i den s\u00e5kalte \u00abRanapakken\u00bb Av \u00e5tte s\u00f8knader ble fem gitt konsesjon. Disse var : Blakk\u00e5ga, Bordved\u00e5ga, Nedre Leir\u00e5ga, R\u00f8vass\u00e5ga og S\u00f8lvbekken. S\u00f8knadene for Gubbelt\u00e5ga, Leirdalselva og Raudsandaksla fikk avslag. Vi har p\u00e5klaget de innvilgede konsesjoner:","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/","og_site_name":"Nordland","article_published_time":"2015-10-20T18:43:33+00:00","og_image":[{"width":150,"height":250,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/15\/2015\/10\/Nedre20Otta20Arnodd20HC3A5pnes.jpeg2028articlelist29.jpe","type":"image\/jpeg"}],"author":"Terje Cruickshank","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Terje Cruickshank","Ansl. lesetid":"50 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/","name":"H\u00f8ringsuttalelse 8 oms\u00f8kte sm\u00e5kraftverk i Rana kommune, Nordland fylke - Nordland","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/15\/2015\/10\/Nedre20Otta20Arnodd20HC3A5pnes.jpeg2028articlelist29.jpe","datePublished":"2015-10-20T18:43:33+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/#\/schema\/person\/9dc9bc97e9d260a226181161eb4a859a"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/15\/2015\/10\/Nedre20Otta20Arnodd20HC3A5pnes.jpeg2028articlelist29.jpe","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/15\/2015\/10\/Nedre20Otta20Arnodd20HC3A5pnes.jpeg2028articlelist29.jpe","width":150,"height":250},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/horingsuttalelse-8-omsokte-smakraftverk-i-rana-kommune-nordland-fylke\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Nordland","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringsuttalelse 8 oms\u00f8kte sm\u00e5kraftverk i Rana kommune, Nordland fylke"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/","name":"Nordland","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/#\/schema\/person\/9dc9bc97e9d260a226181161eb4a859a","name":"Terje Cruickshank","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/2b0f18c75360f54a920906352f1cae52?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/2b0f18c75360f54a920906352f1cae52?s=96&d=mm&r=g","caption":"Terje Cruickshank"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/author\/terjecruickshank\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/319","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/wp-json\/wp\/v2\/users\/228"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=319"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/319\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/wp-json\/wp\/v2\/media\/320"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=319"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=319"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=319"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/nordland\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=319"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}