Du er her:

- EUs nye klimaplan må bety begynnelsen på slutten for Norges olje- og gassavhengighet

Naturvernforbundet ønsker EUs forsterkede klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030 velkommen – og krever at den norske regjeringen reagerer umiddelbart ved å øke farten i det grønne skiftet i Norge.

- EUs nye klimamål viser en gang for alle at Norge ikke kan basere olje- og gasspolitikken på at våre naboers klimapolitikk og Parisavtalen mislykkes. Norge må reagere og umiddelbart stake ut en ny kurs for en rask og rettferdig omstilling av petroleumssektoren. Hvis ikke, risikerer vi å bli stående med en økonomi som avhenger av produkter ingen vil ha og som driver verden mot en svært alvorlig klimakrise, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Forslaget til EUs nye klimamål, lansert av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i sin første «State of the Union»-tale til EU-parlamentet i dag (onsdag 16. september 2020), blir 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990, en betydelig økning fra det tidligere målet om 40 prosent utslippskutt. I tillegg har EU-kommisjonen ambisiøse planer for fornybar energi og energieffektivisering. Som følge av dette, vil bruk av olje og gass i EU reduseres med henholdsvis 30 og 25 prosent innen 2030 ifølge kommisjonens beregning.

- EU legger opp til en stor reduksjon i import av all fossil energi, inkludert gass. Det er derfor ekstremt uansvarlig at Norge planlegger økt petroleumsutvinning mot midten av dette tiåret og fortsetter olje- og gassleting. Oljeprisfallene i 2015 og i årets koronakrisa avslørte hvor sårbar vår oljeavhengighet har gjort oss, mens brannene over hele verden viser hvilke katastrofale klimaendringer det norske oljekjøret fører til. EUs klimaplan må være begynnelsen på slutten for norsk olje- og gassavhengighet, sier Lundberg.

EUs «Green Deal» ble lansert før koronakrisen. Men i motsetning til Norge, har EU-kommisjonen, samt flere EU-land, likevel vedtatt koronakrisepakker som prioriterer grønne tiltak som veien ut av de økonomiske utfordringene fra pandemien. Av EUs koronakrisepakke på 750 milliarder kroner, skal 1/3 gå til grønne tiltak. Til sammenligning bruker Norge kun 2 prosent av krisepakkene på grønne tiltak.

- Norge burde fulgt eksempelet fra EU og andre land og satt tiltak som kutter utslipp og skaper grønne arbeidsplasser i sentrum av koronakrisepakkene. Men i stedet for dette, ga regjeringen og de største opposisjonspartiene enorm skatteutsettelse og -lettelse til petroleumsselskaper, samt flere gunstige ordninger for flybransjen. Alt dette vil forsinke den nødvendige grønne omstillingen som EUs klimaplan nå gjør enda mer presserende. Regjeringen bør umiddelbart samle Stortinget bak en krisepakke for klima og natur, og alle partier må med en gang lansere troverdige planer for det grønne skiftet i Norge i forbindelse med deres partiprogram, avslutter Lundberg.

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.09.2020