Du er her:

Løsningen er soleklar. Regjeringens utsatte klimamelding må legge opp til minst 55 prosent kutt i norske utslipp på ti år, og vi vet hvordan det kan gjøres.

Løsningen er soleklar. Regjeringens utsatte klimamelding må legge opp til minst 55 prosent kutt i norske utslipp på ti år, og vi vet hvordan det kan gjøres.

Klimamelding utsatt til neste år:

Våre krav til klimameldingen

Regjeringens klimamelding skulle komme før jul, men er utsatt til neste år. Naturvernforbundet krever at meldingen tar klima- og naturkrisen på alvor.

- Klimameldinga må løse både klima- og naturkrisa. Vi må kutte klimagassutslipp som aldri før og samtidig stoppe tapet av natur, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet. 

Miljøproblemene vi står overfor har aldri vært mer alvorlig enn i dag. Rapporter fra både FNs klimapanel og FNs naturpanel viser hvor avgjørende det er at vi lykkes. 

- Menneskeheten begår selvmord ved å svikte i kampen mot klimaendringene og fortsette å ødelegge naturen, sa nylig FNs generalsekretær António Guterres.

Oppsummering av Naturvernforbundets viktigste krav

Klimameldingen må: 

  • Kutte minst 55 prosent i norske utslipp og ha en plan for utslippskutt i alle sektorer
  • Ha en plan for å fase ut all bruk av fossil energi 
  • Gjøre det dyrere å forurense og enklere å leve klimavennlig
  • Ha en plan for utfasing av olje- og gassvirksomheten og omstilling til bærekraftige arbeidsplasser
  • Ha mål og en plan for at den naturlige lagringen av karbon i natur og økosystemer skal øke

Klimameldingen må levere utslippskutt i tråd med Paris-avtalen

Naturvernforbundet forventer at regjeringen legger frem en helhetlig plan for reduksjon av Norges klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030 sammenliknet med nivået i 1990. Det vil være i tråd med målet Norge har meldt inn i Parisavtalen, det vil være robust mot endringer i ambisjonsnivået og innretning av EUs klimapolitikk, og det vil gi retning og forutsigbarhet i politikken for norske aktører.

Norges klimapolitikk er tett knyttet til EU, og EU har akkurat vedtatt å øke målet fra dagens 40 prosent til minst 55 prosent kutt i 2030.

Norge må ta sin rettferdige andel av utslippskuttene og i tillegg bidra til utslippskutt i andre land.

Klimameldingen må ha tiltak i alle sektorer og en plan for utfasing av all bruk av fossil energi

Klimameldingen må omfatte alle utslippskilder, i både kvotepliktig (olje og gass, fastlandsindustri) og ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, avfall og bygg). Norges ambisjon må være å bidra til utslippsfrie løsninger i alle sektorer. 

Naturvernforbundet publiserte høsten 2019 rapporten Fossilfritt Norge. Den viser at det er fullt mulig å redusere den fossile energibruken med 55 prosent innen 2030 og fase den ut helt innen 2040 uten storstilt utbygging av ny fornybar energiproduksjon, men det forutsetter massiv satsing på energieffektivisering og redusert energibruk i transportsektoren samt at petroleumssektoren trappes ned og fases ut innen 2040. 

Klimameldingen må gjøre det dyrere å forurense og enklere å leve klimavennlig

Det er ikke ett virkemiddel alene som vil innfri Norges klimamål og sørge for en klimapolitikk i tråd med 1,5-gradersmålet. Gulrot og pisk fungerer ofte godt sammen, og styringseffektive virkemidler som påbud og forbud er nødvendig for å oppnå rask reduksjon av utslipp der det fins gode alternativer og/eller miljøkonsekvensene er ekstra store. 

Et forbud mot forbrenning av fossil energi som varsles i god tid, er et viktig virkemiddel. Det vil påvirke investeringsbeslutningene i dag og få konsekvenser i mange år. 

En riktig pris på utslipp av klimagasser vil bidra til tidlig omstilling og vil gjøre det politisk lettere å få vedtatt forbud i aktuelle sektorer. Klimameldingen bør varsle gradvis opptrapping av CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn.

Klimameldingen må ha en plan for utfasing av olje- og gassvirksomheten og omstilling til bærekraftige arbeidsplasser

Den nye UNEP-rapporten “Production Gap Report” viser at Norge har verdens beste forutsetninger for å fase ut sin olje- og gassutvinning. Dette er også i tråd med en ny rapport fra SSB, som viser at de makroøkonomiske konsekvensene av redusert oljevirksomhet på norsk sokkel vil være beskjedne. Klimameldingen må sette grenser for norsk oljevirksomhet og vise hvordan vi skal omstilles. 

Klimameldingen må redusere utslipp fra person- og godstransport

Flytrafikken i Norge er svært stor, og det ligger betydelige muligheter i å flytte store deler av reisebehovet over på mer energieffektive løsninger som tog og buss samt å bruke digital kommunikasjon som et alternativ, ikke minst i jobbsammenheng. Koronapandemien har lært oss å bruke videomøter og liknende teknologi på en måte som gir muligheter for kraftige, varige kutt i bil- og flytrafikk i Norge. Vi må ta med oss denne lærdommen, og klimameldingen bør stake ut en kurs for hvordan vi utnytter denne kunnskapen til å varig redusere norsk transportbehov.

Vi legger til rette for økt personbiltrafikk. Biltrafikken blir ikke fri for miljøproblemer, selv om bilene blir elektrifisert. Mikroplast, arealforbruk og naturødeleggelser er eksempler på slike problemer. Godstrafikken må samordnes og organiseres for å hindre tomkjøring. Transport over lengre distanser bør skje med skip eller jernbane, og det er av avgjørende betydning at mer gods fra kontinentet overføres fra bil til jernbane.

Klimameldingen må sikre at vi løser både klima- og naturkrisa

Energieffektivisering er løsningen for å sikre at vi løser både klima- og naturkrisa. Når vi skal fase ut den fossile energibruken og kutte klimagassutslipp, må det gjøres på en måte som ikke reduserer naturens produksjonsevne eller mangfold. For å ta vare på både klimaet og naturen må vi utnytte energien effektivt og finne de løsningene som krever minst mulig energi, også når energibruken er fornybar.

Klimameldingen må ha tiltak og virkemidler for energieffektivisering. Spart strøm i byggsektoren kan benyttes til å fase ut fossil energibruk innen transport og industri, uten behov for utbygging av ny kraftproduksjon. 

Klimameldingen må ha et mål om at den naturlige lagringen av karbon skal øke

Et slikt mål kan nås ved å ta vare på de økosystemene som har størst potensial som karbonlager (myr, gammelskog/naturskog og fjellområder), øke kunnskapen og statistikkgrunnlaget for naturlig karbonlagring både nasjonalt og kommunalt, sette av midler og forsterke lovverket for vern av naturlige karbonlagre. Vi bør også øke insentivene for tiltak som øker fotosyntesen i jordbruk, skogbruk og havbruk og som bygger opp karbonlagre i jord. Det må sikres at slike tiltak ikke forringer naturlige økosystemer.

Klimameldingen må få folk med på laget

Det er avgjørende for å få folk med på laget at klimapolitikken er inkluderende, og presenterer muligheter for alle til å delta i klimadugnaden, i både by og land og blant fattig og rik. Utslippene skal reduseres for å gi oss trygghet, sikkerhet og et bedre samfunn. Tiltakene bør utformes slik at de oppleves rettferdig og forståelig og reduserer muligheter for langsiktige, feilslåtte investeringer i næringer som har et høyt utslippsnivå.

Karbonavgift til fordeling kan være et system som sikrer at de som forurenser mest betaler mest, mens de som kutter utslippene sine, blir kompensert for dette. 

Klimameldingen må omfatte utslipp i utlandet fra nordmenns forbruk

Nordmenns forbruk av importerte varer representerer et betydelig klimafotavtrykk. Mye av dette skyldes utslipp fra produksjon i land med svake klimaforpliktelser. Det er derfor nødvendig at norsk klimapolitikk omfatter slike utslipp, på toppen av de reduksjonene vi må gjøre for å innfri våre forpliktelser. Virkemidler som bidrar til en sirkulær økonomi, og dermed stimulerer gjenbruk og reparasjoner, vil være viktig – og det er nødvendig å stille strengere krav til klimafotavtrykk i et livsløpsperspektiv, samt til konsekvensene for naturmangfoldet. 

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.12.2020