Nybygg og oppussing

• Ha innesko, og tydelige ute og inne soner knyttet til yttertøy. Unngå å gå med utesko inne slik at bonevoks på gulv slites av.
• Ta med klær hjem regelmessig for sjekk og vask, og tøm garderober før ferier o.l.
• Heng stoler opp under bord slik at renholder får rengjort gulvet under alle bord.
• Påse at skaptopper og gulv ikke brukes til lagerplass som sperrer for regelmessig rengjøring.
• Varier oppbevaring av utstyr, lekekasser, matter, osv. slik at det kan rengjøres rundt.
• Dekk til utstyr som står til oppbevaring, slik at innholdet ikke støves ned.
• Toalett bør være lagt med direkte tilgang fra utegangen, så det blir mindre «flying inn og ut» og at uteleker og lek med naturmaterialer som kan støve holdes ute.

Innelufta i et skolebygg avhenger som vi har sett i foregående kapitler av mer enn renholdet. For eksempel av hvilke produkter som brukes innendørs og hvordan, og at vi ikke trekker inn unødig forurensning utenfra. I inneklima-prosjekt deltar leder av skolen, ansatte, foresatte, representant fra byggeier, renholder og driftstekniker. Alle har bidratt med felles kunnskap om hva godt inneklima er og med praktiske tips og eksempler som viser hvordan det kan påvirkes. Ansatte, foresatte og støttefunksjoner som får kunnskap om inneklima får økt bevissthet om hvordan de bruker skolen slik at den ikke blir lagerplass for støv.

Skal det pusses opp, bygges på eller utføres et større byggearbeid bør du kontakte kommunens avdeling for miljørettet helsevern. Alle skoler og skolefritidsordninger er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Bruk den aktivt i planfasen slik at de kan komme med innspill som bedrer arbeidsmiljøet. Erfaringer viser at flere innspill til forbedringer i bruksfasen ofte er «gratis» dersom de innarbeides allerede i planarbeidet. De kan også bistå med nødvendige skjemaer for å dokumentere arbeidet før det påbegynnes. Det er viktig at kommunens representanter (ofte avdeling for miljørettet helsevern/helsesjefen/kommunelegen) får mulighet til å uttale seg og gi innspill på byggeprosjektet. Husk at arbeidet som skal utføres er del av kommunens arbeid med Forskrift om miljørettet helsevern (gjelder barna) og Arbeidsmiljøloven (gjelder ansatte). Aktivitetene er en del av etatens systematiske arbeid med HMS og internkontroll, og skal dokumenteres. Glem heller ikke å involvere elevråd og FAU.

Ved nye innkjøp har du en unik mulighet til å kjøpe inn varer som er plast- og giftfrie. Valg av varer og materialvalg kan være vesentlig for å unngå plast og farlige giftstoffer. Under hvert kapittel har det stått forslag til hva som bør og kan tas hensyn til ved innkjøp. Det er verdt å merke seg at miljøbelastning og farlige kjemikalier som regel er størst for de menneskene som lager varene. Et aktuelt eksemper er fluorerte miljøgifter i tekstiler, der luftkonsentrasjonene i produksjonslokalene er skyhøye sammenliknet med hjemme hos deg som forbruker. Enkelte virksomheter tar mer hensyn til dette enn andre. Miljømerkinger kan være god hjelp for å handle litt mer miljøvennlige produkter. En oversikt kan du finne på forbrukerombudets nettsider: www.forbrukerradet.no/merkeoversikten Ved større anskaffelser må offentlige virksomheter ta hensyn til loven om offentlig forvaltning og ta hensyn til både miljø og mennesker i leverandørkjeden. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gir offentlige virksomheter råd omhvordan du kan få til klima- og miljøvennlige anskaffelser i praksis. Rådene kan være nyttige for alle, også private virksomheter. Her finner du veiledning, eksempler og nyheter: www.anskaffelser.no/klima-og-miljo Initiativ for etisk handel (IEH) gir råd til virksomheter, både offentlige og private, om hvordan ta hensyn til mennesker og miljø i leverandørkjeden. For større anskaffelser og bygging av skole eller lekeområde kan det være lurt å tenke innovativt: www. innovativeanskaffelser.no På nettsidene til Initiativ for etisk handel (IEH) finner du flere ressurser og verktøy som kan hjelpe deg å ta hensyn til miljø og mennesker i din leverandørkjede, i tillegg til å etterspørre mer miljøvennlige produkter: www.Etiskhandel.no/ressurser

Hvorfor var det ingen som stoppet støvspredningen eller forsøplinga rundt anleggsplassen? Det er et spørsmål som ikke er uvanlig etter at håndverkere er ferdig med arbeidet. Men kanskje skaden kan unngås neste gang virksomheten skal pusse opp et rom? Virksomhetsleder, vaktmester, verneombud og renholdsansvarlig bør som en del av virksomhetens praktiske internkontrollarbeid etablere rutiner for å kvalitetssikre mindre vedlikeholdsarbeider. En måte kan være å benytte et skjema der det krysses av for hvilke tiltak som er iverksatt i rommet og sjekklister for hvordan de utføres støvfritt. Du kan finne flere tips på nettsiden Bygg og helse som driftes av NAAF.

Forurensning i inneluften fra gipsplater, maling, mineralull, asbest, betong, plast og annet byggestøv er en alvorlig belastning på mennesker og deres helse, miljø og trivsel. Et kjent problem når det skal pusses opp eller bores i bygninger er for eksempel sementstøv som legger seg som et tynt slør på alle flater. Renholder får fjernet det som er synlig der og da. Men har støvet fått spre seg i området, kommer det hurtig tilbake etter rengjøring. Dette skaper problemer for brukere og renholdspersonalet. Resultatet kan ofte bli at gulvpolish krakelerer og løsner som følge av gjentatt påvirkning av sterkt alkalisk sementstøv. Brukerne får på sin side problemer med hud-, øye- og slimhinne- irritasjoner og fornemmelse av «tørr luft». Støv fra gamle byggematerialer kan i tillegg med ganske stor sannsynlighet inneholde miljøgifter. PCB i fugemasse og betongpuss for eksempel.