Du er her:

  • Nyheter
  • 25 år siden Alta-konflikten

25 år siden Alta-konflikten


Alta-veteran Per Flatberg
14. januar 2006 er det 25 år siden politiaksjonen i Stilla. Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom ber miljøvernministeren markere 25-årsjubileet for den store miljøkonflikten som utbyggingen av Alta førte til. - Den beste måte å gjøre det på er å verne av minst ett vassdrag for hvert av de 25 årene som har gått, sier Alta-veteranen Per Flatberg og leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.
I anledning dagen sender Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom et brev til miljøvernminister Helen Bjørnøy. Her viser organisasjonene til Soria Moria-erklæringen, som slår fast at regjeringen i tillegg til å verne Vefsna, vil gå gjennom vassdragene i Samla plan for å fastslå hvilke som skal inn i verneplanen i forbindelse med gjennomføringen av EUs rammedirektetiv for vann i 2006. Dessuten har Stortinget slått fast at ”vi lar de fleste vassdrag som står igjen, forbli urørt.”

- Miljøvernministeren og regjeringen vil med andre ord ha solid politisk ryggdekning for å få på plass en verdig avslutning av vassdragsvernet i Norge, sier fagmedarbeider Elisabeth Sæther i Natur og Ungdom. Som vedlegg til brevet sender organisasjonene et dokument som Samarbeidsrådet for Naturvernsaker har utarbeidet med forslag på 30-40 vassdrag som alle er høyaktuelle for vern.

- I ettertid er det enighet om at Alta-utbyggingen var unødvendig, noe også Gro Harlem Brundtland uttalte. Nå har myndightene en god mulighet for å rydde opp etter miljøskandalen i Alta og lege sårene. Vern av gjenstående vassdragsnatur vil bidra til at stridsøksene fra kampen om en rekke større norsk vassdragsutbygginger kan begraves en gang for alle, avslutter Per Flatberg og Lars Haltbrekken.

"Drømmen om Alta" - Arne Nævras film på DVD som alle miljøengasjerte bør ha!

Se mimrebilder fra Alta sommeren 1979 på Vern Vefsnas nettside

Kronikk av Per Flatberg (Dagbladet.no) Oppslag i Trønder-Avisa

Temaside: Vern og verneplan

Nedenfor følger brevet til miljøvernministeren samt bakgrunnsinformasjon og en kronologisk oversikt over milepæler i Alta-saken.


Brevet

Miljøvernminister Helen Bjørnøy

postmottak@md.dep.no

Oslo, 12.01.2006

25 år siden Alta-konflikten Oppfordring fra Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom

14. januar er det 25 år siden den store aksjonen i Stilla i Alta. Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom ber miljøvernministeren markere 25-årsjubileet for Alta-saken med offensivt å arbeide for få vernet flere nye vassdrag. Organisasjonen mener at den beste måte å markere den store miljøkonflikten i Alta er å verne minst ett vassdrag for hvert av de 25 årene som har gått.

I Soria Moria-erklæringen står det at regjeringen i tillegg til å verne Vefsna, vil gå gjennom vassdragene i Samla plan for å fastslå hvilke som skal inn i verneplanen i forbindelse med gjennomføringen av EUs rammedirektetiv for vann i 2006. Dessuten har Stortinget slått fast at ”vi lar de fleste vassdrag som står igjen, forbli rørt”. Du – og regjeringen – har med andre ord solid politisk ryggdekning for å gjennomføre en verdig avslutning av vassdragsvernet i Norge.

Organisasjonene i Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN) har utarbeidet et forslag på 30-40 vassdrag som er høyaktuell for dette formålet. Dette dokumentet vedlegges.

Noen av de viktigste vassdragene som må vernes er Garbergelva og Rotla i Sør-Trøndelag, Gjengedalsvassdraget og hele Erdalselvi i Sogn og Fjordane, Godfarfossen i Buskerud, Sokndalselva i Rogaland, Daleelva og Guddalselva i Hordaland, Bygdaelva/Frøysadalselva i Møre og Romsdal, Storelva og andre vassdrag i Nordland og Fjelldokka i Oppland. Organisasjonene har grundig dokumentasjon for verneverdie i disse vassdragene. Det samme gjelder resten av vassdragene, som plassen ikke tillater oss å nevne her.

Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund ber deg samtidg om raskt å gjennomføre tiltak som kan dempe det kraftige presset for utbygging av småkraft. Her er det viktig å merke seg at såkalte småkraftverk ikke er små. Det handler om utbyggingsplaner som truer verneverdig vassdragsnatur rundt omkring i landet.

I ettertid er det enighet om at Alta-utbyggingen var unødvendig, noe også Gro Harlem Brundtland innrømmet. Nå har myndightene en god mulighet for å rydde opp etter miljøskandalen i Alta og, med vern av gjenstående vassdragsnatur, bidra til at stridsøksene i norsk vassdragsvern kan begraves en gang for alle.

Med vennlig hilsen

Leder Lars Haltbrekken, Norges Naturvernforbund (s)

Leder Bård Lahn, Natur og Ungdom (s)

Vedlegg:

Brev av 06.01.2006 fra SRN

Bakgrunnsinfomasjon og historikk

ALTA-KONFLIKTEN – 25 ÅR

14. januar 2006 er det 25 år siden politiaksjonen i Stilla

Alta er den største miljøkonflikten her i landet med en bredde som ingen annen miljøsak

* Omkring 10 000 mennesker deltok til sammen i leirene i Detsika og Stilla 1979-81, i Stilla-marsjen (1980) og i aksjonene i 1981. I tillegg var det en rekke store demonstrasjoner og demonstrasjonstog i Alta, Oslo og andre steder i inn- og utland.


* Mer enn 1000 nordmenn og i tillegg en del mennesker fra våre naboland fikk til sammen 5 millioner kroner i bøter.

* En rekke personer ble varetektsfengslet høsten 1981 eller måtte i fengsel pga. bøter som ikke ble betalt.

* Fire av lederne (Tore Bongo, Per Flatberg, Alfred Nilsen og Svein Suhr) ble i mars 1983 dømt etter oppviglerparagrafen til betinget fengsel og høye bøter.


Alta er den største miljøvernskandale i Norge

* Alta-utbyggingen førte til at et enestående naturområde ble ødelagt.

* Laksefisket i Alta-elva ble skadelidende. Det samme gjelder rovfuglbestanden. Svært sjeldne og verneverdige planter ble neddemt. Kulturminner gikk tapt. Områdets rekreasjonsverdi ble redusert.

* Gro Harlem Brundtland, som har en stor del av ansvaret for Alta-skandalen, har i ettertid innrømmet at utbyggingen var unødvendig.



Alta-kampen har hatt positiv betydning i ettertid

Når historien skal skrives, er det grunn til å trekke fram noen positive virkninger. Alta har styrket naturvernet og miljøbevegelsen og hatt en rekke positive effekter som gjør at vi som engasjerte oss i Alta-kampen føler at vi har fått en oppreisning i årene etterpå. Noen slike positive konsekvenser av Alta-saken stikkordmessig:

* Norges Naturvernforbund gikk til rettssak for å prøve gyldigheten av utbyggingsvedtaket. Det var prinsipielt meget viktig at det ble slått fast av Herredsrett, Lagmannsrett og Høyesterett at Norges Naturvernforbund har adgang til å prøve utbyggingsvedtak rettslig.

* ”Aldri mer Alta” har vært et viktig slagord for miljøbevegelsen, og myndighetene har ikke ønsket en ny konflikt som den i Alta.

* Først og fremst har Alta sikret vern av andre vassdrag. Det går en linje fra Alta via Stoltenbergs nyttårstale i 2001 om at vassdragsepoken er slutt og fram til vern av Vefsna.

* Alta-saken har hatt betydning for gasskraftdebatten og vil også få det framover.

* Alta har hatt stor betydning for utviklingen av holdninger i folket til vern av norsk vassdragsnatur.

* Alta-saken bidro til økt oppmerksomhet rundt og forståelse for samenes situasjon og sak.


Hovedpunkter i Alta-saken (kronologisk)

- Folkeaksjon (FA) dannes i juli 1978. På det meste ca. 20 000 medlemmer og 85 lokallag.

- Utbyggingsvedtak november 1978. 15 000 underskrifter mot utbyggingen.

- Folkemøte Alta 16. januar 1979: Varsel om sivil ulydighet.

- Stortinget gjentar utbyggingsvedtaket i juni 1979.

- Sommeren 1979: Detsika-leiren 6 500 deltagere.

- Anleggsarbeidene igangsettes i Stilla 5. juli 1979.

FA blokkerer anleggsveien på ”nullpunktet” i Stilla.

- Nytt forsøk på å igangsette anleggsarbeidene 17. september:

40 polititjenestemenn stanses av ca. 150 demonstranter

92 demonstranter arresteres og bøtelegges

- Samisk sultestreik på Eidsvolls plass.


- O. Nordli 15. oktober: Arbeidet på anleggsveien videreføres ikke før Stortinget har behandlet ny melding.

- Stortinget behandler den nye meldingen 30. mai 1980 og opprettholder utbyggingsvedtaket.

- Stilla-marsjen fra Alta til Masi juli 1979, ca. 800 deltagere.

- Nyttår 1981: Stillaleiren etableres. Ryddes av 600 politifolk.

- 14. januar 1981 - ca. 800 demonstranter arresteres.

- Januar – februar: Nålestikksaksjoner. Ny samisk sultestreik.


- 24. februar: Delvis anleggstans – manglende kulturminneundersøkelser.

- 5. oktober 1981: Anleggsarbeidene gjenopptas ved Tverrelva. 300 politifolk og ny politibåt i Alta.

- Høsten 1981: En rekke nålestikksaksjoner, og det hardner seg til.


- Kravene fra reindrifta om anleggstans avvises. Siste aksjon 8. desember 1981.


- Fra 5. oktober 329 arrestert. I alt ca. 5 mill kr i bøter (3000-25 000 kroner).

- FA oppløses 24. januar 1982.

- Alta kraftverk settes i drift i 1987.

- Finnmark Energiverk ønsker i 1992 å selge sin eierandel: Strømmen for dyr.

Norges Naturvernforbund

12.01.2006