Du er her:

  • Nyheter
  • Gode klimagrep, men altfor svakt på natur

Gode klimagrep, men altfor svakt på natur

– Erna Solbergs siste statsbudsjett har flere gode klimagrep, men svikter i arbeidet for å stanse tap av naturmangfold. Vi forventer at Jonas Gahr Støre vil levere en langt bedre klima- og naturpolitikk enn dette, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundets gjennomgang av statsbudsjettet viser at regjeringen Solberg i sitt siste statsbudsjett har lagt inn flere gode klimagrep:

- Økt CO2-avgift
- Ingen reduksjoner i veibruksavgiften
- Gjeninnføring av flypassasjeravgiften

Samtidig foreslår regjeringen å redusere elavgiften med 1,5 øre/kWh. Med det reduseres inntektene til staten med ca. 1 milliard. Naturvernforbundet mener det er helt feil medisin å redusere elavgiften og har sammen med flere andre aktører foreslått å bruke minst 1 milliard på strømsparehjelp til folk.

- Høy strømpris bør møtes med mer penger til energisparing, ikke redusere avgiften, noe som gjør at folk lar være å sparer på strømmen, sier Gulowsen.

- Regjeringen Solberg har dessverre svekket arbeidet med energieffektivisering. Den nye regjeringen må komme med tidenes satsing på energisparing, som også vil gi folk bedre boliger med lavere strømregning, sier Gulowsen.

Positiv økning i CO2-avgiften
Regjeringa foreslår å øke CO2-avgifta med 28 prosent utover prisjustering.

- Økt CO2-avgift er helt nødvendig for å nå klimamålene, og det er positivt at regjeringen ikke kompenserer denne med redusert veibruksavgift, sier Gulowsen.

Regjeringens egne klimafremskrivninger viser at vi ikke vil nå Norges klimamål i 2030 med mindre vi gjør mer enn det som nå er foreslått.

Begredelig natursatsning
– Naturbudsjettet like begredelig som før. Bevilgningene til skogvern er ikke engang inflasjonsjustert. Det virker som regjeringen ikke har forstått at vi også befinner oss i en naturkrise. Her må Jonas Gahr Støre legge inn betydelige økninger til skogvern, flere andre verneområder, mer kartlegging av natur, mer restaurering av natur, blant annet, sier Gulowsen.

Hele skogvernbeløpet vil trolig gå med på å verne de områdene som allerede ligger klare for vern. Heller ikke innen marint vern kommer detnoen satsning, posten kuttes i forhold til 2021-nivået.

Regjeringen bevilger imidlertid litt mer til vannmiljøtiltak og satser på å bekjempe fremmedarter som pukkellaks og Gyro i lakseelver. Samtidig tillater regjeringen utplanting av "skogens pukkellakser" i form av sitka- og lutzgran.

– Det er svært skuffende at Solberg-regjeringen ikke forstår krisen i Oslofjorden, som avspises med 10 mill ekstra der det virkelig trengs en formidabel satsing på tunge tiltak både i nedbørsfeltene, strandsonene og i selve fjorden, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

Milliarder til motorveier
Regjeringen foreslår å bruke mange milliarder på å bygge store motorveier som ødelegger natur og matjord og bidrar til høyere klimagassutslipp.

Et eksempel på et prosjekt som Statens vegvesen skal detaljplanlegge videre for byggestart, er E134 mellom Kongsberg og Notodden (strekningen Saggrenda–Elgsjø). Denne veien, som har lite trafikk, skal bygges som firefelts motorvei for 110 km/t, noe som vil ødelegge mye natur. Ifølge konsekvensutredningen vil det være mer trafikkfarlig, klimaskadelig og samfunnsøkonomisk ulønnsomt enn å bygge ut til to og tre felt med midtrekkverk og 90 km/t.

– Vi forventer at Støres nye regjering vrir midlene over til en økt innsats for å vedlikehold og utbedre de veiene vi har, i hele landet, samt å satse mer på kollektivtransport og sykkel og flytte godstransport fra vei til sjø og bane, sier Gulowsen.

Regjeringen foreslår også 50 millioner kroner til bygging av ny storflyplass ved Mo i Rana. Dette er et naturødeleggende prosjekt med lav nytte for samfunnet og som svekker mulighetene for å elektrifisere deler av luftfarten i Norge.

Tannløs sirkulærsatsning
– Regjeringens omstilling til en sirkulær økonomi blir for tannløs. Det gis små summer til oppfølging av en nasjonal strategi uten handlingsplan, mens de store grepene uteblir, for eksempel materialavgifter og fritak for merverdiavgift på reparasjoner, sier Gulowsen.

Det foreslås å kutte 20 millioner i kampen mot marin forsøpling. Dette er sårt trengte midler til å bekjempe blant annet plast i havet, et problem som på ingen måte har blitt mindre med årene. Her trengs det heller en økt satsning enn et kutt, for å bistå frivilligheten som allerede jobber på dugnad med å rydde opp og forbygge.

Fortsetter letingen etter olje og gass
Regjeringen fortsetter også å sette av midler til kartlegging av petroleumsressurser på norsk sokkel, selv om både FNs generalsekretær og Det Internasjonale Energibyrået (IEA) sier det ikke er plass til mer olje og gass om vi skal nå klimamålene. Et oljefunn i dag vil ikke være i drift før om 15-20 år. Samtidig er det ingenting i statsbudsjettet som bidrar til en rettferdig omstilling til de mange tusen arbeidere som er sysselsatt direkte og indirekte i tilknytning til olje og gass.

– Statsbudsjettet viser at det mangler tiltak og gjennomføringsvilje til å faktisk omstille samfunnet for framtida. Samtidig som vi må bygge fornybare næringer, må vi fase ut olje- og gassindustrien, og nå har vi dårlig tid, sier Gulowsen

Småpenger som "vindkraft-plaster"
Det foreslås 1 øre i avgift per produserte kilowattime. Tanken er at kommunene skal få inntektene som et plaster på såret for å de ulempene slik utbygging fører med seg. Naturvernforbundets regnestykke viser imidlertid at det kun er snakk om småpenger. For 2021 ville denne avgiften tilført staten (og senere kommunene) 140 millioner kroner. Fordelt på antall turbiner tilsvarer dette like under 115 000 kroner per turbin. 

– Vi ønsker at inntektene fra denne avgiften skal gå til staten og ikke til kommunene. Gis den til kommunene, kan det føre at kommunene fristes til å si ja til mer naturødeleggende vindkraft, sier Gulowsen.

Artikkelen ble sist oppdatert: 12.10.2021