Du er her:

  • Nyheter
  • IEA: Store utslippskutt er mulig
IEA presenterer sine konklusjoner under kliamforhandlingene i Bangkok. Foto: ENB/IISD

IEA presenterer sine konklusjoner under kliamforhandlingene i Bangkok. Foto: ENB/IISD.

IEA: Store utslippskutt er mulig

Store reduksjoner i utslippene av klimagasser er økonomisk og teknologisk mulig, og det haster å komme i gang. Det viser tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA) som ble lagt fram i Bangkok i dag. De nye tallene viser blant annet at bruken av fossil energi, inkludert gass, vil måtte gå raskere ned enn tidligere antatt, og at finanskrisen har gjort det lettere å nå klimamålene.

I forbindelse med de pågående klimaforhandlingene i Bangkok la Det internasjonale energibyrået (IEA) i dag fram noen av konklusjonene i sin nye rapport World Energy Outlook 2009. Hele rapporten lanseres først i november. Norges Naturvernforbund var tilstede ved den foreløpige lanseringen i Bangkok, og mener at IEAs konklusjoner understreker behovet for at rike land påtar seg kraftige utslippsreduksjoner på klimatoppmøtet COP 15 i København i desember.

- Det internasjonale energibyrået viser at store utslippskutt er teknologisk mulig og økonomisk lønnsomt. Reduksjonene i klimagassutslipp må sannsynligvis være enda større enn IEA foreslår, men den nye rapporten slår klart fast at de rike landene har muligheter for å gjennomføre langt større utslippskutt enn de har lovet så langt, sier leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken.

Mer informasjon

IEAs nettsider: Les rapporten

Bakgrunn: Hvor mye må klimagassutslippene reduseres?

Samleside: Cop15.no - internasjonale klimaforhandlinger

IEA-rapporten slår fast at "business as usual" vil gi en konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren på opp mot 1000 parts per million (ppm), noe som vil øke den globale temperaturen med rundt 6 grader. Dersom alle land gjennomfører de utslippsmålene de allerede har satt seg, vil klimagasskonsentrasjonen havne på rundt 550 ppm, og oppvarmingen på 3-4 grader. For å begrense temperaturstigningen til 2 grader, som Norge og en rekke andre land har satt som mål, må konsentrasjonen av klimagasser holdes under 450 ppm. Store utslippskutt er altså nødvendig i tillegg til de målene som allerede er satt.

- Det hviler et tungt ansvar på de rike landene for å påta seg større utslippskutt i en ny klimaavtale. IEAs tall viser at Kina faktisk allerede har lovet kraftige utslippskutt. Nå er det på tide at land som USA og Russland kommer etter. Også Norge bør øke sine utslippsmål, mener Haltbrekken.

Ifølge IEA vil Kina bidra til en årlig global utslippsreduksjon på 1 gigatonn CO2 (rundt 20 ganger Norges årlige utslipp) i 2020, dersom de gjennomfører de målene landet allerede har satt seg. Dette rokker kraftig ved bildet av Kina som et hinder for en ambisiøs ny klimaavtale, og øker presset på rike land. IEA mener finanskrisen har gitt verden et "mulighetsvindu" for å oppnå større utslippskutt, ettersom de globale utslippene ligger an til å bli redusert med ca 3 prosent fra 2008 til 2009 på grunn av økonomisk nedgang.

IEA sier at de nødvendige utslippsreduksjonene i energisektoren fram til 2020 totalt vil koste 10,5 billioner dollar. Det aller viktigste utslippsreduserende tiltaket er energieffektivisering, som i IEAs rapport alene står for rundt 2/3 av utslippskuttene. Effektiviseringen gir en total innsparing på 8,6 billioner dollar. Sammen med andre innsparinger blant annet som følge av positive helseeffekter, gjør dette at besparelsene ved å kutte klimagassutslippene ifølge IEA vil overgå kostnadene. Rapporten viser også at det haster å komme i gang med tiltak. For hvert år de nødvendige utslippskuttene utsettes, stiger de totale kostnadene med 500 milliarder dollar.

- Selv når man holder kostnadene ved klimakatastrofer og havstigning utenfor regnestykket, er det billigere å kutte utslippene enn å fortsette å forurense. Og jo lenger man venter, jo dyrere blir det. Dette er det beste argumentet jeg har hørt på lenge for en ambisiøs ny klimaavtale i København, sier Haltbrekken (bildet).

Av spesiell interesse for Norge som olje- og gassprodusent er IEAs konklusjoner om at etterspørselen etter fossil energi vil måtte reduseres langt raskere enn tidligere antatt. Den globale etterspørselen etter kull begynner i IEAs beregninger å gå ned allerede rundt 2015, og etterspørselen etter olje og gass begynner å synke rundt 2020. Rapporten viser at gassforbruket i Europa vil måtte reduseres fram til 2020 dersom klimamålene skal nås. Også i utviklingsland som Kina må gassforbruket reduseres i forhold til business-as-usual allerede i 2020.

- Oljeindustrien bløffer når de påstår at Norge må øke olje- og gassproduksjonen av hensyn til klimaet. Hvis utviklingsland som Kina tar i bruk så mye gass fram mot 2020 som dagens utvikling tilsier, vil de ikke klare å nå de nødvendige klimamålene. Og Europas gassforbruk må reduseres, ikke økes. Det bør være en vekker for alle som tror at norsk gass erstatter kull ellers i verden, påpeker Haltbrekken.

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.07.2014