Du er her:

Klimapolitisk forlik


Kilde: Stortinget.no
Norges Naturvernforbund innledet 2007 med å utfordre de politiske partiene til å inngå et bredt forlik om klimapolitikken på linje med fellesprogrammet for gjenreisning av landet etter krigen, enigheten om folketrygden på 1960-tallet og arbeidet i Stortinget i dag for et nytt pensjonssystem. Forslaget har fått bred politisk oppslutning.

- Klimautfordringene er så store at de må heves over snever partipolitikk. De krever langsiktig, forutsigbar og stabil politisk håndtering gjennom flere stortingsperioder, sa Lars Haltbrekken, Norges Naturvernforbunds leder, da han presenterte forslaget.

Alle partier unntatt ett støtter forslaget. Bare Fremskrittspartiet uttrykker seg negativt om et slikt forlik.

- Et klimaforlik må invitere det norske samfunnet, med næringsliv, offentlige myndigheter sentralt og lokalt, samt de store organisasjonene til å gå sammen i en storstilt klimadugnad, fortsatte Haltbrekken. Han skisserte veien videre slik:

- Det klimapolitiske forliket og klimadugnaden må sette høye mål. Med stillstand i de internasjonale klimaforhandlingene roper verden på foregangsland som kan aksle ledertrøyen i kampen mot de farlige klimaendringene. Norge må vise vei internasjonalt med en ambisiøs klimapolitikk og halvere sine utslipp av klimagasser innen 2020. Da kan Norge med tyngde og troverdighet arbeide for at de rike landene reduserer sine utslipp med minst 30 prosent innen 2020. Innen 2050 må verdens samlede utslipp halveres. Disse utslippsreduksjonene er helt nødvendige dersom vi skal ha noe håp om å holde temperaturøkningen globalt på under 2 grader C.

- I tillegg til de langsiktige målene må det også settes utslippsmål for hver stortingsperiode. Det er lett å sette strenge krav når de først skal nås om mange år. For å sikre at målene faktisk blir nådd, må det legges forpliktelser for de nærmeste årene også, sier Haltbrekken.

Politikerne sier ja til et bredt forlik
Reaksjonene på forslaget har vært positive. Til Aftenposten har flere politikere uttalt seg om forslaget:

Miljøvernminister Helen Bjørnøy mener Norge ikke kan sette seg et dårligere mål enn EU som vil kutte utslippene med minst 20 prosent, og med 30 prosent dersom man får på plass en ny klimaavtale. - Jeg kan garantere at regjeringen vil foreslå et CO2-mål som er minst like strengt som det EU-kommisjonen har foreslått. Vi skal ikke være dårligere enn EU. Tvert imot har vi sagt vi skal være i front, og være nasjonen som presser frem mest mulig ambisiøse målsettinger og tiltak. Jeg synes Naturvernforbundets krav om 30 prosents kutt i forhold til 1990-nivå er et godt utgangspunkt for en måldiskusjon for Norge, sier Helen Bjørnøy.

Energi- og miljøkomiteens leder, Gunnar Kvassheim (V), sier at et slikt forlik er helt nødvendig. - Det trengs store grep for å møte klimautfordringen. Noen av dem vil sikkert bli omstridt. Da er det viktig at det vi setter i gang, står fast over noen stortingsvalg, sier Kvassheim. Han mener Norge først må sette et klart klimamål for årene framover, og så etterpå bli enige om tiltak. Venstre vil kutte med 30 prosent innen 2020 og to tredjedeler innen 2050.

Tore Nordtun (Ap) ønsker Norges Naturvernforbunds forslag hjertelig velkommen. - Jeg er meget positiv. Det er avgjørende at vi får langsiktige mål som kan ligge fast slik at næringslivet, kommunene og alle andre vet hva de har å forholde seg til, sier Nordtun til Aftenposten.

- Høyre stiller gjerne opp, vi trenger et bredt klimaforlik, bekrefter Ivar Kristiansen. - Klimatrusselen er vår største politiske utfordring og krever en tilnærming deretter. Høyre har alltid vært i front, og senest under budsjettbehandlingen før jul støttet vi alle klimatiltakene, sier Kristiansen.
 

- Det er meget viktig å få et bredest mulig forlik bak et generasjonsmål for hva Norge skal gjøre etter Kyoto-perioden, svarer SVs miljøpolitiske talsperson Heidi Sørensen på Aftenpostens spørsmål. - Vi må få en politikk som kan overleve uansett hvem som sitter i regjering.

Ketil Solvik-Olsen (Frp) syntes det var overraskende at forslaget kommer fra Naturvernforbundet, som ”har vært blant de verste til å polarisere og skjelle ut dem som ikke er enig med Naturvernforbundet”. - Fortsatt legger de andre partiene så stor prestisje i sine løsninger at jeg tviler sterkt på om det er mulig å få til et forlik som er et eneste steg nærmere Frps politikk, konkluderer Solvik-Olsen.

Senere fulgte Høyres energi- og miljøpolitiske talsmann Børge Brende opp og sa til Aftenposten at tiden for prat og bekymring snart må være over: - Dersom man mener alvor med at klimatrusselen er den største globale miljøutfordring i dette århundret, må det vedtas en politikk som står i stil, sa Brende og la fram disse punktene:

* Norges utslipp av klimagasser må innen 2020 kuttes med 20-25 prosent i forhold til 1990-nivå.
* I 2010 må utslippene ikke være høyere enn de var i 2000.
* Innen 2020 må energi fra nye fornybare kilder være økt med minst 20 prosent, og Norges totale energiforbruk må være redusert med 20 prosent.
* Et langsiktig mål bør være at utslippene i 2050 skal være minst halvparten av hva de var i 1990.

Med dette som basis, vil Børge Brende gjerne at det inngås et klimapolitisk forlik på Stortinget.
- Men Høyre har ett ufravikelig krav: Det må innføres mye bedre støtteordninger for nye fornybare energikilder. De må være minst like gode som grønne sertifikater ville resultert i. Uten det vil man ikke klare målsettingen, sa Brende til Aftenposten.

Bred støtte til utspillet om klimaforlik
Norges Naturvernforbund har fått god respons fra mange hold på forslaget om at Norge trenger et politisk forlik om hvordan vi kan redusere utslippene av klimagasser.

Konsekvensene av klimaendringer i fattige land tvinger Kirkens Nødhjelp til å engasjere seg i norsk klimapolitikk, skriver generalsesekretær Atle Sommerfeldt i en kronikk i Dagbladet 19. januar 2007. Kirkens Nødhjelp slutter seg derfor til Norges Naturvernforbunds initiativ til et nasjonalt klimaforlik for å skape en mer troverdig, ansvarsfull og handlekraftig norsk klimapolitikk.

Forlik om klimapolitikken (Leder 09.01.2007, Aftenposten)

- Minst 20 prosent CO2-kutt innen 2020 (Miljøvernministeren til Aftenposten 10.01.2007)

Naturvernforbundet skuffet over EUs klimamål (Aftenbladet 10.01.2007)

Vil ha 20 prosent CO2-kutt (Miljøvernministeren i Nettavisen 11.01.2007)

Norge må følge EU (Leder 15.01.2007, Østlandsposten)

Klima for høyfartstog i Norge (Hallgeir Langeland i Rogalands Avis 17.01.2007)

- Må gjøre som Arnold (Børge Brende til Aftenposten 17.01.2007)

Lokale tiltak, globalt (Leder 22.01.2007, Drammens Tidende)

FN-rapport fjerner all tvil: Naturen blir vill og knusende (Dagsavisen 24.01.2007)

Poker om klodens klima (Dagsavisen 26.01.2007)

Behov for forlik (Leder 27.01.2007, Østlandsposten)

Klimakos på Stortinget? (Aftenposten 28.01.2007)

- Mener du det er viktig med et bredt forlik om klimapolitikken? Klikk her for å se hvordan du kan bli medlem eller på annen måtte støtte Norges Naturvernforbunds arbeid for å redde klimaet!