Du er her:

  • Nyheter
  • Mer forurensing og asfalt, mindre naturvern
Regjeringen satser på mer forurensende biltrafikk i årene som kommer. (Bilde fra E18 på Skøyen)

Regjeringen satser på mer forurensende biltrafikk i årene som kommer. (Bilde fra E18 på Skøyen). Foto: Kristian Borg, Jernbaneverket

Nytt utkast til statsbudsjett

Mer forurensing og asfalt, mindre naturvern

Regjeringen budsjetterer for økte klimagassutslipp, tar ikke grep mot helseskadelig luft i norske byer og svekker naturvernet. – Det er skremmende at Erna Solberg går inn for et så uansvarlig budsjett, som ikke tar vår tids enorme klima- og miljøutfordringer på alvor, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

I sitt budsjettutkast i dag legger Regjeringen opp til at norske klimagassutslipp skal øke. Mens utslippene av klimagasser var 53,8 millioner tonn i 2014 ventes de å være 54,9 millioner tonn i 2020. 

- Mens Sverige og Danmark begge har kuttet sine klimagassutslipp med rundt 20 prosent, fortsetter norske utslipp å øke. Det er utrolig at klimapolitikken går feil vei etter at regjeringen har lovet å styrke klimaforliket. Det er helt uakseptabelt, sier Haltbrekken. 

For å dekke inn utslippsveksten legger Regjeringen opp til å kjøpe flere såkalte «FN-kvoter». Mens det var satt av 10 millioner til dette for 2015, foreslår regjeringen å bevilge 279 millioner til å kjøpe flere av de utskjelte kvotene i årets budsjett. Dette til tross for at Erna Solberg i 2014 uttalte at FN-klimakvoter «ikke fjerner ett gram norske CO2-utslipp».

-  Vi må ta ansvar for egne utslipp, gjøre det dyrere å forurense, og ikke bruke pengene på tvilsomme kvoter uten dokumentert effekt, sier Haltbrekken.

Mye mer penger til asfalt, mindre til jernbane

Mens veginvesteringer øker med 3,5 millarder kroner, reduseres jernbaneinvesteringene med 1,6 milliarder. Den svært omstridte E18-utbyggingen i Bærum får 200 millioner.

-  Regjeringen har fullstendig misforstått hvis de tror «det grønne skiftet» handler om å asfaltere Norge. Det er bra at vi får mer vedlikehold av jernbane, men dette må komme i tillegg til økt utbygging. Regjeringen legger opp til å bremse utbyggingen av jernbane og øke veibyggingen. Vi trenger miljøvennlig transport i framtiden, ikke økte klimagassutslipp fra bilkjøring, sier Haltbrekken.

Lytter ikke til klimaforskere, gir mer penger til oljeforskere

Naturvernforbundet mener det er positivt at regjeringen satser på forskning og at klimateknologifondet styrkes. Samtidig vil forskning på økt petroleumsaktivitet og nye funn i Arktiske havområder kun bidra til økte klimagassutslipp. Regjeringen vil bruke 173 millioner på geologisk kartlegging, hovedsakelig i nord.

  - Dersom vi skal klare å unngå to graders oppvarming må all olje- og gassvirksomhet nord for polarsirkelen bli liggende. Å bruke penger på å lete etter mer olje og gass i sårbare havområder i nord er helt feil vei å gå. Forskningsmidler må brukes for å stimulere til alternative og bærekraftige løsninger, snarere enn videre satsing på fossile energikilder. Det er positivt at Regjeringen legger opp til lavere investeringer i Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten. Samtidig finnes det en rekke investeringsprosjekter som kan kuttes, for eksempel Johan Sverdrup-feltet, som har petroleum tilsvarende 18 år med norske klimagassutslipp, sier Haltbrekken.

Tar ikke tak i helseskadelig byluft

Diesel er hovedårsaken til dårlig luft i byene. Allikevel øker ikke Regjeringen avgiften på diesel.

- Fra et miljøperspektiv er det helt ulogisk at diesel har lavere avgift enn bensin. For å komme opp på samme nivå som for bensin bør dieselavgiftene økes med 2 kroner. Her må Stortinget gripe inn og øke dieselavgiftene, slik at dette drivstoffet ikke lenger har store avgiftsfordeler, sett i forhold til bensin. Det er heller ingen trøst i at biodiesel får avgiftsfritak, da slikt drivstoff ikke gir lavere utslipp av nitrogenoksider enn vanlig diesel, sier Haltbrekken.

Naturen og artsmangfoldet taper

Norsk natur og artsmangfold er en taper også på dette statsbudsjettet. Norsk natur er fremdeles en salderingspost.

- Skogvernmidlene reduseres med 7 millioner i forhold til i år, og det etterlengta krafttaket finnes ikke. Regjeringens bidrag er økt subsidiering av skognæringen, og det på en måte som kan medføre at skogen bidrar negativt i klimasammenheng de neste tiårene. Samtidig svikter de når det kommer til satsing på økt vern og andre tiltak som både gir klimagevinst og som bevarer naturmangfoldet sier Haltbrekken. 

- Regjeringen viderefører kartleggingen av natur og etablering av et økologisk grunnkart for Norge, men satsingen er alt for dårlig i forhold til det reelle og akutte behovet vi har for å få oversikt over artsmangfold og verdier i norsk natur.  Dette blir puslete i forhold til den økte nedbyggingen av natur som Regjeringen har satt i gang, konkluderer Haltbrekken.

Små endringer på energisparing, somling med utfasing av fossil oljefyr

Regjeringen foreslår skattefradrag for energieffektivisering i boliger, og bevilger penger til den planlagte utfasingen av oljefyring i bygg.

- Det er flott at skattefradraget endelig kommer. Men flere tiltak og mulighet for høyere støtte må til for at skattefradraget skal bli bedre enn dagens tilskuddsordning gjennom Enova, slik at vi reelt får redusert energiforbruket i de tusen hjem. Energisparing er den mest miljøvennlige måten å skaffe til veie mer energi på, påpeker Haltbrekken.

- Det varslede forbudet mot oljefyring har vært kjent siden 2012. Utfasingen av fossil oljefyring innen utgangen av 2018 er allerede forsinket sammenliknet med tidligere lovnader. Som et minimum bør alle statlige bygg fase ut sine resterende fossil oljefyring innen 2018, inkludert Forsvarsbygg og Justisdepartementet. Staten må også kreve at det legges en plan for utfasing av fossil oljefyring i kommunale bygg senest innen utgangen av 2018, sier Haltbrekken.

Bør gi mer til de som rammes hardest av klimaendringer

I desember vil verdenssamfunnet samle seg til klimatoppmøte i Paris. Frankrikes president Hollande har varslet at de forestående klimaforhandlingene i Paris kan mislykkes uten mer klimafinansiering fra rike til fattigere land. Tidligere er utviklingslandene blitt lovet 850 milliarder norske kroner i året innen 2020, men foreløpig har kun 50 milliarder kroner, ellers seks prosent av lovnaden, kommet på bordet. Norge bidrar med 400 millioner kroner i året til FNs grønne klimafond.

- Vi forventer at Norge reiser til de viktige klimaforhandlingene i Paris med langt mer penger i kofferten. Som et absolutt minimum bør Norge matche svenskenes bidrag på 1 milliard i året og vi må varsle at dette bidraget økes ytterligere frem mot 2020, sier Haltbrekken.

Ruster Norge mot mer klimaendringer

Regjeringen styrker forebyggingen mot flom- og skredskader. Det trengs å ruste hele Norge for klimaendringene som rammer oss alle.

- Det er ingen tvil om at vi trenger mer penger på forebygging, tilpasning og ikke minst inndekking av skader på grunn av klimaendringene når vi ser hvordan Regjeringen legger til rette for økte utslipp, sier Haltbrekken.