Fiskeriminister Harald Tom Nesvik lovte på Torskekonferansen i Tromsø i oktober 2018 et oppgjør med kriminaliteten i fiskerinæringa. (Foto: John Gustavsen)

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik lovte på Torskekonferansen i Tromsø i oktober 2018 et oppgjør med kriminaliteten i fiskerinæringa. (Foto: John Gustavsen).

Kronikk: John Gustavsen, frilansjournalist og varamedlem i Vuotnasearvi

Nå våkner oppdrettskommunene

Kommunestyret i Tromsø fattet 21. november 2018 et vedtak som vekker oppsikt. Fiskeriminister Harald Tom Nesviks opptreden fortjener oppmerksomhet.

Fiskeriministeren har lovet å styre fiskerinæringa med hard hand, husk hans uttalelse om fiskekriminalitet under Torskekonferansen i Tromsø 18. oktober. Men vil han gå løs på de økologiske ødeleggelsene som oppdrettsnæringa har forvold? Vedtaket om lukkede anlegg til forsvar mot sykdommer og skadelig spredning av rømlinger og avfall, kom ikke en dag for tidlig i Tromsø kommunestyre. Osterøy kommune i Hordaland anført av ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF) stilte i 2017 krav til næringa om lukkede anlegg. Dette har sjølsagt utløst ramaskrik, noe ordføreren som er molekylær biolog tar med knusende ro.

420 millioner laks står sperret inne i 3800 merder fra Rogaland til Finnmark. Mange av merdene er lusfabrikker som koster oppdretterne milliardbeløp. Men opp mot 20 prosent av laksen dør i løpet av året. Hva som blir gjort med den i sykdomsfasen, er uklart. Hva som skjer med den døde laksen, bør myndighetene gi oss pålitelige data om.

I tillegg er laksen angrepet av farlige virussykdommer som ILA (infeksiøs lakseanemi), PD (pankreassyke), SGPV (laksepox) m.m. og i tillegg bakterie- og parasittangrep, fra lakselus. Hvis du kjeder deg ved lesning av kriminalromaner, er Havforskningsinstituttets Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2018 spennende nok.

Dyr som sperres inne over lang tid, kan utvikle nye og farlige sykdommer. En professor Zabel ved Universitetet i Colorado har uttalt frykt for at skrantesyke kan spre seg til menneske. 2000 rein på Nordfjella er derfor skutt ned. Vitenskapen tør ikke utelukke at oppdrettsindustrien går fri, noe bl.a. zoolog Peter Bøchmann har vært inne på i en samtale. 

Rømming er et omfattende problem, med skadelig effektpotensiale på de 400 000 villaks som årlig svømmer mot lakseelvene. Rømmingstallene (www.fiskeridir.no) er gått ned fra 921 000 fisk i rekordåret 2006 til bare 10 000 i 2017. NB: Næringens egne tall. Risikorapporten 2018:85 advarer: "Disse tallene er minimumsestimater og de faktiske rømmingstallene er sannsynligvis høyere enn det som rapporteres.(...) De faktiske rømmingstallene for perioden 2005-2011 var sannsynligvis 2-4 ganger høyere enn den offisielle statistikken. Det er ikke gjort tilsvarende studier for seinere år."

Det økonomiske eventyret via oppdrett motiverer politikere til fortsatt frislepp av areal. Det er derfor en begivenhet at Tromsø kommunestyret har fattet et vedtak om ilandføring/lukking som kan redde både næringa og det som er tilbake av rene kystfarvann. Varaordfører Aarbakke har mumlet noe om at vedtaket kanskje ikke var godt nok forankret. Men utviklinga innen norsk lakseoppdrett har vært alt annet en godt forankret. Det har vært en næring som har blitt båret fram på gullstol av diverse politikere med fiskeriministre i spissen. Gratis adgang til kystfarvann, frihet til omfattende forurensning, hurrarop etter hvert som astrofysisk store inntekter har strømmet på. Kapital fortalte oss i sin oversikt for 2018 at oppdretterne nå passerer rederne som de rikeste i Norge. Mest oppsiktsvekkende er kanskje formue og inntekt til 25-årige Gustav Magnar Witzøe i Salmar, skattelignet inntekt 2017 over 11 000 millioner kroner. Kritikerne av vedtaket i kommunestyret er fornærmet over at kommunen ikke er takknemlig for 30,7 millioner fra Havbruksfondet. Dette er en engangsutbetaling for anlegg frigitt over flere desennier, nye gevinster fra statens honningkrukke kommer kun ved utlegging av nye areal, til oppdretternes fornøyelse. Etter hvert som nye areal er frigitt, har hver lokal fisker årlig hatt tap på hundretusener av kroner. I tillegg utsetter sjarkfiskere seg for stor risiko ved å måtte gå ut på åpent hav. 

Image

Milliardinntektene til oppdretterne og tilsvarende store tap for kystfiskerne bør kvinne politikerne opp til å fremme erstatningskrav fra de som forurenser og ødelegger. Finansminister Siv Jensen (FrP) har ropt ut at de som forurenser må betale. Havbruksfondet bør dermed økes gjennom skattelegging av lakseoppdrett med mål å kompensere for tap til fiskere, landanlegg og kystsamfunn. Langs norskekysten bor det fastboende og hytteiere som har lidd store tap ved at fjordene er ødelagt av oppdrett. Og verre blir det. Osterøy kommune har mottatt 13 millioner kroner i år - en engangsutbetaling - fra Havbruksfondet. Like mye som Nordkapp. Ordfører Skeidsvoll har gått inn for at oppdretterne betaler en krone i avgift pr. kilo produsert og solgt laks i kommunen. Dette ville gitt et mindre beløp enn hva som er mottatt fra Havbruksfondet, men likevel gitt kommunen en forutsigbar årlig inntekt. Fiskeribladets reportasje 30/11-2018 viser til at det er Lerøy Seafood Group og Fjordrift AS som eier anleggene i kommunen, etter at disse ble drevet av lokale eiere i 1970-2000-årene. Organisk materiale fra oppdrettsnæringen kan ha svekket oksygennivået i fjordene rundt Osterøy.

Da organisasjonen for fjord- og kystkommuner (57 i alt) i 2015 støttet forslaget om en avgift på 16 øre pr. kilo solgt laks, rykket fiskeriminister Elisabeth Aspaker ut med følgende: "Oppdrett er ingen melkeku man bare kan legge avgifter på og håpe at det går bra." (NTB/NRK 20/5-2015)

Reaksjonene på Tromsø kommunestyres vedtak er både komiske og tragiske. "Fiskere" med hjelm fra Lerøy Aurora i Ersfjord, 25 km. fra bysentrum, fortalte 26/11 at "hele lokalsamfunnet blir bekymret og frykter for fremtiden". Nå vet vi at det både bor en filosof, en fisker, en lege og en sjaman her ute som sikkert kan rykke ut med krisetiltak. Mer alvorlig var nok angrepet fra regiondirektøren for NHO Arktis: "Det er ikke slik at man forblir rik hvis man lar pengene fosse ut til alle slags mulige innfall fra kommunestyresalen i Tromsø."

Da Fiskeri- og næringsminister Harald Tom Nesvik ble kjent med vedtaket, trakk han et hjertesukk: - Jeg synes det er et veldig trist vedtak fordi det sender et veldig dårlig signal til en av våre viktigste og fremtidsrettede næringer."

Da professor Torger Reve fra BI deltok i en debatt om laksenæringa i regi Sjømatnasjonen Norge, sa han til Nordlys 10/1-2018 at den har blitt "rik og lat.(...) De begynner å ligne på oljenæringen. Det er ikke bra!"

Fiskeriministeren som kommer fra oppdrettsnæringa, har varslet oppgjør med kriminaliteten i fiskerinæringa. Han kan gå løs på miljøkriminaliteten rundt laksemerdene. Ødeleggelsene fra 3800 merder har vært svært omfattende langs kysten Rogaland-Finnmark, og blir ikke bedre etter hvert som flere anlegg blir satt ut. Lokalbefolkninga blir ikke informert, tatt med på råd eller spurt om nabovarsel. Det som skulle bidra til å løfte fattige kystkommuner, er blitt ren okkupasjon. Fem av de seks største selskapene i verden er norske. Fem-dobling av produksjonen fram mot 2050 vil bygge nye superprofitter til eiere langt utafor Troms og Finnmark, fylkene som skal være nye satsingsarenaer. Med et undersjøisk ruinlandskap som resultat. Dette er en av årsakene til at oppdrettskommuner våkner etter å ha blitt dopet av propaganda fra oppdrettsnæringa.

Nesvik kan da ikke være agent for oppdrettsbaronene.