Du er her:

  • Nyheter
  • Naturvernpionér Ragnar Frislid har gått bort

Naturvernpionér Ragnar Frislid har gått bort

Ragnar Frislid døde 14. juni, 83 år gammel. Han var en fremragende naturvernpionér, fotograf, redaktør og forfatter. I det hele tatt: En sjelden god formidler som fikk stor betydning for det moderne naturvernets fremvekst i Norge.
Ragnar Frislid kom gjennom sitt virke for norsk natur til å bety mye. Med sitt personlige uttrykk og en kompromissløs holdning til fordel for naturverdier, skapte han interesse for økologi i Norge. Han var blant dem som tidlig så at de moderne utfordringer ikke handler om mennesker og natur, men om mennesket i naturen.

I 1964 skrev han boken “Naturvern” - den første norske naturvernboken. Og senere, i 1977: ”Det store samspillet”. Her omtaler han bl.a. drivhuseffekten: Uansett hvor store energilagre vi måtte ha til disposisjon, er det en grense for hvor mye vi kan utnytte uten å ødelegge jordens varmebalanse, skrev han.

Frislid var en produktiv og kresen forfatter og fotograf. Han leverte en mengde tidsskriftartikler, lederartikler og leksikonbidrag i tillegg til bøkene. Hans faglige sikkerhet kom eksempelvis til uttrykk da han redigerte standardverket “Norges dyr” sammen med professor dr. Arne Semb-Johansson (1969). Han regner selv “Treet” som sin beste bok. På åttitallet laget han i sju år ukentlig kåseri for radio. Her gjorde han økologien til felleseie. Frislid var kunnskapsrik over et bredt spekter; en grønn generalist som tidlig kunne gi sikker veiledning for alle de som på 60-tallet og fremover begynte å fatte interesse for økologi og naturvern.

Som redaktør av Naturvernforbundets medlemsblad Norsk Natur (1965 – 86) fikk han (i samarbeid med daværende generalsekretær Magne Midttun i Norges Naturvernforbund) mye å si for utviklingen av organisasjonen. Han erklærte ”kamp mot den alminnelige mangel på kunnskap om natur og naturvernets betydning!” Inn i denne kampen gikk han med innsikt, kreativitet og fremsyn. Han så klart at vår måte å utnytte naturen på var til stor skade for miljø og livsgrunnlag. Særlig kom dette til uttrykk i konfliktene om vassdragsutbygging og nedbygging av kulturlandskap.

Som naturfotograf var han kvalitetsbevisst, kresen, og aksepterte ikke overfladiske løsninger. Hans fotokunst kom f. eks til uttrykk i Naturvernforbundets årskalender.

– Det vi kjemper for er av høy verdi, en slik kamp kan bare vinnes om vi satser på kvalitet og troverdighet, fastslo Frislid. Det var innen det klassiske naturvernet med vekt på kulturlandskap og dyreliv, at Ragnar nedla mest arbeid. Med et skarpt og personlig uttrykk ”traff han folk hjemme” og vekket ny interesse.

Ragnar Frislid vil bli dypt savnet. Men vi vil erindre ham med stor glede og være takknemlige for at han løftet frem naturvernsaken i Norge, og brukte sitt liv til vern av det levende.

På vegne av Norges Naturvernforbund:
Arild Ådnem, Lars Haltbrekken og Per Flatberg