Du er her:

  • Nyheter
  • Ny kunnskap styrker oljemotstanden

Foto: Wikimedia Commons

Ny kunnskap styrker oljemotstanden

Statens egne miljøeksperter har blitt mer kritiske til oljeboring i sårbare havområder jo mer kunnskap de har fått.

Naturvernforbundet har gått gjennom uttalelser fra Havforskningsinstituttet og Direktoratet for Naturforvaltning fra 90-tallet og frem til i dag, og de viser helt tydelig at mer kunnskap har gitt sterkere frarådinger mot oljeboring, særlig utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

- Vi frykter overhodet ikke mer kunnskap, tvert imot hilser vi ny kunnskap velkommen. Dess mer kunnskap vi har fått, desto større har grunnen blitt til å si nei. Det viser uttalelsene fra havforskerne og Direktoratet for Naturforvaltning. Det viktige er at man ikke legger opp til en kunnskapsinnhenting som fører til tilgang til nye områder til oljeindustrien, slik en  konsekvensutredning gjør, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken.

Naturvernforbundet har laget et kart som viser gjennomførte konsekvensutredninger på norsk sokkel.

- Historien viser at alle de tre konsekvensutredningene som har vært gjennomført på norsk sokkel, har ført til tilgang til nye områder, også sårbare områder hvor det ikke burde vært drevet oljevirksomhet av hensyn til fiskeriene og naturverdiene, fastslår Haltbrekken.

Havforskningsinstituttet og Direktoratet for Naturforvaltning har snudd

I en høringsuttalelse i 1993 skrev Havforskningsinstituttet at de “tilrådte åpning for leteboring i havområdene utenfor Lofoten og deler av havområdene utenfor Vesterålen”. 

I forbindelse med den første forvaltningsplanprosessen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i 2003 skriver de derimot at når det “gjelder områdene fra Lofotodden til Tromsøflaket så er disse så spesielle og viktige for våre aller viktigste fiskerier at vi må advare mot petroleumsvirksomhet i disse spesielt sårbare områdene.”

Og i en høringsuttalelse i forbindelse med 21. konsesjonsrunde i 2010 skriver de at de “fraråder off-shore petroleumsvirksomhet i gyteområder”.

Havforskningsinstituttet har altså gått fra å kunne åpne de omstridte områdene på 90-tallet til å si klart nei i dag.

Direktoratet for Naturforvaltning har vært gjennom den samme snuoperasjonen. De “tilrådde åpning for leteboring av deler av Nordland VI med forutsetning om boretidsvindu” i sin høringsuttalelse til konsekvensutredning etter petroleumsloven for Norskehavet i 1993. I 2010 var budskapet:

”Lofoten/Vesterålen og de andre særlig verdifulle områdene er kjerneområder for produksjonsevne, mangfold og funksjon i hele Barentshavet og også deler av Norskehavet. Hvert av områdene har sin helt spesielle funksjon, de utfyller hverandre og kan ikke erstattes. På grunn av områdenes viktige funksjoner er det ikke forsvarlig å utsette dem for den risikoen som petroleumsaktivitet medfører.”

Kilder:

Særskilt vedlegg til St. meld. nr. 26. 1993 ”Høringsuttalelser for konsekvensutredningen vedrørende åpning av nye områder for letevirksomhet”

Høringsuttalelse Havforskningsinstituttet om oljeboring til den første forvaltningsplanprosessen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, 30. september 2003.

Høringsuttalelse Havforskningsinstituttet til 21. konsesjonsrunde, 5. mai 2010.

Høringsuttalelse Direktoratet for Naturforvaltning til det faglige grunnlaget til helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten, 30. juni 2010.

Artikkelen ble sist oppdatert: 10.03.2011