Reparerer ødelagt natur på dugnad

Over hele Norge tar frivillige initiativ til å ta vare på natur rundt seg. I Naturvernforbundets nye rapport «Spirer til mangfold» har forfatterne håndplukket eksempler på dette for å vise hvordan alle naturinteresserte selv kan bidra til skjøtsel av naturverdiene.

slått kvinne natur høygress elv himmel arbeid

Les mer:

Last ned rapporten «Spirer til mangfold»


2010 er det FNs internasjonale mangfoldår. Les mer om naturmangfoldåret.

Verden over tar frivillige initiativ til å reparere ødelagt natur motivert av å øke sin egen trivsel og bedre forholdene for  plante- og dyrearter i naturen.

Rapporten ”Spirer til Naturmangfold” fra Norges Naturvernforbund viser norske og internasjonale eksempler på hvordan frivillige og det offentlige har gått inn for å gjenopprette og tilbakeføre arter og naturtyper .

Motiveres av trivsel og naturglede
Dette er den første sammenstillingen som er gjort i Norge med eksempler på hvordan man restaurerer viktige leveområder for arter, og e
ksemplene viser at det ikke alltid er mye som skal til. Det krever ofte lite ressurser, og man får mye mer tilbake enn man investerer.

– Vern og restaurering av natur er svært viktig, både for naturens del og fordi det har å gjøre med vårt eget livsgrunnlag, sier fagleder Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund.


Arbeidet gjøres sjelden på grunn av de økonomiske konsekvensene. Motivasjonen for de frivillige er trivsel i nærmiljøet, sosiale sammenkomster og selvfølgelig ønsket om en sunn natur nå og for ettertiden.

Enkelte steder dreier restaurering av natur seg om en årlig dugnad. Andre steder er det mer langvarig arbeid som ligger bak.

Noen er sterkt knyttet til å opprettholde en bestemt naturtype, andre jobber  for å løse spesielle utfordring for enkeltarter slik som vandringskorridorer eller økt kvalitet på levestedet. Andre eksempler handler om hva hvordan man kan sørge for et større mangfold i nærmiljøet.

Tar vare på store verdier
–  Det å overlate gården i like god eller bedre stand til etterkommerne er en god, gammel bondetradisjon. De største verdiene våre framtidige generasjoner skal arve kommer ikke i form av kortsiktig økonomisk gevinst, men gjennom å bevare økosystemene, som i utgangspunktet er gratis og livsviktige, sier Arnodd Håpnes og sikter  til økosystemtjenestene – det vi mennesker får fra naturen som vi er helt avhengige av.

– Fra en velfungerende natur får vi rent vann, fisk, fruktbar jord, livsviktige insekter som pollinerer og sikrer at vi får korn, bær og frukt. Intakt natur regulerer klimagasser, vanntilførsel og motvirker naturkatastrofer. Det koster noe å verne natur, men å restaurere ødelagt natur og sviktende økosystemtjenester er langt, langt dyrere, påpeker han.

Ønsker mer vern
Ifølge meningsmålingen Distriksbarometeret i Nationen 1. mars 2010 ønsker et stort flertall mer vern av norsk natur.

– Dette er et tydelig signal fra folket, og det viser at Naturvernforbundets hovedarbeidsområder er svært viktige. Det sier oss også hvor viktig det er å støtte opp om gode initiativer der engasjerte mennesker ønsker å bidra med å sikre våre unike naturverdier for framtiden. Vår rapport viser at det nytter, og vi ønsker at flest mulig hjelper oss i dette viktige arbeidet i tiden framover, sier Håpnes, men understreker at det ikke først og fremst er frivillig innsats som skal sørge for skjøtsel av naturen.

– Det er viktig å påpeke at det er samfunnet og nasjonale myndigheter som har hovedansavret for å sikre at nødvendige skjøtselstiltak blir iverksatt for å bevare naturrikdommen, avslutter han.