Du er her:

  • Nyheter
  • Tar Shell til retten for oljesøl
Fiskerne i Nigerdeltaet mistet sitt levebrød når Shell-oljen la seg som et teppe over området. Fem år etter utslippet kan man fortsatt både se og lukte oljen i området.

Fiskerne i Nigerdeltaet mistet sitt levebrød når Shell-oljen la seg som et teppe over området. Fem år etter utslippet kan man fortsatt både se og lukte oljen i området. Foto: Naturvernforbundet

Tar Shell til retten for oljesøl

I dag starter en historisk rettssak i byretten i Haag. På tiltalebenken sitter oljeselskapet Shell, tiltalt for oljesøl i Nigerdeltaet. Det er første gang et nederlandsk selskap blir brakt til retten for miljøskader forårsaket i utlandet, og saken vil kunne gi viktig presedens.

Les mer:

Les om saken hos Friends of the earth international

Mer om Naturvernforbundets arbeid i Nigeria

Per Erik Schulze

Marinbiolog og fagrådgiver på miljøgifter i Norges Naturvernforbund Per Erik Schulze. Her fra oppryddingsarbeidet i Langesund tidligere i år. Foto: Naturvernforbundet

Fakta om oljesøl i Nigerdeltaet:

Oljeselskapene, med Shell som det største, har utplassert 5284 oljebrønner, 7000 km oljerørledninger med 257 pumpestasjoner og 10 eksportterminaler  i  sumpområdene.

Flere tusen enkeltutslipp har tilsammen sølt oljemengder tilsvarende omtrent et Exxon Valdez-utslipp hvert år de 50 siste årene.

De vanligste årsakene er brudd på ledninger, som følge av mangelfullt ettersyn.

Store deler av det enorme deltaområdets mangrover og småelver er berørt av oljesøl.

Oljen forurenser matjord, sedimenter og vegetasjon.

Fra 1998 til 2002 bidro oljeselskapene til å gjennomføre en stor feltstudie av miljøtilstanden i de oljeproduserende områdene av deltaet. Den vitenskapelige undersøkelsen, som består av 53 delrapporter, er ennå ikke publisert.

Oljen forsvinner ikke så lett. Det er eksempler på oljesøl fra 1967 som fortsatt utgjør en miljøfare.

Oljen spres fra utslippsstedene og ut i deltaområdet - spesielt i regntiden.Tidevannet sirkulerer så oljen frem og tilbake i mangrovevassdragene istedenfor å vaske den ut av systemet.

Norske erfaringer fra oppryddingen etter Full City-utslippet tilsier at en full opprydding i ferske utslipp i deltaet vil kreve kontinuerlig  innsats fra flere tusen personer til en kostnad på ca 15 milliarder kroner hvert år. I tillegg trengs det innsats for å begrense effektene og videre spredning av store mengder olje som allerede er sluppet ut.

Fisket i deltaet er blitt svært dårlig i løpet av den siste generasjonen. Der man tidligere kunne skaffe sitt daglige levebrød gjennom å fiske med nett i bekkene, er det idag tomt for liv. Både skjell, krabber og fisk er borte eller redusert.

Det er dokumentert at oljen reduserer rekrutteringspotensialet gjennom å skade yngelen og dens næringsgrunnlag av smådyr i oppvekstområdene som ligger nettopp i mangrovene. Andre faktorer har også betydning, som overfiske, økt motorisert båttrafikk og avrenning fra landbruket.

De akutte virkningene av oljesøl for lokalsamfunnet er at drikkevann blir ødelagt og vegetasjon forsvinner, ikke minst fordi oljen svært ofte blir antent/påtent. I elva forsvinner alt liv, og folk får eksem av å bade eller vasse der.

De langsiktige helseeffektene av oljesølet i deltaområdet er dårlig dokumentert. Etterhvert som fisk og sjømat vender tilbake tar folk det i bruk, og blir utsatt for giftvirkninger uten å være klar over det.

Bak tiltalen står Naturvernforbundets internasjonale nettverk Friends of The Earth, i samarbeid med fire nigerianske ofre for oljesølet.

Krever erstatning og opprydning
De nigerianske bøndene og fiskerne, som mistet sitt levebrød da Shells oljerørledninger gikk lekk og pøste olje ut over åkre og vassdrag, krever kompensasjon fra den nederlandske multinasjonale giganten. De krever også at Shell rydder opp oljesølet som ligger igjen, slik at de kan gjenoppta fiske og jordbruk.

- Shell og andre oljeselskap i Nigeria har forårsaket en vedvarende miljøkatastrofe i et av verdens mest fruktbare økosystemer, Nigerdeltaet, som det er ytterst viktig at de står til rette for, sier marinbiolog Per-Erik Schulze fra Norges Naturvernforbund.

Fortsatt tilgriset 5 år etter
Tidligere denne uken reiste han inn i oljesølområdet i Nigeria, sammen med blant andre Gieert Ritsmaa i Friends of the Earth i Nederland og leder Nnimmo Bassey i Friends of The Earth International. Gruppen besøkte en av de tre landsbyene som nå tar Shell til retten. I både 2003 og 2004 sprang Shell sine oljerørledninger her lekk og pøste ut olje.  

- Oljesøl ligger ennå utover mangrovevassdraget hele 5 år etter det slapp ut, forteller Schulze.

- Det lukter olje, det er oljefilm på vannet, og det er svart råolje i fjæra, på all mangrovevegetasjon, og på land. Det er helt uholdbart og umenneskelig å la ligge på denne måten, fortsetter han.

Fire nigerianere mot internasjonalt gigantkonsern
Schulze og resten av gruppa har også møtt en av de fire saksøkerne, som
står frem og representerer sine lokalsamfunn.

– Vi møtte en gammel mann som har et oppriktig ønske om å kunne gjøre noe for sine etterkommere i landsbyen, sier Schulze.

De har saksøkt både Shell Nigeria og det nederlandske hovedkontoret. Deres anklage er at Shells uaktsomhet har medført at jordbruksland og drikkevann har blitt ødelagt, fiskedammer og vassdrag gjort ufruktbare og økosystemet og folks helse generelt blitt skadet.

Shell: Vi er ikke ansvarlige
Shell fraskriver seg ethvert ansvar og hevder også at nederlandsk rett ikke har jurisdiksjon over Shell Nigeria. Dette blir derfor det første retten må ta stilling til, og så kommer spørsmålet om det nederlandske moderselskapet kan holdes til ansvar for forurensning i Nigeria. Oljeselskapets jurister bestrider også det.

Talsperson for søksmålet i Nederland, Gieert Ritsema i Naturvernforbundets søsterorganisasjon Milieudefensie, er opprørt og klar i sin tale idet rettsaken starter:

- Shell har hatt milliardoverskudd de siste årene. Samtidig bryter de loven og forårsaker alvorlig forurensing og stjeler livsgrunnlaget til bønder og fiskere i Nigeria. Det er frastøtende at slikt et stort selskap nå prøver alle slags juridiske krumspring for å snike seg unna sitt ansvar.

Artikkelen ble sist oppdatert: 27.03.2011