Unikt forslag om miljøgiftforbud

7. februar 2023 leverer Norge, sammen med andre land, et forslag til det europeiske kjemikaliebyrået ECHA om å begrense bruken av alle PFAS-stoffer. Målet er å ende opp med et forbud mot stoffene, som har svært uheldige egenskaper for mennesker og dyr og finnes i alt fra regnjakker til stekepanner og skismøring.

Getty Images/iStockphoto

Norge har vært en av pådriverne bak restriksjonsforslaget, som er utarbeidet sammen med miljømyndighetene i Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland. Det finnes minst ti tusen PFAS-stoffer, og felles for alle PFASene er at de brytes svært sakte ned i miljøet. De har også ulike negative helse- og miljøskadelige egenskaper, og påvirker reproduksjon, nervesystem og immunforsvar, samt virker kreftfremkallende.

PFOS, en av de mange PFAS-forbindelsene, ble i 2011 beskrevet som «den største giftskandalen siden PCB».

Dette er første gang man foreslår å begrense bruken av en hel gruppe med stoffer, med sikte på å forby dem. Naturvernforbundet har arbeidet mot bruken av PFAS siden tidlig 2000-tall, da de negative miljøvirkningene for fullt ble kjent. I 2007 foreslo vi forbud mot alle PFAS. En studie fra 2022 tydet på at stoffene allerede finnes i regnvann over hele kloden. De spres med hav- og luftstrømmer og har fått betegnelsen «evighetskjemikalier» siden de ikke brytes ned i naturen. Mengden av disse stoffene i miljøet vil dermed øke, uansett hvor små mengder som tilføres.

– Dette er et velbegrunnet forslag, og en seier for oss. Det bør være mulig å få dette etablert som europeisk politikk. Samtidig er det litt trist at det tar mer enn 20 år fra de skadelige egenskapene blir kjent til det kommer et forslag om å fase ut stoffene. Et slikt forslag bør nå bety at man innfører et forbud i Norge med en gang, sier Per-Erik Schulze, rådgiver i Naturvernforbundet.

De fem landene foreslår å begrense bruk av hele stoffgruppen med PFAS fordi det er bekymringsfulle egenskaper knyttet til alle stoffene. Stoffets fordeler i bruk, de vann- og smussavstøtende egenskapene og stabiliteten, er nemlig det som også gir problemene.

– Slike organiske forbindelser vil alltid ha negative egenskaper. Derfor er det nødvendig og viktig å forby hele stoffgruppen, sier Schulze.

Forslaget skal nå til faglig vurdering i ECHA. Et endelig vedtak kan, ifølge Miljødirektoratet, ventes i 2025.

I dag finnes slike stoffer i en rekke forbruksprodukter. Impregnerte tekstiler som allværsjakker og turtøy, fotopapir, maling, matemballasje, slippbelegg i stekepanner, kjølemedier til kjøleskap og klimaanlegg, skismøring, undertøy, brannskum og plast er bare noen av eksemplene på hvor stoffene har dukket opp.