– Vi trenger et natur- og klimavennlig statsbudsjett

Da statsbudsjettet ble presentert 8. oktober, kunne ikke bakteppet vært mer alvorlig og presserende for klima. FNs klimapanels nye spesialrapport viser at vi er vei mot katastrofale klimaendringer og må gjøre langt mer for å nå målet om å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader, slik vi har forpliktet oss til gjennom Parisavtalen. Men dagens innsats er for dårlig.

Norske klimamål sikter på opptil tre grader, mens dagens klimapolitikk styrer oss mot opptil fire, ifølge forskningsinstitusjonen Climate Action Tracker. Dette ble ytterligere bekreftet i statsbudsjettet, hvor det vises til at videreføring av dagens innsats vil utslippene reduseres med kun 7 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.

–  Våre forslag til endringer i statsbudsjettet er med på å sikre stadig mer av norsk natur for framtida, og de er med å omstille Norge i miljø- og klimavennlig retning, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Sammen med organisasjonene Framtiden i våre hender, Natur og Ungdom og Greenpeace ber Naturvernforbundet nå om et møte med statsminister Erna Solberg for å understreke alvoret i den situasjonen vi står i. Organisasjonene vil legge frem et forslag til krisepakke for klimaet.

Regjeringen vil ikke sette i gang tiltak for å gjøre det dyrere å forurense, og det legges heller opp til å bruke milliardbeløp på nye store motorveier som vil kunne øke klimagassutslippene. Flere titalls millioner går også til å skyte seismikk i Barentshavet nord, et område som kan inneholde olje og gass som etter brenning vil frigjøre over 3 milliarder tonn CO2.

– Redusert bevilginger til skogvernet er altfor dårlig

Samtidig som vi må løse klimaproblemet, er vi forpliktet til å stanse tapet av plante- og dyrearter innen 2020. Likevel legger statsbudsjettet opp til flere kutt i tiltak og satsinger for å bevare naturmangfoldet.

– En av de mest effektive måtene å ta vare på artsmangfoldet på, er å styrke skogvernet – ettersom over halvparten av dyre- og planteartene som trues, lever i skogen. At regjeringen legger opp til å redusere bevilgningene til skogvernet, er altfor dårlig, sier Ask Lundberg.

Nedenfor finner du noen av de viktigste punktene fra Naturvernforbundets innspill til statsbudsjettet 2019.

Klima

Det grønne skiftet innebærer en overgang fra fossile energiressurser til mer bærekraftige alternativer. Det er derfor skuffende at regjeringen i forslag til statsbudsjett fremdeles legger opp til økt petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Bevilgningen til geologisk kartlegging i Barentshavet nord bør strykes, mens bevilgningen til Petoro AS må reduseres. Skatterefusjonsordningen i petroleumssektoren må også avvikles.

Naturvernforbundet er positive til økt ramme for Enova og at ansvaret er overført til KLD. Det er fortsatt behov for opptrapping av Enovas innats for å redusere energibruken i bygg for å nå målet om 10 TWh redusert energibruk. Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning bør også økes slik at flere kommuner kan få støtte.

For første gang må regjeringen redegjøre for hvordan Norge skal nå klimamålene og klimaeffekten av budsjettet i tråd med klimaloven. Naturvernforbundet mener at presentasjonen av dette i statsbudsjettet er for dårlig. Regjeringen bør komme tilbake med et forslag til økt norske klimamål for 2030 i tråd med Parisavtalen og 1,5 gradersmålet, og presentere konkrete tall for effekten av budsjettforslaget for alle sektorer.

Når det gjelder bistand er Naturvernforbundet glad for mer energibistand, og vil at den skal kombineres med et helhetlig program for desentraliserte og småskala fornybare energiløsninger. Bevilgningen til klima- og skogsatsing er aldri blitt inflasjonsjustert, og bør derfor økes. Generelt må klimafinansieringen økes betydelig med friske midler (i tillegg til bistandsbudsjettet) til utslippskutt og klimatilpasning i tråd med Norges historiske ansvar for klimaendringer.

Naturvern
Det er svært bekymringsfullt at tilskudd til flom- og skredforebygging samt sikrings- og miljøtiltak i vassdrag kuttes. Det haster med å iverksette miljøforbedrende tiltak, bedre kunnskapsgrunnlaget og opprettholde arbeidet for å innfri miljømål i vannområdene. Derfor må bevilges mer penger til å iverksette foreslåtte tiltak. Naturvernforbundet vil også øke bevilgningen til skogvern, restaurering av myr og annen våtmark, statlige vannmiljøtiltak, skjøtselstiltak i verneområder.

Det er svært positivt at posten om planting av gran foreslås strøket. Økte midler til treslagsskifte er svært dårlig klimatilpasningspolitikk. Samtidig bør bygging av skogsveier reduseres med 100 mill. kroner, mens artsbevaring og restaurering/opprettholdelse av utvalgte kulturlandskap økes.

Regjeringens foreslåtte redusering av bevilgningen til trua arter og naturtyper er svært uheldig. Midlene må økes betydelig for å sikre fortgang i arbeidet i 2019.

Naturvernforbundet ønsker fortgang og sluttføring av nye nasjonalparker, slik som Preikestolen og Østmarka, jf. signaler gitt i Jeløya-plattformen. Arbeidet med å utarbeide en ny, supplerende nasjonalparkplan innen 2020 må igangsettes.

Naturvernforbundet foreslår å øke bevilgninger til miljøovervåking (øremerket for kunnskapsinnhenting for vannmiljøet), arbeidet med et økologisk grunnkart for Norge, og Artsdatabanken. Det foreslås også økt bevilgning til Økokrim over statsbudsjettet for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.

Forbruk og miljøavgifter
Miljøavgiftene er blant våre viktigste virkemidler for å få ned forurensing og naturødeleggelser. Det er skuffende at grønn skattekommisjons utredning knapt er blitt fulgt opp. Det er svært uheldig at regjeringen foreslår å redusere avgiften på elektrisk kraft. Samtidig savner Naturvernforbundet fortsatt en økt satsning på tiltak for å redusere forbruk.

Naturvernforbundet vil:

  • Innføre nullsats på visse typer reparasjoner samt på elektriske forbruksartikler.
  • Gjøre dagens grunnavgift på plast- og metallemballasje om til en gradert miljøavgift, som premierer bruk av resirkulert materiale, og øke grunnavgiften på glassflasker.
  • Øke CO2-avgiften til minst 1500 kroner/tonn i 2020, som innebærer at den i 2019 dobles i forhold til vedtatt budsjett.
  • Skjerpe engangsavgiften på kjøretøy, slik at elbilfordelene kun gjelder biler med svært lave utslipp, og øke avgiftene på bensin- og dieselbiler.
  • At biodrivstoff utenom omsetningskravet skal betale veibruksavgift, ettersomn bieffekten av avgiftsfritaket er mengden palmeoljebasert drivstoff som har inntatt Norge.
  • Øke den ordinære satsen på elektrisk kraft til svensk nivå i 2020, med halve veksten i 2019.
  • Innføre en egen og høyere sats på flypassasjeravgiften for reiser ut av Norge til EU/EØS-land for å kompensere for manglende CO2-avgift, og øke satsen for reiser ut av EU/EØS-området.
  • Avskaffe Taxfree-ordningen.
  • Innføre avgifter på bergindustrien, inkludert en ny miljøavgift på deponi av gruveavfall.
  • Utrede en «karbonavgift til fordeling» som et supplerende virkemiddel for å redusere norske klimagassutslipp.

Samferdsel
På samferdsel brukes det enorme beløp på naturødeleggende veibygging, mens bevilgninger til nye gang- og sykkelveier reduseres. Dette rimer dårlig med målet i klimaforliket. Naturvernforbundet vil redusere bevilgingene til store veiutbygginger, og heller bruke midlene på bymiljø- og byvekstavtaler, bygging av gang- og sykkelveier, og en ny belønningsordning for mindre byer. En ny støtteordning for fylkeskommunal satsing på elektriske ferjer trengs også.

Det er gledelig at regjeringen satser på et bedre togtilbud. Likevel trengs det insentiver for at NSB skal utvikle togtilbudet slik at det blir flere togpassasjerer, også på langdistansestrekningene, der klimaeffekten av jernbanetransport er stor. Natuvernforbundet foreslår en bonusordning for langdistansetog som vil kunne gjøre det lønnsomt å tilby flere avganger og/eller økt kapasitet på avganger som i dag ofte er utsolgt. Det bør også opprettes en ny miljøstøtteordning for godstransport på bane.

Den foreslåtte innsatsen på vedlikehold (som inkluderer fornying) er 300 mill. kroner lavere enn hva Jernbanedirektoratet har lagt til grunn for 2019 i sitt handlingsprogram fra juli i år. Bevilgingene bør økes i tråd med dette handlingsprogrammet.