Kirgisistans miljøvernere kjemper for mer miljøvennlig grunnlov
Midt i alle urolighetene har Kirgisistans miljøorganisasjoner samlet seg for felles innspill til ny grunnlov. Et av de viktigste innspillene er et generelt sterkere statlig ansvar for landets miljøsituasjon.
Etter at president Bakiev ble styrtet i begynnelsen av april, har den midlertidige regjeringen utpekt et utvalg som skal skrive ny grunnlov for Kirgisistan. Et av målene med den nye grunnloven er å redusere makten til landets president, men kirgisiske miljøvernere jobber aktivt for at det også skal bli en bedre miljøprofil på den nye grunnloven. Blant de aktive organisasjonene er Naturvernforbundets partnerorganisasjon BIOM.
Kirgisistan bærer fortsatt sterkt preg av tradisjonell nomadekultur, og sommerstid reiser bønder med kyr, geiter og sauer opp i fjellene. Et av punktene i grunnloven er at tradisjonelle beitemarker skal være i statlig eie, og miljøorganisasjonene forsøker blant annet å få inn at viktige skogområder skal være eid av staten. Grunnloven skal opp til folkeavstemning 27. juli, og valg til endelig parlament er planlagt i oktober.
BIOM gjennomfører flere miljøvernprosjekter med støtte fra Naturvernforbundet. BIOM jobber både med utdanningsprosjektet SPARE, og med praktiske energiprosjekter i en rekke landsbyer. Bortsett fra i de urolige revolusjonsdagene har de så langt ikke hatt store problemer med å gjennomføre prosjektene, selv om viktige kontaktpersoner i statsapparatet er byttet ut, og de må etablere kontakter på nytt. Med ny regjering håper BIOM blant annet at kommunene får mer midler, slik at det blir lettere å gjennomføre prosjekter i samarbeid med lokale myndigheter.
Energisituasjonen i Kirgisistan er en utfordring. Landet har ikke tilstrekkelig energiproduksjon, og infrastrukturen har i stor grad falt sammen etter at landet ble selvstendig. Subsidier er forsvunnet, og særlig befolkning i fjellområdene har nå dyr og ustabil energiforsyning vinterstid. Kirgisistan er i stor grad avhengig av vannkraft, men et par tørre vintere har ført til langvarige forsyningsproblemer, med stengte skoler og styrt utkobling av strømmen de fleste av døgnets timer vinterstid, selv i hovedstaden Bishkek. Privatisering av vannkraftverk og sterkt økte priser på strøm var en viktig faktor i økt folkelig misnøye med president Bakiev.
Gjennom energiprosjektene viser BIOM bærekraftige energiløsninger. Kirgisistan har mange soltimer, og spesielt befolkningen i fjellandsbyer, som lever uten tilgang på varmt vann, kan bruke solfangere til å varme vann i stedet for å hugge sårbar skog. Kirgisere flest er svært fattige, og BIOM har gjennomført et prosjekt for å lære befolkning i 20 landsbyer å bygge solfangere av rimelige og tilgjengelige materialer. Det er også stort potensial for energieffektivisering, med både private og offentlige bygg som er i svært dårlig forfatning. BIOM jobber blant annet med enkle tiltak for isolering og forbedring av vinduer i skolebygg. I tillegg jobber BIOM med å påvirke nasjonal energipolitikk, og har blant annet kommentert på en ny lov om økt bruk av fornybare energikilder.