Gulfira Salikhyanova ble født i 1946 i landsbyen Muslyumovo i Sør-Ural i Russland, i samme periode som atom-anlegget Mayak ble etablert. Gulfira har levd i Muslyomovo hele livet. Nå har myndighetene bestemt at hele landsbyen skal flyttes. Gulfira har derfor flyttet inn i et nytt hus i ”nye” Muslyumovo. Hun kunne velge mellom å få 1 million rubler (ca. 200 000 NOK) eller flytte til et hus til samme verdi.

Gulfira inviterer gjerne folk på besøk, men det er ikke fordi hun er stolt av sitt nye hjem. Det er derimot for å vise frem alle feil og mangler ved huset. Og lista er lang. Toalettet og elektrisitetsanlegget fungerer ikke ordentlig. Fliser er ikke festet og huset er iskaldt om vinteren. Gulfira mener huset maks kan ha kostet 350 000 rubler å bygge. Hun er frustrert og mener de har blitt lurt.

Har ikke noe valg
Ulykken ved Mayak-anlegget regnes som en av de verste i historien etter Tsjernobyl. Radioaktive stoffer fra tanken som eksploderte ble spredt med vinden opp til 300 km fra anlegget.

I dag er anlegget fortsatt i drift. Blant annet brukes det til gjenvinning av brukt atombrensel. Fortsatt forurenses området rundt Mayak av radioaktivt avfall. I anleggets levetid har flere hundre tusen blitt rammet av driften ved anlegget. 

I Musluymovo kjemper innbyggerne en fortvilet kamp mot myndighetene for å få kompensasjon for problemene Mayak-anlegget har medført. I landsbyen er det kun mindretallet som ikke lider av sykdommer forårsaket av radioaktivitet.

I tillegg til ulykker ved Mayak-anlegget ble radioaktivt avfall i flere år systematisk dumpet i elva Techa som renner gjennom landsbyen. Elva er så forurenset at det er helsefarlig å bade i vannet, enda verre drikke det.

Men innbyggerne i Muslyumovo har ikke så mange alternativer. Elva er ikke sikret og ingen skilt opplyser om faren. Landsbyens husdyr benytter elva, og det samme gjør mange av innbyggerne. De har ikke fått noen advarsler så barn bader og voksne fisker i elva.

Ny landsby – gamle problemer
Muslyumovos historie viser hvordan viktig informasjon har blitt holdt hemmelig for de som virkelig trengte den. I over 50 år har folk levd i et område som regnes som verdens mest radioaktivt forurensede – uten å få ordentlig informasjon.

Mens flere landsbyer langs Techa ble evakuert etter Mayak-ulykken, har myndighetene først nå igangsatt en prosess hvor innbyggerne i Muslyumovo tvangsflyttes. Men det gjør ikke at problemet forsvinner. Det nye området, kun 2 km unna, er minst like utsatt, og det er stadig fare for nye ulykker ved Mayak.

Konferanse om stenging av gamle atomkraftverk
Naturvernforbundet arbeider sammen med russiske miljøvernorganisasjoner for dekommisjonering av de eldste atomreaktorene i Russland.  Dekommisjonering innebærer en forsvarlig stenging og demontering av kraftverket. Prosjektet Decomatom arrangerte i forrige uke en konferanse i Chelyabinsk, en millionby ca. 70 km fra Mayak. Et av temaene på konferansen var problemene transport av brukt atombrensel og radioaktivt avfall fra Kola atomkraftverk til Mayak-anlegget fører til i Chelyabinsk-regionen.

Besøket i Muslyumovo var en del av konferansen. 52 år etter ulykken ble det holdt en minnestund ved elva Techa.

– Techa er et skrekkeksempel på konsekvensene av atomkraft. Det finnes ingen langsiktige løsninger for lagring av atomavfall som er sikre, sier Audun Randen Johnson, ansvarlig for Decomatom-prosjektet i Naturvernforbundet. Johnson deltok på markeringen i Muslyumovo sammen med flere russiske representanter i Decomatom-prosjektet, blant andre Andrey Talevlin fra organisasjonen Za prirodu i Chelyabinsk.

– Behandlingen av innbyggerne i Muslyumovo er en skandale, slår Talevlin fast.

– Å flytte mennesker løser ikke det virkelige problemet. Økologisk er området fortsatt en katastrofe.

Andrey, som er advokat, har vært hovedansvarlig for konferansen i Chelyabinsk. Konferansen har samlet miljøvernere fra hele Russland, Kazakhstan og Norge.

– I stedet for å forlenge levetiden til reaktorer som for lengst har gått ut på dato, må russiske myndigheter starte nedrustningsprosessen av gamle atomkraftverk. Utfordringen med dekommisjonering kan ikke overlates til fremtidige generasjoner, poengterer Andrey. 

For mer informasjon om Naturvernforbundets dekommisjoneringsprosjekt: www.decomatom.org