Vinn-vinn-effekter i transportsektoren

Etatsprosjektet Klimakur la i dag fram sin rapport som peker på tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp i Norge. Rapporten peker på mange transporttiltak som i sum vil kunne gi 3,0–4,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter lavere utslipp årlig enn hva som forventes uten en ekstra innsats.

– I debatten om Klimakur er det viktig å få fram at mange klimatiltak vil være bra for å løse andre miljøutfordringer også. Tiltak som gir mindre bil- og flytrafikk gir samtidig mindre luftforurensing, mindre støy og mindre behov for å bygge ned matjord og naturområder. Slike tiltak er ekstra verdifulle, understreker Holger Schlaupitz, fagleder i Norges Naturvernforbund.

Klimakur peker på ulike «pakker» av virkemidler, f.eks. bedre kollektivtilbud i kombinasjon med økte miljøavgifter.
– Dette er bra. Det er viktig å tenke gulrot og pisk samtidig. Mange mennesker etterlyser et bedre kollektivtilbud og bedre forhold for gående og syklister. Dette er populære gulrøtter som vil gi folk en bedre hverdag. Det er få som liker å sitte bak rattet i en bilkø, sier Schlaupitz. – Når folk får bedre alternativer, blir det også langt lettere å innføre begrensninger i bilbruk gjennom f.eks. færre parkeringsplasser og økte avgifter, som er helt nødvendig dersom vi skal greie å redusere våre utslipp ned til et akseptabelt nivå.

Klimakur forutsetter betydelig bruk av biodrivstoff i transportsektoren, sannsynligvis mer enn hva det er mulig å produsere i Norge.
– Vi må være på vakt. Biodrivstoff kan være bra for klimaet dersom det produseres på riktig måte, men vi må erkjenne at det er store begrensninger i produksjonspotensialet, i hvert fall når vi sammenlikner med den store og sannsynligvis økende energietterspørselen globalt, understreker Schlaupitz.

Mye tyder på at Norge vil få et betydelig kraftoverskudd i framtida, som er større enn hva vi kan eksportere.
– Vil det være riktigere å bruke mer av dette kraftoverskuddet til å øke elbilbruken framfor å strekke strikken for langt når det gjelder bioenergi, spør Schlaupitz.

– I tillegg er det viktig å bruke virkemidler som gjør alle transportmidler mer energieffektive. Jo mindre energi transportmidlene bruker, jo større andel av transporten kan utføres med mer klimavennlige energiformer, forklarer Schlaupitz.

Klimakur nevner jernbane og høyhastighetsbaner, men framstiller det som kostbare tiltak. Samtidig foreligger det utredninger som viser at høyhastighetsbaner har et betydelig større potensial for utslippsreduksjoner enn hva tradisjonelle jernbaner har. Deutsche Bahns utredning for Norsk Bane viser at høyhastighetsbaner i Norge vil få så mye person- og godstrafikk at investeringskostnadene kan bli nedbetalt etter 30 års drift.
– Dersom Deutsche Bahns utredning er tilnærmelsesvis riktig, vil høyhastighetsbaner være et attraktivt klimatiltak, kanskje med negativ kostnad. Deres utredning bør uansett være en pekepinn på at høyhastighetsbaner har et betydelig inntektspotensial som må regnes inn når kostnaden vurderes, avslutter Holger Schlaupitz.