Lofoten, Vesterålen, Senja og oljeboring

Kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja handler om Norges klimagassutslipp, om å ta vare på unik natur, og hva vi skal leve av i framtida.

Hva har skjedd med oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja – se utviklingen i tidslinje.

Derfor er Naturvernforbundet mot oljeboring i nord
Naturvernforbundet kjemper for at politikerne skal velge inngrepsfri natur foran forurensning og fornybare løsninger foran klimafiendtlig olje og gass.
Les mer

 

Derfor er Naturvernforbundet mot åpningsprosess
Selv om det ikke er gitt at en såkalt åpningsprosess ender opp med en åpning for oljeboring, mener Naturvernforbundet at det er flere gode grunner til å si nei til en slik prosess.
Les mer



Ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Faktaark i pdf-format

I 2006 fikk Oljedirektoratet i oppdrag fra Stortinget å kartlegge mulige olje- og gassforekomster utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 

Mer olje = større CO2-utslipp
Forbruk av olje, kull og gass fører til global oppvarming. Skal vi unngå farlige klimaendringer, må tre firedeler av verdens kjente reserver av kull, olje og gass bli liggende urørt.

For at vi skal klare å hindre farlige klimaendringer må verdens rike land redusere sine klimagassutslipp med 90 prosent innen 2050.

Siden 1990 har oljeindustriens samlede klimagassutslipp nesten doblet seg. I dag står oljeindustrien for en firedel av de norske utslippene. Dette skyldes økt aktivitet på norsk sokkel. Mer aktivitet fra nye områder vil bety økte utslipp.

Kan få konsekvenser for naturen
Havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er unikt. Her lever spermasetthvalen og vågehvalen og her finnes et av verdens største korallrev.

Samtidig er havområdet viktig for den norske fiskerinæringen og huser fødeområdet til den siste robuste torskestammen i verden.

Et oljesøl i dette området vil blant annet kunne være nådestøtet for den allerede svært truede lundefuglen som blant annet holder til på Lofotøya Røst. I flere tiår har bestanden gått jevnt nedover, og antallet både av krykkje og lunde er bare på en tredjedel av hva den var for 30 år siden.

Oljen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ligger mye nærmere land enn noen andre norske oljeområder.  Det betyr at et eventuelt oljesøl der vi være mer katastrofalt både fordi oljen ligger helt inntil kystlinja og fordi naturen i området er svært sårbar.

Poltikken og avgjørelsene
i 2006 la Stoltenberg II-regjeringen fram stortingsmeldingen Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Flere områder i nord ble da stengt for oljeboring på bakgrunn av hensyn til miljø og fiskeri.

I 2010 skal denne forvaltningsplanen revideres. I denne revisjonen skal regjeringen ta en beslutning om hvorvidt det skal settes i gang en åpningsprosess for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Et av resultatene av forvaltningsplanen kan være en såkalt konsekvensutredning. Målet med en slik konsekvensutredning er å sikre at det er forsvarlig å åpne for oljeboring.  Mange er skeptiske til en slik utredning, fordi erfaringen på norsk sokkel er at en konsekvensutredning etter petroleumsloven fører til åpning for oljeaktivitet, på tross av at miljøfaglige råd har advart mot åpning.