Oljen har ikke forsvunnet

Fra flere hold kommer det nå kritikk mot amerikanske myndigheters ”friskmelding” av Mexicogulfen etter den tragiske oljeulykken. – De nye rapportene viser at amerikanske myndigheter har forsøkt å bagatellisere ulykken den siste tiden, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.

Les pressemeldingen fra University of Georgia og finn link til rapporten her.

Også University of South Florida har sett på konsekvensene av ulykken. De mener olje må ha samlet seg på havbunnen, og at den der har spredt seg i et større område enn tidligere antatt.  Les mer i aftenposten

Amerikanske miljømyndigheter har hevdet at mesteparten av oljen fra lekkasjen i Mexicogulften har blitt borte, som følge av myndighetenes tiltak og naturlige prosesser. Nå har forskere ved universitet i Georgia gått gjennom myndighetenes rapport og mener at så mye som 79 prosent av oljen etter oljekatastrofen fortsatt kan være i naturen.

Oppløst – ikke borte
En av forskerne bak gjennomgangen, Charles Hopkins, sier i ei pressemelding at ”en av de store misforståelsene er at oljen som er oppløst i vannet er borte og derfor ufarlig.”

–  Oljen er fremdeles der ute, og det vil sannsynligvis ta år før den forsvinner helt. Vi er fremdeles langt unna en fullstendig forståelse av hva konsekvensene blir, sier Hopkins, som er professor i marinvitenskap ved University of Georgia.

Naturvernforbundet advarer mot glansbilder
Leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, er skuffet over nyheten om at det fremdeles kan være store mengder olje igjen etter ulykken, og advarer nå mot å skjønnmale situasjonen. Han mener norske myndigheter må følge utviklingen tett og at uavhengige fagmiljøer må konsulteres i forbindelse med ulykken.

Ingenting er bedre enn at naturen selv kan bidra til å rydde opp etter oljekatastrofen, men vi må ha et realistisk forhold til at så store mengder olje kan ha dramatiske konsekvenser for naturen i området, sier Haltbrekken.

Naturvernforbundet advarer også mot oljelobbyens påstander om at Mexicogulfen ikke må få konsekvenser for norsk oljepolitikk. Flere politikere har henvist til katastrofen langs den amerikanske kysten når de har ment at sårbare havområder som de utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke bør åpnes for oljevirksomhet .

Det kanskje aller viktigste vi kan lære av den amerikanske katastrofen – uavhengig av  hvhvor mye olje som måtte være igjen i naturen hvor lenge – er at til tross for garantier og løfter, finnes det ingen oljevirksomhet uten risiko. Derfor vil vi i Naturvernforbundet fortsette å gjøre alt som står i vår makt for at oljelobbyen ikke får fingrene i våre mest sårbare havområder, sier Haltbrekken.

Usikkert hvor mye som finnes under overflaten
Årsakene til at forskerne i Georgia konkluderer annerledes enn det myndighetene gjør, er blant annet at man er usikre på hvor mye olje som faktisk har fordampet, hvor mye som naturlig er nedbrutt og hvor mye olje som finnes under havoverflaten. Det er også stor uenighet om utregningen av hvor mye olje som faktisk er lekket ut.

Forskerne peker også på at man må ta i betraktning de mulige skadene som følger av at giftige komponenter fra oljeutslippet tar lang tid å bryte ned i naturen. De er også bekymret over manglende fokus på forurensingen til luft, som følge av at olje fordamper på overflaten. Dette kan være både helsefarlig og ha skadelig effekt på klimaet ifølge forskerne.

Til tross for de nedslående nyhetene, kan det se ut som at oljen ikke vil spres med Gulfstrømmen og dermed stå i fare for å forurense USAs østkyst.