Samlet klimabevegelse advarer Ap mot gavepakke til olja

Naturvernforbundet og en samlet klimabevegelse mener at Arbeiderpartiet ikke må gå inn for endringer i oljeskatteregimet som forlenger oljealderen og medfører høy risiko for feilinvesteringer. Istedenfor bør krisepakken bidra til omstilling av leverandørindustrien og olje- og gassnæringen.

Regjeringspartiene og Frp, Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandler om midlertidige endringer i oljeskatteregimet, og planlegger å være ferdig med forhandlingene innen 4. juni. Ifølge Dagens Næringsliv vil forhandlingene minimum enes om den samme gunstige friinntekten som tidligere i tillegg til utsatt skatt. SV gikk i går ut av forhandlingene blant annet på grunn av manglende krav til grønn omstilling som forutsetning for å motta krisepakke.

Arbeiderpartiet, Frp og Sp argumenterer ifølge rapporter fra forhandlingene for at de midlertidige endringene skal vare til 2027. Det er tre år før de globale klimagassutslippene skal være halvert. Videre ønsker partiene å øke skattefradragene for investeringer, tilsynelatende uten å stille noen krav som gjør Norge bedre i stand til å nå klimamålene eller å redusere risikoen for at en vellykket klimapolitikk skaper nye arbeidsløshetskriser i Norge.

En samlet klimabevegelse viser til at dersom Norge skulle velge å fortsette å stimulere til investeringer i olje- og gassnæringen under koronakrisen, vil det stå i sterk kontrast til responsen internasjonalt. Internasjonale ledere som FNs generalsekretær Antonio Guterres og IEA-direktør Fatih Birol har bedt land om å benytte koronakrisen og oljeprisfallet til å fase ut fossile subsidier og heller prioritere krisepakker til ren energi.

Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet:

– I ei tid hvor utslippene må reduseres drastisk er vi nødt til å ta innover oss at heller ikke norsk petroleumsvirksomhet kan fortsette som før. At Arbeiderpartiet nå ser ut til å legge til rette for en rekke fremtidige investeringer som vil binde oss til klimagassutslipp i mange tiår fremover, er ikke bare uforståelig, det er uansvarlig.

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender:

– Arbeiderpartiets troverdighet i klimasaken står på spill. Nå konkurrerer Arbeiderpartiet med FrP og Sp om å være mest uansvarlige i pengebruken. Massiv subsidiering av oljenæringen uten krav om grønn omstilling er risikosport både med fellesskapets ressurser og med klimaet vårt. Arbeiderpartiet må holde på sitt opprinnelige krav: en krisepakke til oljenæringen må inneholde krav til klimakutt.

Marius Holm, daglig leder i ZERO:

– Arbeiderpartiet bør gjøre noe annet enn å håpe på at oljen skal gjøre comeback og holde liv i oljeinvesteringene. Istedenfor bør de bruke anledningen til å skape grønn omstilling og industrialisering av grønn teknologi.

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF:

– Det er helt krise at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Frp ønsker å kaste milliarder etter oljenæringen, mens den grønne krisepakken blir avspist med småpenger. Forslaget om å øke friinntekten øker statens klimarisiko. Norge risikerer å provosere fram utbygging i sårbare områder i Barentshavet som ellers ville vært ulønnsomme. Hvis dette vinner gjennom, vil Norge satse store penger på at den globale klimapolitikken vil mislykkes – akkurat når regjeringer i det ene landet etter det andre jobber med krisepakker for å skape grønn omstilling.

Christian Eriksen, fagsjef i Bellona:

– Vi har et stortingsflertall fullstendig i utakt med næringslivet, befolkningen, EU og sentrale aktører internasjonalt, som alle er enige om betydningen av å satse på grønn omstilling. Regjeringens pakke var allerede et hundremilliarders veddemål, og nå øker opposisjonen innsatsen ytterligere. Her har Arbeiderpartiet gått seg bort i oljetåka. Bellona mener en pakke ville vært langt mer treffsikker om den ga direkte insentiver til prosjekter for leverandør- og riggindustrien, for eksempel vedlikehold og brønnplugging, og satset på industrialisering av grønne løsninger.

Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge:

– Det er skammelig at Ap, Sp og Frp vil gå enda lenger enn regjeringen i å tekkes oljenæringen i en tid hvor vi må produsere mindre klimafiendtlig olje, ikke mer. Bevilgningen før pinse på 3.6 milliarder til grønn omstilling er småtteri i forhold til oljebonanzaen det inviteres til. Dette vil bli svært dyrt for Norge og norske skattebetalere.

Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse:

– Det hviler et ekstra stort ansvar på Arbeiderpartiet nå. Som leder for et ansvarlig parti bør Jonas Gahr Støre vende ryggen til Frp og Sp som ser ut til å overby hverandre i oljepopulisme, og i stedet søke flertall med regjeringspartiene. For å unngå at staten bærer en for risiko ved fremtidig oljeinvesteringer, er det viktig friinntekten ikke økes utover det regjeringspartiene har foreslått.

Bjørn Kjærand Haugland, adm. dir. i SKIFT Norge:

– For norsk næringsliv sin del, håper vi at Ap nå tar et veivalg, og ikke gir oljenæringene ekstra fordeler. Verden trenger ikke flere oljefelt, og det er for risikabelt å investere fellesskapets midler i oljeleting. Vi trenger et krafttak for det grønne skiftet i kjølvannet av koronakrisen, med tung satsing på fornybare næringer og sirkulære verdikjeder. Slik blir norsk næringsliv konkurransedyktig i møte med den fremtiden vår viktigste handelspartner EU nå legger opp til med deres “Green Deal”.

Julie Rødje, leder i Spire:

– Vi kan ikke løse en krise, med å forverre en annen. Økt støtte til oljenæringa skaper både sosial, miljømessig og økonomisk usikkerhet i dag, men også for framtida. Arbeiderpartiet er nødt til å tenke et steg lengre og føre en ansvarlig politikk. Det er på høy tid Norge fører en samstemt politikk, og da må vi begynne i egen hage.

Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom:

– Endringene i oljeskatten som Sp og Frp tar til orde for nå strekker seg langt utover grensene for hva som kan kalles en korona-krisepakke. Dette er langvarige endringer som kan åpne for helt uforsvarlige oljeprosjekter som får urettferdige fortrinn framfor grønn industri. Vi håper fortsatt at Arbeiderpartiet er voksent nok til å se at staten ikke kan ta regninga for å holde oljeaktiviteten på et kunstig høyt nivå hver gang det er lav oljepris.