Skandaleplattformen Goliat

Goliat er Barentshavets første og, så langt, eneste oljefelt. Feltet har vist seg å bli en skandale uten sidestykke i norsk oljehistorie.

Goliat er et oljefelt i Barentshavet som er bygd ut med et flytende produksjonsskip, en såkalt FPSO-løsning. Feltet er anslått å inneholde 28 millioner standardkubikkmeter – cirka 174 millioner fat – olje og 8 milliarder standardkubikkmeter gass. Ved forbrenning tilsvarer det klimagassutslipp på nesten 80 millioner tonn CO2, langt mer enn Norges totale årlige utslipp. Levetiden er anslått til 15 år. Operatøren for feltet er det italienske oljeselskapet Eni.

Feltet har vist seg å være en skandaleplattform uten sidestykke i norsk historie. Enorme kostnadsoverskridelser, alvorlige sikkerhetsbrudd og manglende risikoforståelse gjør at drømmen om Goliat har utviklet seg til et mareritt.

Hvor ligger plattformen

Feltet ligger utenfor Finnmarkskysten, kun 48 kilometer fra land. Statens forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet), Polarinstituttet og Direktoratet for Naturforvaltning frarådet allerede i 1996 utbygginger som er mindre enn 72 kilometer fra land ved Finnmarkskysten.

Hva har gått galt

Siden 2010 har Petroleumstilsynet (Ptil) avdekket hele 63 regelbrudd og 78 forbedringspunkter knyttet til Goliat-plattformen. De alvorligste regelbruddene er knyttet til forhold hvor sikkerheten til de ansatte settes i fare og hvor dette medfører risiko for en storulykke. I tilsynsrapportene kommer det frem at Ptil gang på gang har påpekt de samme forholdene uten at disse har blitt håndtert eller fulgt opp videre. Aller mest skremmende er det likevel at regelbrudd og forbedringspunkter flere ganger har blitt rapportert som løst uten at dette har vært tilfelle i virkeligheten.

Det har også forekommet en rekke alvorlige ulykker og nestenulykker i tilknytning til Goliat-plattformen, deriblant den tragiske ulykken der tre arbeidere omkom i forbindelse med byggingen av plattformen (2014), mann over bord-hendelse (2015), samt alvorlig personskade og gjentagende hydrokarbonlekkasjer hvor minst en person har blitt kraftig eksponert for gassen (2016). I etterkant av ulykkene har Ptil avdekket flere regelbrudd. I granskningsrapportene kommer det også frem at bekymringsmeldinger og pålegg som kunne ha hindret ulykkene ikke har blitt fulgt opp videre. Situasjonen på Goliat tilspisset seg høsten 2017, da Ptil krevde stans i produksjonen etter nok en gang å ha avdekket eksplosjonsfare og feil som kan føre til en storulykke.

Fare for miljøet

Goliat befinner seg i et av våre mest verdifulle og sårbare havområder. Ettersom feltet kun ligger 48 kilometer fra land, vil det bare ta cirka ett døgn før oljen når Finnmarkskysten. I konsekvensutredningen er det anslått at olje vil kunne nå Norges største sjøfuglkoloni Gjesværstappan, med tre millioner sjøfugl. Da Stortinget godkjente utbygging av feltet i 2009 stilte de spesielt strenge miljøkrav og krav til null fysiske utslipp. Men de siste årene har det vært hyppige uhellsutslipp og akutt forurensning til sjø fra Goliat.

Allerede i 2015, før Miljødirektoratet hadde gitt tillatelse til produksjon og drift på Goliat, rapporterte Eni om en rekke uhellsutslipp av miljøskadelige kjemikalier i svart og rød kategori. Dette er stoffer som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller er svært akutt giftige. Miljødirektoratet så den gang alvorlig på hendelsene. Likevel økte mengden uhellsutslipp året etter da plattformen ble satt i drift og Goliat seilte opp som et av feltene på norsk sokkel med høyest akuttutslipp av svarte kjemikalier fra fluorholdig brannskum. Det er også uklart om alle utilsiktede utslipp på Goliat-plattformen faktisk rapporteres. Under Miljødirektoratet sin inspeksjon i fjor ble det avdekket at Eni ikke har rapportert om utslipp av slop, det vil si oljeholdig vann (avfall som ikke kan gjenbrukes) til sjø, til tross for at dette ikke er omfattet av utslippstillatelsen til Eni. Også fagforeningene har uttrykt bekymring for manglende rapportering. I et av brevene sendt i 2016 skriver de at det er «grunn til å tro at det er stor underrapportering av hendelser i boringen, og borerelaterte aktiviteter».

Kostnader

Da Goliat ble vedtatt utbygd i 2009, ble feltet vurdert til å være marginalt lønnsomt. Siden da har forsinkelser og lavere oljepris bidratt til kostnadssprekker i milliardklassen. I 2017 ble det klart at kostnadene var på minst 50 milliarder kroner, en overskridelse på minst 18,2 milliarder kroner. Sprekkene har vært et tilbakevendende tema på Stortinget. Olje- og energiminister Terje Søviknes har høstet sterk kritikk for sin håndtering av overskridelsene på Goliat og for å ha gitt feilaktige og mangelfulle opplysninger til Stortinget. Da SV spurte om når Goliat ville bli lønnsom for staten, svarte Søviknes at inntjeningen vil overstige kostnadene i 2019/2020. Svaret hentet han inn fra operatøren selv, og måtte senere korrigere til 2022. Men dette gir ikke svar på når feltet ville bli lønnsomt for staten, som har tatt over 78 prosent av investeringskostnadene gjennom oljeskatteregimet.

Da Søviknes på nytt ble spurt om når feltet ville bli lønnsomt for staten, svarte han at departementet ikke har denne typen beregninger på enkeltfelt, før etter endt produksjon. Dette stemte ikke. Oljedirektoratet laget i 2015 et internt notat som belyste lønnsomheten på Goliat. Departementet var ifølge Søviknes ikke gjort kjent med innholdet i notatet. Notatet viste at feltet ville bli marginalt lønnsomt, eller marginalt ulønnsomt. I notatet som er offentliggjort har direktoratet valgt å tilbakeholde hvilken oljepris som må til for at Goliat-feltet skal gå i pluss.

En rapport fra professor Knut Einar Rosendahl ved Handelshøyskolen NMBU, laget på oppdrag fra Bellona, viser at feltet vil gå med 12 milliarder kroner i underskudd. Staten vil altså kunne tape penger på Goliat.

Hva mener vi bør gjøres?

1. Eni må miste ansvaret som operatør

Tross at Petroleumstilsynet har påpekt Enis manglende håndtering og oppfølging av en rekke alvorlige regelbrudd har operatøren ikke mottatt annet enn pålegg og krav om midlertidig produksjonsstans. Dette er en alt for svak reaksjon. Eni må fratas operatøransvaret på Goliat, og stenges ute fra norsk sokkel slik at de ikke får tilgang på nye felt.

2. Steng Goliat

Plattformen befinner seg i et sårbart og verdifullt havområde, kun 48 kilometer fra kysten. Vi mener at plattformen må stenges, og all aktivitet på feltet må avsluttes.

3. Kast Castberg

I vår godkjente Stortinget og Regjeringen plan for utbygging og drift på oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet. Utbyggingen vil binde Norge til enorme klimagassutslipp de neste 30 årene. Det er de samme oljeselskapene som står bak utbygging og drift her som på Goliat (Statoil og Eni). Utbyggingen må stanses, og videre oljeleting og nye oljefelt i Barentshavet må stoppes.