Mijljøstatus 2017

Her følger et utdrag fra Kommunebilder for Valdres, presentert av Fylkesmannen i Oppland

KOMMUNEBILDER 2017

Sør- Aurdal

Det grønne skiftet

Reduksjon av klimagassutslipp

  • Sør-Aurdal har klimaplan koblet til regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres fra 2010, og en egen «Kommunedelplan for energi og klima 2011- 2015». I planstrategien for 2012-2016 er det vedtatt revisjon av planen med oppstart i 2017. Vi viser i den forbindelse til dialogmøte om temaet med Valdres-kommunene i mai 2017, og oppfordrer kommunen til å opprettholde trykk på dette arbeidet.
  • Kommunen oppfordres til å innarbeide interne rutiner for oppfølging og gjennomføring av klimatiltak.
  • Sør-Aurdal har ikke ansatte som jobber spesifikt med klimaspørsmål. Generelt vil mangel på det ofte begrense omfang og kvalitet på klimaarbeidet.
  • Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å vurdere samarbeid med nabokommuner – både ved revisjon av klimaplan og eventuelt samarbeid om felles klimapådriver (ressursperson innenfor klimaarbeid).
  • Fritidsboliger er et stort satsningsområde i Valdres. Vi oppfordrer kommunene i Valdres til å samarbeide om å utnytte potensialet for klimavennlig hytteutvikling i regionen.

 

Miljøvern

  • Sør-Aurdal har en kombinert stilling som Plan- og miljørådgiver, men antall ansatte som jobber med miljø er blant de laveste i fylket. Fylkesmannen har inntrykk av at dette er begrensende for omfanget og kvaliteten på arbeidet på dette fagområdet. Vi oppfordrer kommunen til å vurdere å gjenopprette en stilling som miljørådgiver, eventuelt i samarbeid med nabokommuner.  

Naturforvaltning

  • Begna elv i Sør-Aurdal har Opplands største og mest verdifulle forekomst av elvemusling. Kommunen har også verdifulle bestander av mjuktjafs langs Begna, som må tas hensyn til i arealforvaltningen. Det samme gjelder områdene med gammel høgereliggende barskog, som Sør-Aurdal har et særlig viktig ansvar for.
  • Begna er under et betydelig inngrepspress, og må vies særlig oppmerksomhet i forvaltningen for å ivareta elvemuslingen og Norges forpliktelser i forhold til EUs vannrammedirektiv. De regionale vannforvaltningsplanene er nå godkjente. Kommunene må framover vurdere hvordan planene skal følges opp i egen kommune.

Forurensning

  • Sør-Aurdal kommune er selv forurensningsmyndighet for avløpsanleggene de eier. Det er viktig at kommunen følger opp renseanlegg og separate avløpsanlegg med tilsyn og krav om utbedringer der det behøves, men vi har liten kunnskap om hvordan kommunen ivaretar dette.
  • Gjeldende planstrategi la opp til at revisjon av Hovedplan for vannforsyning og Hovedplan for avløp skulle prioriteres i planperioden. Fylkesmannen er ikke kjent med at et slikt arbeid er startet opp, og oppfordrer til at det blir igangsatt.
  • Fylkesmannen vil anbefale at arbeidet blir samordnet med lokal oppfølging av forvaltningsplanene for vannregionene, som nå er godkjente. Et godt eksempel er det pågående planarbeidet for vannforvaltning og avløp i Øystre Slidre.

Etnedal

Det grønne skiftet

 

Reduksjon av klimagassutslipp 

  • Etnedal har en klima- og energiplan for 2013-2016, samt regional plan for Hallingdal og Valdres fra 2010. Vi oppfordrer kommunen til å revidere klima- og energiplanen.
  • Kommunen oppfordres til å innarbeide interne rutiner for oppfølging og gjennomføring av klimatiltak.
  • Fylkesmannen anbefaler kommunen å vurdere samarbeid med nabokommuner – både ved revisjon av klimaplan og eventuelt samarbeid om felles klimapådriver (ressursperson innenfor klimaarbeid).
  • Fritidsboliger er et stort satsningsområde i Valdres. Vi oppfordrer kommunene i Valdres til å samarbeide om å utnytte potensialet for klimavennlig hytteutvikling i regionen.

Dialogpunkter

  • Hvordan følger Etnedal kommune opp arbeidet med å redusere klimagassutslipp?
  • Hvordan få til en best mulig revisjon av energi- og klimaplan?

 

Miljøvern

  • Det er svært positivt at Etnedal, med såpass få innbyggere, har øremerket en stilling som rådgiver for natur og miljø. En slik stillingsressurs bør benyttes som en koordinator for miljøarbeidet i alle sektorer i kommunen.  

Naturforvaltning

  • Etnedal kommune har et spesielt ansvar for ivaretakelse av arealer med gammel høgereliggende granskog og rik berglendt mark, samt naturbeitemarker/slåttemarker, seterlandskap og store myrområder. Av særlig viktige arter nevnes skjeggklokke, som trues av gjengroing ved opphørt beite og slått.
  • Særlig er det viktig å være bevisst på å ta vare på randsonene omkring det vesle, sårbare våtmarksområdet Langtjern, som stadig står under press for hytteutbygging og reiselivsvirksomhet.
  • De regionale vannforvaltningsplanene er nå godkjente. Kommunene må framover vurdere hvordan planene skal følges opp i egen kommune.

Forurensning

  • Etnedal kommune er selv forurensningsmyndighet for alle renseanlegg i kommunen.

Dialogpunkter

  • Tilsyn med kommunen som forvalter av forurensningsregelverket angående forsøplingssaker.

Nord-Aurdal

Det grønne skiftet

Reduksjon av klimagassutslipp

  • Nord-Aurdal har felles regional energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres fra 2010. I planstrategien er det fastsatt oppstart av utarbeiding av egne energi- og klimaplan i 2017. Vi viser i den forbindelse til dialogmøte om temaet i mai 2017, og oppfordrer kommunen til å opprettholde trykk på dette arbeidet.
  • Kommunen oppfordres til å innarbeide interne rutiner for oppfølging og gjennomføring av klimatiltak.
  • Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å vurdere samarbeid med nabokommuner – både ved revisjon av klimaplan og ev. samarbeid om felles klimapådriver (ressursperson innenfor klimaarbeid).
  • Fritidsboliger er et stort satsningsområde i Valdres. Vi oppfordrer kommunene i Valdres til å samarbeide om å utnytte potensialet for klimavennlig hytteutvikling i regionen.

 

Miljøvern

  • Nord-Aurdal har ikke miljørådgiver som koordinerer arbeidet med miljø i de ulike sektorer i kommunen. Fylkesmannen har inntrykk av at dette er begrensende for omfanget og kvaliteten på arbeidet på dette fagområdet. Vi oppfordrer kommunen til å vurdere å gjenopprette en stilling som miljørådgiver, ev. i samarbeid med nabokommuner.  

Naturforvaltning

  • Det er vårt inntrykk at Nord-Aurdal har lav aktivitet innen naturforvaltning. Det er beklagelig at kommunen i sin planstrategi for 2016-2019 nedprioriterer en rekke kartlegginger og planarbeid knyttet til naturforvaltningsområdet.
  • Nord-Aurdal har et særlig ansvar for seterlandskap med slåtteenger og naturbeitemarker, bekkekløfter og store myrområdene. Stølsvidda er utpekt som et nasjonalt verdifullt kulturlandskap, og er nå også kandidat for å bli et utvalgt kulturlandskap. Kommunen bør ha et særlig fokus på hevd av stølslandskapet og på arealbruken innenfor området foreslått til vern i verneplanen for Langsua.
  • Kommunen har verdifulle bestander av dragehode, handmarinøkkel, mjuktjafs, sprekkjuke, myrhauk, trane og dobbeltbekkasin.

Forurensning

  • Hovedvassdraget i kommunen har en vannkvalitet som er på grensen av det akseptable i forhold til miljømålene i vannforvaltningsplanen, som følge av en betydelig næringssalttilførsel.
  • I tillegg til avløp fra husholdning og landbruk, er fiskeoppdrett en betydelig forurensningskilde i Nord-Aurdal.
  • I henhold til kommunens planstrategi for 2016-2019 skal arbeidet med en kommunedelplan for vann og avløp starte opp i 2017.
  • Fylkesmannen vil anbefale at arbeidet blir samordnet med lokal oppfølging av forvaltningsplanene for vannregionene, som nå er godkjente. Et godt eksempel er det pågående planarbeidet for vannforvaltning og avløp i Øystre Slidre.
  • Det er viktig å fokusere på å utbedre ledningsnett for å redusere tilførselen av fremmedvann, samt å se på muligheten for økt tilknytning i randområdene. Biotrinn bør også vurderes for Aurdal renseanlegg.
  • Det er vårt inntrykk at kommunens oppfølging av separate avløpsanlegg med kontroll og ev. pålegg om utbedringer bør styrkes.

Dialogpunkter

  • Hvordan kan fiskeoppdrettsanleggene i kommunen utvikles slik at utslippene blir redusert og produksjonen økes?

Vestre Slidre

Det grøne skiftet

 

Reduksjon av klimagassutslepp

  • Vestre Slidre har felles regional energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres frå 2010, med sin egen tiltaksdel. Fylkesmannen tilrår at klima- og energiplanen blir revidert med det fyrste, og viser til dialogmøtet om temaet med Valdres-kommunane våren 2017.
  • Kommunen blir oppmoda til å innarbeide interne rutinar for oppfølging og gjennomføring av klimatiltak.
  • Vestre Slidre har ikkje tilsette som arbeider spesifikt med klimaspørsmål. Generelt vil mangel på dette ofte avgrense omfang og kvalitet på klimaarbeidet.
  • Fylkesmannen oppmodar kommunen til å vurdere samarbeid med nabokommunar – både ved revisjon av klimaplan og eventuelt samarbeid om felles klimapådrivar (ressursperson innanfor klimaarbeid).
  • Fritidsbustader er eit stort satsingsområde i Valdres. Vi oppmodar kommunane i Valdres til å samarbeide om å utnytte potensialet for klimavenleg hytteutvikling i regionen.

 

Miljøvern

  • Vestre Slidre har ingen miljørådgjevar som koordinerer arbeidet med miljø i dei ulike sektorane i kommunen. Fylkesmannen har inntrykk av at dette er avgrensande for omfanget og kvaliteten på arbeidet på dette fagområdet. Vi oppmodar kommunen til å vurdere å få på plass att ei stilling som miljørådgjevar, eventuelt i samarbeid med nabokommunar.  

Naturforvaltning

  • Vestre Slidre har eit særleg ansvar for seterlandskap med rike slåtte- og beiteturrenger og boreal hei, i tillegg til dei store myrområda i kommunen. Stølsvidda er peikt ut som eit nasjonalt verdifullt kulturlandskap, og er no også kandidat til å bli eit utvald kulturlandskap. Kommunen bør ha fokus på hevd av stølslandskapet og på arealbruken i desse områda.
  • Kommunen har verdifulle bestandar av drakehovud, myrhauk, trane og dobbelbekkasin, og det er viktig at desse artane blir tekne vare på i arealforvaltninga.
  • Dei regionale vassforvaltningsplanane er no godkjende. Kommunane må framover vurdere korleis planane skal følgjast opp i eigen kommune.

Forureining

  • Røn reinseanlegg held reinsekrava med god margin, medan Vaset reinseanlegg framleis har problem. Det er nyleg gjort tiltak ved Vaset som bør stabilisere drifta, og vi forventar at driftsresultata blir betre framover.
  • Det er viktig at kommunen følgjer opp separate avlaupsanlegg med systematisk tilsyn og krav om utbetringar der det trengst, men vi har liten kunnskap om korleis kommunen følgjer opp dette området. Avlaup frå fiskeoppdrett er ei relativt stor kjelde til næringssaltforureining av hovudvassdraget i Vestre Slidre.

Dialogpunkt

  • Korleis kan fiskeoppdrettsanlegga i kommunen utviklast slik at utsleppa vert reduserte og produksjonen auka?
  • Korleis kan kommunen styrkje sitt arbeid og bemanning på miljøområdet?

Øystre Slidre

Det grøne skiftet

 

Reduksjon av klimagassutslepp

  • Øystre Slidre har felles regional energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres frå 2010, med eigen tiltaksdel for 2009-2013. Ifølgje planstrategien skal kommunen starte opp revisjon av kommunedelplanen for klima og energi i 2018. Fylkesmannen oppmodar kommunen til å følgje opp dette og viser i til dialogmøtet om temaet med Valdres-kommunane våren 2017.
  • Kommunen blir oppmoda til å innarbeide interne rutinar for oppfølging og gjennomføring av klimatiltak.
  • Øystre Slidre har ikkje tilsette som arbeider spesifikt med klimaspørsmål. Generelt vil mangel på det ofte avgrense omfang og kvalitet på klimaarbeidet.
  • Fylkesmannen oppmodar kommunen til å vurdere samarbeid med nabokommunar – både ved revisjon av klimaplan og eveventuelt samarbeid om felles klimapådrivar (ressursperson innanfor klimaarbeid).
  • Fritidsbustader er eit stort satsingsområde i Valdres. Vi oppmodar kommunane i Valdres til å samarbeide om å utnytte potensialet for klimavenleg hytteutvikling i regionen.

 

Miljøvern

 

  • Det er vårt inntrykk at Øystre Slidre kommune er godt bemanna på miljøområdet.

Naturforvaltning

  • Øystre Slidre må ta særleg omsyn til seterlandskapet med rike slåtte-/beiteturrenger og boreal hei, i tillegg til dei store myrområda i kommunen og engprega ertstatningsbiotopar (vegkantar). Kommunen bør ha eit særleg fokus på hevd av stølslandskapet og på arealbruken innanfor området føreslått til vern i verneplanen for Langsua.
  • Kommunen har verdifulle bestandar av myrhauk, trane og dobbelbekkasin og drakehovud, og det er viktig at desse artane blir ivaretekne i arealforvaltninga.

Forureining

  • Beito reinseanlegg har gode reinseresultat for både fosfor og organisk stoff. Anlegget blir tilført mykje avlaup frå fritidsbusetnad, slik at belastinga til tider går kraftig ut over det anlegget er dimensjonert for. Kommunen må vurdere kapasiteten på anlegget i høgsesongane.
  • Kommunen er godt i gang med kontroll av separate avløpsanlegg.
  • Fylkesmannen vil rose kommunen for det gode planarbeidet for vassforvaltning og avlaup i Øystre Slidre.

Vang

Det grøne skiftet

 

Reduksjon av klimagassutslepp

  • Vang har felles regional energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres frå 2010. I planstrategien er det fastsett oppstart av utarbeiding av eigen med Valdres-kommunane i mai 2017, og oppmodar kommunen til å halde oppe trykket på dette arbeidet.
  • Kommunen blir oppmoda til å innarbeide interne rutinar for oppfølging og gjennomføring av klimatiltak.
  • Vang har ikkje tilsette som arbeider spesifikt med klimaspørsmål. Generelt vil mangel på det ofte avgrense omfang og kvalitet på klimaarbeidet.
  • Fylkesmannen oppmodar kommunen til å vurdere samarbeid med nabokommunar – både ved revisjon av klimaplan og eventuelt samarbeid om felles klimapådrivar (ressursperson innanfor klimaarbeid).
  • Fritidsbustader er eit stort satsingsområde i Valdres. Vi oppmodar kommunane i Valdres til å samarbeide om å utnytte potensialet for klimavenleg hytteutvikling i regionen.


Miljøvern

 

  • Vang har ingen miljørådgjevar som koordinerer arbeidet med miljø i dei ulike sektorane i kommunen. Fylkesmannen har inntrykk av at dette er avgrensande for omfanget og kvaliteten på arbeidet på dette fagområdet. Vi oppfordrar kommunen til å vurdere å få på plass att ei stilling som miljørådgjevar, eventuelt i samarbeid med nabokommunar.  

Naturforvaltning

  • Vang har store naturverdiar knytt til dei store høgfjellsområda.
  • Kommunen har også store, samanhengande seterlandskap med naturbeitemarker og slåttemarker, rik berglendt mark, boreal hei og engprega erstatningsbiotopar (vegkantar) som bør gjevast særleg merksemd. Dei heilskaplege seterlandskapa og store myrområda er også viktig å ha fokus på.
  • Kommunen har verdifulle bestandar av den prioriterte arten drakehovud, og desse bør takast vare på i arealforvaltninga.

Forureining

  • Vang er sjølv forureiningsmyndigheit for alle avlaupsanlegga i kommunen. Det er viktig at kommunen følgjer opp reinseanlegg og separate avløpsanlegg med tilsyn og krav om utbetring der det trengst, men vi har liten kunnskap om korleis kommunen følgjer opp dette.

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 09.10.2017

Nyheter

Kommunebilder 2016

Kommunebilder for 2016 kom i september. Det mangler data for Vestre Slidre kommune. Vi presenterer tema Miljø.

Kommunebilder 2015

31.10.2015 | Sist oppdatert: 31.10.2015

Fylkesmannen har kommet med en oppdatert rapport. Vi har sakset fra miljødelen og presenterer Valdreskommunene

Miljøstatus i Valdres

Helt fra vi startet Naturvernforbundet i Valdres, har vi ment at kommunenes miljøstatusrapporter skal være lett tilgjengelig for innbyggerne. Vi erfarer at det fortsatt er langt igjen... Vi velger derfor å presentere et kort utdrag fra fylkesmannens "kommunebilde Valdres 2012". Per 19.09.13 presenterer vi et utdrag fra "kommunebilde Valdres 2013"