Miljøstatus i Valdres

Helt fra vi startet Naturvernforbundet i Valdres, har vi ment at kommunenes miljøstatusrapporter skal være lett tilgjengelig for innbyggerne. Vi erfarer at det fortsatt er langt igjen... Vi velger derfor å presentere et kort utdrag fra fylkesmannens "kommunebilde Valdres 2012". Per 19.09.13 presenterer vi et utdrag fra "kommunebilde Valdres 2013"

 

 Kommunebilde

Valdresregionen

2012

2.5 Klima

Hovedutfordringer:

  • Utarbeide kommunale handlingsplaner i tråd med statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene
  • Gjennomføre ENØK-tiltak og energiomlegging i kommunal bygningsmasse
  • Vurdere energibruk og transport i hytteområder
  • Redusere transportbehov gjennom samordnet areal- og transportplanlegging.
  • Gjennomføre kartlegging (faresonering) av områder med potensiell fare for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene

4.1 Miljø

4.1.1 Kommunen som miljømyndighet

Kommunenes kompetanse og ressurser

Fylkesmannen lagde i 2011 en oversikt over kommunenes stillingsandeler direkte knyttet til miljø, samt funksjonens innplassering i administrasjonen.

Tabell: Oversikt over miljøkompetanse og organisering av ansvarsområdet i administrasjonene i Valdres pr. september 2011

 

Kommune

Stillingsandeler direkte tilknyttet miljø

Innplassering i administrasjonen

Vang

Ingen egen miljøvernleder

Skole- og kulturetat (Teknisk kontor (landbruk og teknisk)

Øystre Slidre

Fagsjef, næring og miljø, hvorav ca 50% av fagsjefens ansvarsområde er relatert til miljøoppgaver

Avdeling for næring og miljø

Vestre Slidre

Ingen egen miljøvernleder

Landbruk, næring, teknisk

Nord-Aurdal

Ingen egen miljøvernleder

Virksomhetsområde Areal og næring

Sør-Aurdal

Kommunen her en egen plan- og miljøkonsulent som har ansvaret for bl.a. miljø

Plan, næring og utbygging

Etnedal

Kommunen har en egen plan- og miljøkonsulent, som anslagsvis har 30 % miljøoppgaver og 70 % planoppgaver

Enhet Plan og næring

 

Resultater fra kommuneundersøkelsene i Oppland

Som nevnt innledningsvis har fylkesmennene i samarbeid med Klif og DN gjennomført landsdekkende undersøkelser av hvordan kommunene utøver sin myndighet på miljøområdet. Formålet er å skaffe oversikt over situasjonen i kommunene og stimulere til at kommunene følger opp det ansvaret de har på en god måte. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres til Klif og DN som rapporterer videre til Miljøverndepartementet

Tabell: Tema og undersøkte kommuner i Oppland.

 

År

Tema

Undersøkte kommuner

2008

Friluftsloven; stengsler for allmennheten langs vann og vassdrag

Forurensningsloven; forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger

Østre Toten

Lunner

Vestre Slidre

2009

Motorferdsellovgivningen; dispensasjoner og lokale forskrifter

Forurensningsloven; utslipp fra avløpsanlegg under 2000 personenheter

Skjåk

Vang

Gausdal

2012

Naturmangfoldloven; synliggjøring av prinsippene i §§ 8-12

Forurensningsloven; opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider

Nord-Aurdal

Sel

Lillehammer

 

Hovedinntrykket fra undersøkelsene er dessverre at kommunene ikke har fullgod oppfølging av de myndighetsoppgaver de er tillagt. Det er blant annet viktig at kommunen er oppmerksom på skillet mellom rollen som miljømyndighet (forvalter av miljøvernlovgivningen), og rollen som «forurenser»; en aktør på linje med andre bedrifter.

Hovedansvaret for å sette av tilstrekkelige ressurser til å utføre arbeidet ligger hos kommunene. Mye tyder på at løftet kommunene fikk gjennom MIK-reformen ikke er holdt ved like. Det er store variasjoner med hensyn til ressurser og hvor i organisasjonen miljøoppgaver er plassert. Det er vårt inntrykk at miljøområdet blir lavt prioritert i konkurranse med andre oppgaver i kommunene.

Under følger noen av de funnene som ble gjort gjennom kommuneundersøkelsene i 2008, 2009 og 2012:

Delegering:

  • Delegeringsreglementet i kommunen var ikke alltid oppdatert i samsvar med gjeldende lovgivning.
  • I de tilfeller lovens enkeltparagrafer er omtalt, kan det være noen som er utelatt i reglementet. Da kan det være uklart på hvilket nivå i kommunen slike saker skal behandles.
  • I en kommune var dispensasjonssaker angående motorferdsel ikke lagt til et organ som etter loven skal behandle slike saker; myndigheten var delegert til ordfører.

 

Forurensningsloven:

  • Avløpsanlegg: Kommunene bør følge bedre opp sin myndighet når det gjelder å stille krav til mindre avløpsanlegg (både kommunale og private), føre tilsyn med at de fungerer, og kreve tiltak.
  • Tett tank: Stort omfang av tett tank for alt avløpsvann i hytteområder kan bli en utfordring for noen kommuner.
  • Tilsyn med internkontroll: Kommunen skal også føre tilsyn med at anlegg/virksomhet har internkontroll som sikrer at kravene i forurensningsloven blir oppfylt. Eksempel: avløpsanlegg mindre enn 2000 personenheter. Kommunene var ikke alltid oppmerksomme på dette.
  • Tilsyn generelt: Kommunene brukte lite ressurser på å følge opp avløpsanlegg og godkjente tiltaksplaner med tilsyn.
  • Avfall og forsøpling: Ikke alle kommunene brukte forurensningsloven aktivt for å få ryddet opp i forsøplingsproblemer. Få kommuner hadde kartlagt ulovlige avfallsfyllinger.
  • Grunnforurensning: Kommunen skal godkjenne tiltaksplaner for bygge- og gravesaker i forurenset grunn, samt oppdatere Grunnforurensningsdatabasen med relevant lokalitetsinformasjon. Ikke alle kommuner gjør dette tilfredsstillende.

 

Friluftsloven:

  • Kommunen krevde i liten grad fjerning av ulovlige stengsler langs vann og vassdrag. Fylkesmannen minner i denne sammenhengen om at kommunene har mulighet å søke Direktoratet for naturforvaltning om juridisk bistand i vanskelige saker. Få kommuner hadde gjort kartlegging på dette området.

 

Motorferdselloven:

  • Varierende praksis: Kommunene hadde svært varierende praksis når det gjelder dispensasjoner fra regelverket, noen liberale, noen mer restriktive.
  • Liberale snøskuterdispensasjoner: Noen dispensasjoner for bruk av snøskuter var etter Fylkesmannens oppfatning ikke i samsvar med regelverket; f eks tillatelser for byggefirma, elektriker, rørlegger og vaktmester for vedlikehold på hytter. De var gitt for en lang periode, flere måneder, og ikke begrenset til en bestemt sak.
  • Mangelfulle forskrifter: Lokale forskrifter hadde mangler i 2 av 3 kommuner. En forskrift var ikke kunngjort i Norsk Lovtid som forvaltningsloven krever. En annen forskrift tillot bruk av motorbåt på mindre vann uten at det forelå særlig grunn i samsvar med § 5 i motorferdselloven

 

Naturmangfoldloven:

  • Varierende praksis: Prinsippene i §§ 8-12 er ikke alltid lagt til grunn som retningslinjer ved kommunens myndighetsutøvelse. Det er viktig at prinsippene også legges til grunn i f.eks. dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven og saker angående nydyrking og landbruksveier.
  • Synliggjøring: Selv om prinsippene i §§ 8-12 er lagt til grunn, er det ikke alltid dette er synliggjort i vedtaksgrunnlaget.

 

Tiltak for å ivareta biologisk mangfold

Fylkesmannen oppfordrer kommunene til at gjennom en god arealplanlegging og forvaltning:

 

  • ivareta verdifulle områder for biologisk mangfold gjennom lokal arealplanlegging og arealforvaltning.
  • skjerme Begna elv i Sør-Aurdal mot inngrep og forurensning for å sikre elvemuslingen.
  • unngå inngrep eller tiltak som forringer leveområdene til storsalamanderen, samt sikre leveområdene for de truete artene hubro, skjeggklokke, mjuktjafs og dragehode og bidra til skjøtsel av sistnevnte.
  • bidra til skjøtsel og hevd av slåttemarker og naturbeitemarker og samordne virkemiddelbruken til disse naturtypene.
  • bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse.
  • bidra til å ferdigstille kartlegging av naturtyper og viktige arter, herunder prosjektet med kartlegging av arten skjeggklokke og oppfølging av dette prosjektet (Nordre Land er prosjektansvarlig).
  • bruke og ta hensyn til resultatene fra blant annet nylig kartlegging av naturtyper og viktige arter

 

Kommunebilder for Valdres 2013

 

Fylkesmannen har til kommunebildene 2013 bedt alle kommunene i Oppland om en tilbakemelding på hvor mange årsverk de har for å ivareta myndighetsansvaret på miljøområdet, samt hvordan dette er organisert. Resultatene for Valdres vises i tabellen nedenfor.

 

Tabell: Oversikt over antall årsverk for oppfølging av myndighetsansvaret på miljøområdet i kommunene pr. august 2013, samt organisering av ansvarsområdet. (Feltene er åpne for kommuner som ikke har gitt tilbakemelding.)

 

Kommune

Antall årsverk

Organisering

Sør-Aurdal

Ca. 0,4

Miljøkonsulent i Planavd., samarbeid over kommunegrensene om bl.a. viltforvaltning og interkommunale prosjekter som f.eks. 4-årig prosjekt knyttet til Vannområde Valdres.

Etnedal

Nord-Aurdal

ca. 0,5 (anslått ressursbruk til tradisjonelle forvaltningsoppgaver)

Primært arealplanlegger og fagkonsulent landbruk som i det daglige utfører slike oppgaver innen planlegging, landbruk og miljø.

Vestre Slidre

ca. 0,5

Etatsjef for landbruk, næring og tektnisk, samt stillingar innanfor planlegging, jordbruk, skogbruk og vann/avløp (6 tilsette)

Øystre Slidre

ca. 1,5

ca. 1,75 når regionalt prosjekt er inkludert

(har brukt mer siste halvår)

Fagsjef miljø i planavdelingen bruker ca. 0,75 og 0,25 til ledelse av regionalt prosjekt Vannforvaltning, samt 0,75 årsverk fordelt på tre ansatte i drift/forvaltning avd. næring/bygg

Vang

Mindre enn 0,5

Ivaretas dels av teknisk etat og dels av skole- og kulturetaten (delegert fullmakt til å innvilge dispensasjoner etter motorferdselloven)

 

 

Valdres-kommunene ga også følgende tilbakemeldinger om hovedutfordringer og hva Fylkesmannen kan bidra med:

  • Å ha nok ressurser og kompetanse. Noen mangler dette på forurensningsområdet og vurderer dette fagområdet som egnet for interkommunalt samarbeid.
  • Kommunene bør ha tilgang til å legge inn kvalitetssikrete data i Naturbase. Kvalitetssikringen på innlagte data er til dels svært mangelfull. Det må stilles større krav til registratorer og de må ha tillit i lokalsamfunnet. Dagens kartløsning er mangelfull for kommunal bruk (f.eks. søkemuligheter på gnr./bnr.). Fylkesmannen kan øve påtrykk overfor departement og direktorat slik at Naturbasen kan bli et hensiktsmessig verktøy for kommunene. Kurs i effektiv bruk av basen er ønskelig.
  • Utfordring å få større forståelse blant "almuen" for kontroll av vann og forurensning.
  • Behov for klarere budskap og bedre oppfølging fra overordnede myndigheter.
  • Behov for å samordne innsats over kommunegrenser
  • Uttak av jerv mens det er sporsnø. Det vi driver med nå er ressurskrevende.
  • Fylkesmannen kan bidra med øremerkede midler, faglig rådgiving/veiledning og kompetansehevende tiltak. Dette gjelder ikke minst juridisk kompetanse innen lovverk på miljøområdet.

 

4.1.2 Biologisk mangfold

Kartlegging og status

Figur 1 gir en oversikt over hvilke kartleggingsprosjekter som er gjennomført i de ulike kommunene de siste årene. I tillegg ble det gjennomført bekkekløftkartlegging i 2007. Det understrekes at kartlegging av naturtyper og arter ikke på noen måte er ferdig. Her gjenstår fortsatt mye arbeid for å heve kunnskapsnivået på naturverdiene i den enkelte kommune.

 

Figur 1. Gjennomførte kartleggingsprosjekter i de ulike kommunene i Valdres de siste årene.

 

 

Viktige naturtyper

Tabell 1 gir en oversikt over naturtyper som kan framheves som viktige og spesielle for Valdres, og som regionen har et spesielt ansvar for. Slåttemark har status «utvalgt naturtype», det vil si at naturtypen gjennom egen forskrift etter naturmangfoldloven er valgt ut med den hensikt å gi den økt beskyttelse.

 

Tabell 1. Oversikt over viktige naturtyper i Valdres

 

Naturtype

Kommentar

Naturbeitemarker

I flere av kommunene finner en naturbeitemarker av stor verdi med forekomst av mange sjeldne karplante- og sopparter (beitemarkssopp). Disse verdifulle lokalitetene må tas vare på. Dette er en naturtype hvor hevd og bruk er viktig for å bevare artsmangfoldet og forekomster av spesielle arter

Bekkekløfter

Bekkekløfter med innslag av fossesprøytsoner finnes i flere av kommunene. I mange av disse kløftene og juvene har en også bergvegger som er viktige hekkeplasser for rovfugl.

Gammel lauvskog

Gammel lauvskog med utforminger av gamle ospeholt finner en særlig i Vang kommune. Gamle ospeholt utgjør viktige biotoper for bl.a. spettefugl og sjeldne lavarter. Bjørkeskog med høgstauder forekommer i et nesten sammenhengende belte fra Øvre Dalen til Vennis på nordsiden av dalen. Naturtypen bør kartlegges nærmere.

Slåttemark (utvalgt naturtype)

Forekommer i alle kommunene. Verdiene i naturtypen er preget av aktiv drift og hevd, og det må gjerne iverksettes skjøtselstiltak for å ivareta disse.

Slåttemyr

Er kun registrert i Vang og Øystre Slidre.

 

 

Stølslandskapet er karakteristisk for Valdres, og i sør finnes barskog med et karakteristisk kollelandskap som nordover går over i åpnere høgfjellsterreng med fjellbjørk, myrer og alpint landskap. Dammer, deltaområder og kalkrike områder i fjellet må også regnes med blant viktige naturtyper i Valdres. Spesielt må også nevnes det biologiske mangfoldet knyttet til de nasjonalt verdifulle kulturlandskapene Steinsetbygda, Stølsvidda og Hensåsen med støler. I

tillegg kan framheves de store og rike myr- og vierområdene i kommunene Nord-Aurdal, Øystre Slidre og Vestre Slidre.

 

 

 

Viktige arter

Det er umulig å trekke fram alle sjeldne og truete arter i regionen, men i tabell 2 nevnes et utvalg som er spesielt relevante og der kommunene har et spesielt ansvar. Dragehode har status «prioritert art» etter naturmangfoldloven, med den hensikt å gi den økt beskyttelse.

 

Tabell 2. Oversikt over utvalgte sjeldne og truete arter i regionen

 

.Art

Kommune/Sted

Kommentar

Hubro

Sør-Aurdal og Etnedal

Det er registrert aktivitet av denne sterkt truete arten på to lokaliteter i Sør-Aurdal og en i Etnedal. Det er påvist stor dødelighet av hubro i forbindelse med kraftlinjer, og det er viktig å gjøre avbøtende tiltak på linjenettet i nærheten av hubroens hekkelokaliteter.

Elvemusling

Begna elv i Sør-Aurdal

Opplands største forekomst av elvemusling. Elvemusling er svært sårbar for inngrep og forurensning, og spesielt er graving og tilførsel av partikler og næringssalter problematisk. Skal elvemuslingen bevares må miljøforholdene i vassdragene forbedres slik at rekruttering til bestandene er mulig.

Storsalamander

Sørøstlige deler av Sør-Aurdal

Dette er det viktigste området for storsalamander i Oppland. Viktig at det ikke gjøres inngrep som endrer vannhusholdningen, og det må ikke tilføres fisk, da storsalamanderens larver er svært utsatt for predasjon fra fisk.

Skjeggklokke

Etnedal og Nord-Aurdal

Arten har vært rapportert i tilbakegang senere år, og det er viktig å ivareta og sikre artens voksesteder. Arten trives i lysåpne gressbakker og åpen skog.

Mjuktjafs

Nord-Aurdal

Den største forekomsten i Begna naturreservat. Trives i gammel, urørt og fuktig barskog. I kommunen finnes noen av de viktigste forekomstene i Norge. Arten er truet av hogst og andre inngrep.

Dragehode (prioritert art)

Vang, Nord-Aurdal, Øystre og Vestre Slidre, Etnedal (eldre funn Sør-Aurdal)

Skjøtsel for å hindre gjengroing er viktig i dragehodelokaliteter. Dragehode trives på kalkrik grunn og finnes langs vegkanter, på bergknauser og i kantsoner til skog og kulturmark. Arten finnes i Uri naturreservat hvor det drives skjøtsel for å ivareta

 

 

I tillegg bør dvergmarinøkkel (Vang), håndmarinøkkel, huldrestry (Nord- og Sør-Aurdal), dobbeltbekkasin, urvalmue (Vang), jaktfalk (Vang), myrhauk og flere arter beitemarkssopp trekkes fram som viktige arter for regionen. Artsdatabanken (www.artsdatabanken.no) er en viktig informasjonskilde om utbredelsen av rødlistearter og fremmede arter.

 

Fremmede arter

I Valdres er artene mink, gjedde og øreykyt velkjente arter som kan forårsake problemer der spesielt ørekyt og spredning av denne er en utfordring. Det er også kjent funn av kjempebjørnekjeks. Planten kjempespringfrø har de siste fuktige somrene spredt seg raskt andre steder i fylket, spesielt langs veger, vassdrag og i fuktige kantsoner. Foreløpig er Fylkesmannen ikke kjent med funn i Valdres, men dette er en art kommunene bør være oppmerksom på og oppfordre til bekjempelse så fort som mulig når den dukker opp.

 

 

Utfordringer til kommunene:

  • Ivareta verdifulle områder for biologisk mangfold gjennom lokal arealplanlegging og arealforvaltning.
  • Skjerme Begna elv i Sør-Aurdal mot inngrep og forurensning for å sikre elvemuslingen.
  • Unngå inngrep eller tiltak som forringer leveområdene til storsalamanderen, samt sikre leveområdene for de truete artene hubro, skjeggklokke, mjuktjafs og dragehode og bidra til skjøtsel av sistnevnte.
  • Bidra til skjøtsel og hevd av slåttemarker og naturbeitemarker og samordne virkemiddelbruken til disse naturtypene.
  • Bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse, med spesielt fokus på kjempespringfrø.
  • Melde inn feilregistreringer og mangelfulle opplysninger i Naturbase til Fylkesmannen, samt melde ifra dersom det er arter/naturtyper som er mangelfullt kartlagt i kommunen.

 

 

Utfordringer til kommunene:

  • Ivareta verdifulle områder for biologisk mangfold gjennom lokal arealplanlegging og arealforvaltning.
  • Skjerme Begna elv i Sør-Aurdal mot inngrep og forurensning for å sikre elvemuslingen.
  • Unngå inngrep eller tiltak som forringer leveområdene til storsalamanderen, samt sikre leveområdene for de truete artene hubro, skjeggklokke, mjuktjafs og dragehode og bidra til skjøtsel av sistnevnte.
  • Bidra til skjøtsel og hevd av slåttemarker og naturbeitemarker og samordne virkemiddelbruken til disse naturtypene.
  • Bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse, med spesielt fokus på kjempespringfrø.
  • Melde inn feilregistreringer og mangelfulle opplysninger i Naturbase til Fylkesmannen, samt melde ifra dersom det er arter/naturtyper som er mangelfullt kartlagt i kommunen.

4.1.3 Vassdragsforvaltning – forurensning

Vanndirektivet – kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt

Alt norsk vann skal som hovedregel ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand vurdert ut fra fastsatte kriterier. For å nå målet skal alle vannforekomster undersøkes. Det skal fastsettes miljømål og pekes ut nødvendige tiltak for å bedre vannkvalitet og inngrepsstatus der det er nødvendig. For hvert vannområde skal det lages forvaltningsplaner. Lokal medvirkning og helhetlig vannforvaltning er sentrale stikkord.

 

Tilstanden i vassdragene

Karakteriseringsarbeidet som nå er gjennomført viser at tilstanden i de mindre sidevassdragene i Valdres i hovedsak tilfredsstiller vanndirektivets generelle krav om god tilstand, mens tilstanden i store deler av hovedvassdragene ikke tilfredsstiller dette kravet

 

 

Vassdragsinngrep

Vannkraftutbygging er en av hovedårsakene til at hovedvassdragene i Valdres ikke når miljømålet. Begnavassdraget, Vinstravassdraget og Årdalsvassdraget har alle store vannkraftutbygginger som medfører store økologiske virkninger. I nedre deler av Etna er tilstanden forringet som følge av at elva er sterkt kanalisert, og også Begna elv er påvirket av en del inngrep knyttet til flom- og erosjonssikring og vegbygging.

 

Forsuring

Et område i Hedalsfjella i Sør-Aurdal er påvirket av sur nedbør. Her blir tilstanden i stor grad opprettholdt gjennom kalking. Forsuringsproblemene har vært avtagende det siste 10-året.

 

Næringssaltforurensing

Forurensing av næringssalter påvirker vannkvaliteten i deler av hovedvassdraget og i enkelte mindre sidevassdrag i regionen. Hovedkildene til næringssaltforurensingen er avrenning fra landbruk, spredt avløp og avløp fra større avløpsanlegg. Spesielt for kommunene Vestre Slidre og Nord-Aurdal er den store tilførselen fra fiskeoppdrett.

 

Avløpsvann

Det er 29 renseanlegg i Oppland større enn 2000 personekvivalenter (pe). Disse anleggene kommer under forurensningsforskriften kapittel 14 med Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. I Valdres er det fem større renseanlegg, og disse er vurdert basert på egenrapportering og årsrapport utarbeidet av Driftsassistansen i Oppland (DiO). Etnedal, Sør-Aurdal og Vang har bare renseanlegg under 2000 pe, og er selv forurensningsmyndighet for disse anleggene.

 

Aurdal renseanlegg tilføres mye fremmedvann, og det er nødvendig med tiltak for å redusere tilførselen. Den hydrauliske belastningen varier mye, fra ca. 350 til ca. 1300 m3 per døgn. Utslippskonsentrasjonene for fosfor og organisk stoff er blant de høyeste av alle anleggene i Oppland, og blant anleggene med dårligst renseresultat. Anlegget har ikke biologisk rensing, og vil antagelig ikke klare kravet til reduksjon av organisk stoff uten.

 

Fagernes-Leira renseanlegg ble rehabilitert i 2009, og fremstår som nytt og moderne. Anlegget overholder rensekravene for både organisk stoff og fosfor. For øvrig er det indikasjoner på at anlegget tilføres en del fremmedvann.

 

Røn renseanlegg er i god stand, men har behov for enkelte oppgraderinger. Funksjonen i anlegget har vært dårligere i 2012 enn 2011, blant annet på grunn av problemer med PLS- styringen på slutten av året. Anlegget mottar til tider stor belastning fra et meieri, noe som kan skape driftsproblemer. Rensekravet ble overskredet på grunn av enkelte prøver med til dels høye utslippskonsentrasjoner.

Tabell: Renseanlegg større enn 2000 pe med tilført pe og utslipp av fosfor i 2012. Anleggene er gitt en vurdering basert på renseresultat og om det er etablert system for akkreditert prøvetaking

 

 

 Kommune

Anlegg

Tilført pe

Utslipp fosfor [tonn]

Overholder rensekrav 2012

Akkreditert prøvetaking

Vurdering

Nord-Aurdal

Aurdal

1580

0,065

Nei

Ja

L

                 Fagernes-Leira

4620

0,097

Ja

Ja

J

Vestre Slidre

Røn

2278

0,026

Nei

Ja

K

                        Vaset

337

0,039

Nei

Nei

L

Øystre Slidre

Beito

3234

0,015

Ja

Ja

K

 

 

Vaset renseanlegg er et nytt anlegg, men har hatt problemer med innkjøringen. Det har vært problemer med å sørge for stabil drift. Anlegget er foreløpig ikke tatt inn i ordningen med akkreditert prøvetaking på grunn av svært lav belastning inn på anlegget.

Beito renseanlegg er i god teknisk stand, men er underdimensjonert for å kunne håndtere avløpet i høysesong (vinterferie og påske). Prøveuttak i påskeuka viser en organisk belastning tilsvarende 8600 pe, noe som medfører at biotrinnet overbelastes. Utenom høysesong har anlegget gode renseresultater.

 

Fiskeoppdrett

Produksjon av rakfisk har blitt en profilert næring i Valdres. Deler av rakfiskproduksjonen er basert på oppdrett av regnbueørret i Vestre Slidre og Nord-Aurdal. Fiskeoppdrettsanleggene i Valdres har en relativt enkel renseteknologi som i all hovedsak kun tar ut partikkelbundet næringssalt. Den eksisterende fiskeoppdrettsvirksomheten er en av de største kildene til næringssaltforurensing i vassdraget. Samtidig er det sterke ønsker om å øke produksjonen av oppdrettsfisk i området. Skal det være mulig, må det etableres vesentlig bedre rensing av avløpet fra oppdrettsanleggene.

 

Landbruksavrenning

Avrenning fra landbruk er en stor kilde til næringssaltforurensing i regionen, og det er derfor viktig at det treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. Aktuelle tiltak er bla. god gjødselplanlegging og kantsoner mot elver og bekker. Også avrenning fra husdyrbesetninger med utegangere er en utfordring. Det er en viktig oppgave for kommunene å veilede gårdbrukerne og å føre tilsyn med overholdelse av regelverk og forutsetninger for tilskudd.

 

Tiltaksplanlegging

Vannområdene arbeider nå med planer for overvåking og utarbeidelse av innspill til forvaltningsplan med tiltaksanalyse for vassdragene. Tiltaksanalysen skal beskrive aktuelle tiltak for å nå miljømålene og stipulere kostnader. Gjennomføring og finansiering av overvåking og tiltak må i hovedsak besørges av de som er ansvarlig for påvirkningen av vassdragene. Dette kan medføre kostander både for kommunene og for næringslivet i regionen. Det er derfor svært viktig at arbeidet i vannområdene med tiltaksplanleggingen får god forankring i kommunenes ledelse, ikke minst politisk.

 

En sentral utfordring i tiltaksarbeidet i Valdres vil bli å gjennomføre avbøtende tiltak i vassdrag med fysiske inngrep. Revisjon av konsesjonsvilkår i en del regulerte vassdrag vil være et viktig virkemiddel for å kunne gjennomføre dette. Interessen for bygging av små kraftverk er økende. Det bør vurderes om det skal utarbeides en regional plan for dette, for eksempel i regi av vannområdet. Det er også viktig at kommunene har bestemmelser i sine planer som gir grunnlag for en god styring av inngrep i vassdrag og vassdragenes kantsone, herunder også bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen langs vassdrag.

 

Videre vil et viktig arbeidsområde være å begrense næringssalttilførselen til Begnavassdraget. Tiltak innenfor fiskeoppdrett og landbruk vil her være sentralt, men også på avløpsområdet er det potensial for tilførselsreduksjoner, spesielt innen spredt avløp.

 

Utfordringer til kommunene:

  • Delta aktivt og sikre god politisk forankring i arbeidet med vanndirektivet.

 

  • Bidra til å gjennomføre restaureringstiltak i vassdrag med store fysiske inngrep, samt å arbeide fram nye mer miljøtilpassede vilkår for vannkraftutbyggingene i regionen, bla gjennom vilkårsrevisjoner. Videre er det viktig å føre en restriktiv praksis i forhold til nye inngrep i vassdragene og deres kantsone.

 

  • Begrense næringssalttilførselen til vassdraget for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten. Dette vil i første rekke kreve tiltak innen kommunalt avløp, spredt avløp, landbruk og fiskeoppdret

 

 

4.1.4 Avfall og gjenvinning

Et overordnet mål i den nasjonale avfallspolitikken er at avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og naturmiljø. Norge har også et nasjonalt mål om at farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Mengdene farlig avfall skal reduseres og det farlige avfallet skal håndteres på en forsvarlig måte.

 

Avfallsmengder

Tallene fra SSB viser at mengden husholdningsavfall øker. Fra 2011 til 2012 økte husholdningsavfallet i regionen med 7,2 %. Siste års økning er ikke veldig stor, men det bør legges merke til at mengden husholdningsavfall per innbygger i regionen i 2012 var på hele 498 kg (se fig. over). Dvs. 58 kg mer enn landsgjennomsnittet. Kommunene i regionen bør se nærmere på årsakene til de høye tallene.

 

Farlig avfall

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og kan føre til alvorlige forurensninger og skade på mennesker og miljø dersom det ikke behandles forsvarlig. SSB har beregnet at rundt 76 000 tonn med farlig avfall gikk til ukjent håndtering i 2011. Avfall som går til ukjent behandling dekker også avfall som dumpes ulovlig i naturen. Farlig avfall til ukjent håndtering har på landsbasis avtatt med 34 % siden 2004.

Mengden utsortert farlig avfall fra husholdningene i regionen har økt betydelig siden 2010. Årsakene til økningen kan være flere, bl.a. bedre tilgjengelighet og mer fleksible åpningstider ved kommunale miljøstasjoner. Økt bevissthet i befolkningen på utsortering av farlig avfall kan også være en faktor som har påvirket den positive utviklingen vi nå ser. Fylkesmannen ser positivt på utviklingen og håper dette kan resultere i at en mindre andel farlig avfall i regionen går til ukjent håndtering.

 

Tabell. Total mengde deklarert farlig avfall fra virksomheter (tonn). Tallene omfatter utsortert farlig avfall fra husholdningene.

 

Kommune

2011

2012

endring i %

Sør-Aurdal

42

34

-18

Etnedal

5

3

-26

Nord-Aurdal

117

135

15

Vestre Slidre

43

57

32

Øystre Slidre

12

23

87

Vang

13

13

5

 

Restavfall består både av homogene fraksjoner eller som blandet avfall som ikke kan materialgjenvinnes eller gjenbrukes. Restavfall går derfor ofte til forbrenning med varmegjenvinning. Tallene for restavfall er forholdsvis stabile og viser samme trend gjennomgående for alle kommunene i regionen.

Tallene for avfall til materialgjenvinning viser en nedgang fra 2010 til 2012 på 29 %. Ser man dette i sammenheng med utviklingen for restavfall, kan det peke i retning av at kildesorteringen i regionen kan forbedres.

 

 

Utfordringer til kommunene:

  • Kommunene oppfordres fortsatt til å følge opp saker som angår ulovlig avfallsdeponering og forsøplingssaker.

 

  • Det leveres store mengder husholdningsavfall per innbygger i regionen. Kommunene, gjennom sitt avfallsselskap, bør se på årsakene til de høye tallene og vurdere om det kan gjøres tiltak som kan snu utviklingen.

 

  • Kommunene må gjennom sitt interkommunale avfallsselskap VKR, sørge for å kartlegge gasspotensiale i det avslutta deponiet på Rebneskogen. Gamle avfallsdeponier er vesentlige bidragsytere til klimagassutslipp i fylket, derfor er det nødvendig at kommuner med avfallsdeponier, gjennom sine avfallsselskaper, sørger for å kartlegge deponienes gasspotensiale og optimaliserer uttaket av gass.

 

 

4.1.5 Verneområder

Lokale forvaltningsstyrer, lokale knutepunkt og ni av ti nasjonalparkforvaltere er nå på plass for de 7 nasjonalparkene i Oppland. Forvaltning av nasjonalparkene er en sammensatt oppgave, fra løpende saksbehandling til å trekke opp de lange forvaltningslinjene i et 200-års perspektiv.

Nye forvaltningsordninger trenger tid til å gå seg til. Fylkesmannens inntrykk er imidlertid at styrene legger ned en stor arbeidsinnsats og følger opp nasjonale styringssignaler og rammebetingelser i hovedsak på en god måte. Fylkesmannen har hittil påklagd kun fire vedtak fra nasjonalparkstyrene.

 

Nasjonalparkstyrene har signalisert at de ønsker å legge til rette for lokal verdiskaping. Miljøverndepartementet vil gjennom arbeidet som nå er igangsatt med en merkevarestrategi for nasjonalparkene bidra til å løfte dette arbeidet. Merkevarestrategien (2013-2017) skal blant annet gi nasjonalparkene en tydelig posisjon i markedsføringen av Norge som bærekraftig reisemål. Det er Miljødirektoratet som har fått ansvaret for å gjennomføre prosjektet. Fylkesmannen i Oppland er, ut fra bruk-vern-satsingen vi har hatt, som eneste Fylkesmannsembete trukket aktivt med i arbeidet både i prosjektgruppe, arbeidsgruppe og direkte leveranser til prosjektet.

 

Utfordringer til kommunene:

  • Det er en utfordring både for nasjonalparkstyrene og - forvalterne å få tilstrekkelig tid til strategisk arbeid og kompetansehevende tiltak, gitt den store mengden av løpende saksbehandling.
  • Kontinuitet – både i styrer og blant forvalterne. Det er viktig at ikke hele styret skiftes ut hvert 4. år. Flere av kompetansemiljøene ved knutepunktene er fortsatt små og sårbare.
  • Ressurstilgangen og avstemming av ambisjonsnivået i forhold til denne.
  • Den fragmenterte myndighets- og forvaltningssituasjonen i utmarka.

 

 

 

4.1.6 Rovviltforvaltning

Region 3/Oppland er en egen rovviltregion med nasjonalt fastsatte bestandsmål for gaupe (5 årlige familiegrupper) og jerv (4 årlige ynglinger). Bestandsmålene går fram av rovviltforskriftens § 5. Vi skal også ha en livskraftig bestand av kongeørn, men denne er ikke spesifisert nærmere enn «på nivå som i 2004» da siste Stortingsmelding i rovviltet ble behandlet. I tillegg til disse artene har vi de senere år hatt økende aktivitet av bjørn og ulv i regionen (ingen bestandsmål for disse artene i Oppland). Fordi Oppland er et av landets viktigste fylker mht. beitedyr i utmark, gir det totale rovvilttrykket med påfølgende skader på særlig bufe mange utfordringer for næringen.

 

For bestandstatus- se rapporten, da tabellene ikke lar seg overføre til denne nettsida.

 

Utfordringer til kommunene:

  • Samordne søknader fra og være pådriver for effektive forebyggende tiltak i beitelagene i henhold til forskrift om forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT).

 

  • Være pådriver for å bedre kommunens og beitelagenes dokumentasjon av tapsårsaker. Dette har betydning i forhold til iverksetting av tiltak, effektiv skadefelling samt ertstatningsutmåling for de enkelte beitebrukere.

 

  • Ha et effektivt skadefellingslag, sørge for gode rutiner for informasjonsflyt mellom skadefellingslag og beitelag, samt innarbeide rutiner for godtgjøring av jegere. Kommunen må vurdere hensiksmessigheten av å samarbeide om skadefellingslag med tilgrensende kommuner.

 

 

Kommunebilder for Valdres 2014

 4.1 Miljø

4.1.1 Kommunen som miljømyndighet

Innledning

Kommunene har over tid fått mer ansvar og oppgaver som myndighet på miljøområdet, etter mange kommuners eget ønske. Det har vært et mål at miljømyndigheten skulle ha større nærhet til utfordringene lokalt, samt å ansvarliggjøre lokale myndigheter. Ansvaret innebærer utfordringer når det gjelder å bygge opp kompetanse og sette av ressurser til å ivareta myndighetsrollen. Kommunene har i tillegg en rekke plikter på miljøområdet der Fylkesmannen eller andre er miljømyndighet. Fylkesmannen er opptatt av å bidra til at kommunene kan ivareta disse oppgavene på en best mulig måte.

Miljødirektoratet gjennomfører i samarbeid med fylkesmennene landsdekkende undersøkelser av kommunenes bruk av sin miljømyndighet. Målet er å få kunnskap om kommunenes utøvelse av myndigheten, samt eventuelle mangler i regelverket.

På andre områder kan kommunene velge å gjennomføre miljøtiltak og selv bestemme hvor høyt eller lavt de ønsker å legge lista. Slike oppgaver er viktige, men ikke tema her.

Ansvarsområder, kompetanse og ressurser

Kommunenes ansvarsområder som miljømyndighet

Kommunene har myndighetsansvar etter 13 av i alt 20 “miljølover”, enten direkte gjennom loven eller etter delegasjon fra Klima- og miljødepartementet. Kommuneundersøkelsene, som er gjennomført siden 2008, viser at mange kommuner sliter med å innfri alle oppgavene. Klima- og miljødepartementet har derfor sammen med underliggende etater etablert nettstedet Miljøkommune.no. Nettstedet gir en oversikt over kommunens myndighet og oppgaver etter de lover og regler som sorterer under Klima- og miljødepartementet, med konkret hjelp til hvordan oppgavene kan løses.

Miljøvedtaksregisteret

Den 1. april 2014 trådte forskrift om Miljøvedtaksregisteret i kraft. Miljøvedtaksregisteret er et offentlig register som skal inneholde forskrifter og enkeltvedtak etter naturmangfoldloven. Formålet med registeret er å gi allmenheten informasjon om vedtakene som treffes innenfor utvalgte miljøområder.

I Miljøvedtaksregisteret kan enhver søke på vedtak og lage statistikk, blant annet på tillatelser og avslag. Det er også mulig å abonnere på vedtak. Kommunene kan dra nytte av registeret, både for å holde oversikt over forvaltningspraksis og for å finne eksempler på vedtak og vurderinger.

Kommunen skal registrere vedtak som berører forekomster av utvalgte naturtyper innen tre virkedager etter at vedtaket er fattet. Kommuner som har forvaltningsansvar for verneområder skal i tillegg registrere vedtak som berører verneområdene.

Kommunenes kompetanse og ressurser

Å inneha en god miljøfaglig kompetanse i den lokale miljøforvaltningen er særdeles viktig. En målrettet satsing på et helhetlig kommunalt miljøvern startet opp i 1987 og i perioden 1992-97 ble øremerkede midler stilt til rådighet for å lønne en egen miljøvernleder alle kommuner. Etter at midlene ble lagt inn i rammetilskuddet fra staten har antall miljøvernledere gått drastisk tilbake. Kommunenes ansvar på miljøområdet er i stor grad sektorovergripende, og må derfor integreres i de enkelte sektorer og fagetater i kommunen. Fylkesmannen har likevel sett med noe bekymring på utviklingen. Sett fra vår side er det til dels store forskjeller mellom kommunene avhengig av om de har egne dedikerte fagpersoner med miljøkompetanse eller ikke.

Fylkesmannen har til kommunebildene 2014 bedt alle kommunene i Oppland om en tilbakemelding på hvor mange årsverk de har for å ivareta myndighetsansvaret på miljøområdet, samt hvordan dette er organisert. Resultatene for Valdresregionen vises i tabellen nedenfor.

Tabell: Oversikt over antall årsverk for oppfølging av myndighetsansvaret på miljøområdet i kommunene pr. august 2014, samt organisering av ansvarsområdet

. Kommune

Antall årsverk

Organisering

Etnedal

Ca. 0,3 årsverk

Miljøansvaret er lagt til plan, teknisk og næring.

Sør-Aurdal

1-årsverk (egen plan- og miljøkonsulent)

Miljøoppgavene er lagt til plan, næring, utvikling og kultur (planavdelingen).

Nord-Aurdal

Ca. 0,5 årsverk

Miljøansvaret lagt til teknisk og næring. Rapporterer til kommunalsjef.

Øystre Slidre

Ikke angitt årsverk

De forskjellige miljøoppgavene er spredt på avd. for bygg og næring og avd. for plan.

Vestre Slidre

Ikke angitt årsverk

De forskjellige miljøoppgavene er spredt på forskjellige virksomhetsområder. Hovedansvaret ligger på avd. for landbruk, næring og teknisk. Avd. ledes av en egen etatsjef.

Vang

0,5 årsverk

I hovedsak ligger myndighetsansvaret på miljøområdet under kultur- og oppvekst.

Tolv kommuner i Oppland er hittil undersøkt på sin utøvelse av miljøvernmyndighet innen visse tema (se tabell nedenfor). Formålet er å skaffe oversikt over situasjonen i kommunene og stimulere til at kommunene følger opp det ansvaret de har på en god måte. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres til Miljødirektoratet og derfra videre til Klima- og miljødepartementet.

Tabell: Tema og undersøkte kommuner i Oppland. År

Tema

Undersøkte kommuner

2008

Friluftsloven; stengsler for allmennheten langs vann og vassdrag. Forurensningsloven; forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger.

Østre Toten

Lunner

Vestre Slidre

2009

Motorferdselslovgivningen; dispensasjoner og lokale forskrifter. Forurensningsloven; utslipp fra avløpsanlegg under 2000 personenheter.

Skjåk

Vang

Gausdal

2012

Naturmangfoldloven; synliggjøring av prinsippene i §§ 8-12. Forurensningsloven; opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.

Nord-Aurdal

Sel

Lillehammer

2013

Forskrift om organisk gjødsel, reglene for lagring og bruk av husdyrgjødsel; godkjenning av lager, pålegg om tiltak, dispensasjoner.

Grad

Lunner

Jevnaker

Resultater fra de tidligere kommuneundersøkelsene (2008-12) er grundig omtalt i kommunebildene 2012 som du kan finne her (lenke til Fylkesmannens nettside). Hovedinntrykket fra undersøkelsene

er at kommunene mangler tilstrekkelige ressurser for en fullgod oppfølging av sitt myndighetsansvar på miljøområdet.

4.1.2 Biologisk mangfold

Kunnskapsgrunnlaget

Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å sikre en god arealplanlegging, og det er i løpet av de siste årene gjennomført kartlegging av ulike naturtyper og arter i regionen. Naturbase inneholder bl.a. naturtyperegistreringer og er et viktig verktøy i forvaltningen. Det samme gjelder Artskart som bl.a. gir informasjon om funn av rødlistearter og fremmede arter og Vannmiljø, som inneholder opplysninger om arter i vann og vassdrag. Det er ønskelig at basene skal være så oppdaterte som mulig, men det er også viktig at rapporter o.l. fra nylige kartlegginger vurderes i arealplanleggingen, da det kan ta litt tid før ny informasjon er tilgjengelig i basene.

Det er Fylkesmannen som sørger for kvalitetssikring av data til Naturbase, og det er derfor viktig at kommunene melder fra om nye registreringer som gjøres lokalt, samt feilregistreringer og mangler i eksisterende datasett. Dersom kommunene gjør karlegging av arter eller naturtyper på eget initiativ bør det legges inn i oppdraget at data for arter skal importeres til Artskart, og at data for naturtyper skal følge kravene for import til Naturbase. Data som skal inn i Naturbase kan deretter oversendes Fylkesmannen for kvalitetssikring og innlegging.

Viktige naturtyper

Tabellen under gir en oversikt over naturtyper som kan framheves som viktige og spesielle for Valdres, og som regionen har et spesielt ansvar for. Slåttemark har status «utvalgt naturtype», det vil si at naturtypen gjennom egen forskrift etter naturmangfoldloven er valgt ut med den hensikt å gi den økt beskyttelse.

 Tabell: Oversikt over noen viktige naturtyper i Valdres, som regionen har et spesielt ansvar for.

Naturtype

Kommentar

Naturbeitemarker

I flere av kommunene finner en naturbeitemarker av stor verdi, med forekomst av mange sjeldne karplante- og sopparter (beitemarksopp). Disse verdifulle lokalitetene må tas vare på. Naturtypen er avhengig av hevd og bruk for å bevare artsmangfoldet og forekomster av spesielle arter. I Valdres er det registrert totalt 543 naturbeitemarker i Naturbase, hvorav 44 er vurdert som svært viktige (A-verdi). Eksempler på rødlistearter i flere av naturbeitemarkene er: høstmarinøkkel, bakkesøte, marinøkkel, brudespore, dragehode, skjeggklokke, håndmarinøkkel og dundå.

Bekkekløfter

Bekkekløfter med innslag av fossesprøytsoner finnes i flere av kommunene. I mange av disse kløftene og juvene har en også bergvegger som er viktige hekkeplasser for rovfugl. Det er registrert totalt 33 bekkekløfter i regionen i Naturbase, hvorav 9 er vurdert som svært viktige (A-verdi)

Gammel lauvskog

Gammel lauvskog med utforminger av gamle ospeholt finnes særlig i Vang kommune. Gamle ospeholt utgjør viktige biotoper for bl.a. spetter og sjeldne lavarter. Bjørkeskog med høgstauder forekommer i et nesten sammenhengende belte fra Øvre Dalen til Vennis på nordsiden av dalen. I Naturbase er det registrert totalt 15 lokaliteter med gammel lauvskog. Naturtypen bør kartlegges nærmere i regionen.

Slåttemark (utvalgt naturtype)

Forekommer i alle kommunene. Verdiene i naturtypen er preget av aktiv drift og hevd, og det må gjerne iverksettes skjøtselstiltak for å ivareta disse. Det foregår i 2014 kartlegging av slåttemark i Etnedal, og i de resterende kommunene ble det kartlagt slåttemark i 2010-2011. Per juni 2014 er det registrert totalt 130 slåttemarker, hvorav 20 er vurdert som svært viktige (A-verdi). Gjennom handlingsplanen for slåttemark er det inngått avtale mellom grunneier og Fylkesmannen om skjøtsel på ni svært viktige slåttemarklokaliteter i regionen (3 i Etnedal, 2 i Vang, 3 i Sør-Aurdal og 1 i Øystre Slidre). Det er likevel viktig å ha fokus på å holde slåttemarkene i regionen i hevd.

Slåttemyr

Det er registrert slåttemyrer i alle kommunene i regionen, men flere er dårlig dokumentert, og bør oppsøkes på nytt for å få kartlagt status og behovet for tiltak. Opphør av slått og påfølgende gjengroing er den største trusselen for slåttemyrene. Skjøtsel så nært opptil det tradisjonelle som mulig er viktig for å holde slåttemyrene i hevd.

Kalkrik ur og rasmark

I Valdres er det mange store og svært viktige rasmarker på kalkrik berggrunn. Som eksempel kan Våteføsvaet i Vang kommune nevnes. Lokaliteten har en svært artsrik flora og forekomst av flere sjeldne arter, bl.a. bergfrue, gullkløver, piggstarr, nattfiol, brudespore og skogmarihånd.

 

 

I tillegg er stølslandskapet karakteristisk for Valdres, og i sør finnes barskog med kollelandskap som i nord går over i åpnere høgfjellsterreng med fjellbjørk, myrer og alpint landskap. Dammer og deltaområder må også regnes som viktige naturtyper i Valdres. I tillegg må det biologiske mangfoldet knyttet til de nasjonalt verdifulle kulturlandskapene Steinsetbygda, Stølsvidda og Hensåsen med støler nevnes, samt de store og rike myr- og vierområdene i Nord-Aurdal, Øystre Slidre og Vestre Slidre.

Viktige arter

Det er vanskelig å trekke fram alle sjeldne og truete arter i regionen, men i tabellen under nevnes et utvalg som er spesielt relevante og der kommunene har et spesielt ansvar. Dragehode har status «prioritert art» etter naturmangfoldloven, med den hensikt å gi den økt beskyttelse.

 

Tabell: Oversikt over noen sjeldne og truete arter i regionen, og som kommunene har et spesielt ansvar for.

Art

Kommune/sted

Kommentar

Hubro

Sør-Aurdal og Etnedal

Det er registrert aktivitet av denne sterkt truete arten på to lokaliteter i Sør-Aurdal og en i Etnedal. Det er påvist stor dødelighet av hubro i forbindelse med kraftlinjer, og det er viktig å gjøre avbøtende tiltak på linjenettet i nærheten av hubroens hekkelokaliteter. I 2014 er det gitt midler til avbøtende tiltak på linjenettet ved lokaliteten i Etnedal.

Elvemusling

Begna elv i Sør-Aurdal

Opplands største og viktigste forekomst av elvemusling. Elvemusling er svært sårbar for inngrep og forurensning, og spesielt er graving og tilførsel av partikler og næringssalter problematisk. Rekrutteringen i Begna er sviktende, og vassdraget er utsatt for flere typer miljøbelastning. Skal elvemuslingen bevares må miljøforholdene i vassdragene forbedres slik at rekruttering til bestandene er mulig.

Storsalamander

Sørøstlige deler av Sør-Aurdal

Dette er det viktigste området for storsalamander i Oppland. Det er viktig at det ikke gjøres inngrep som endrer vannhusholdningen, og det må ikke tilføres fisk, da storsalamanderens larver er svært utsatt for predasjon fra fisk.

Skjeggklokke

Etnedal og Nord-Aurdal

Oppland har hele landets bestand av skjeggklokke, med unntak av en forekomst i Hemsedal. Arten er truet og har vært rapportert i tilbakegang senere år, og det er viktig å ivareta og sikre artens voksesteder. Arten trives i lysåpne grasbakker og åpen skog.

Mjuktjafs

Nord-Aurdal

Den største forekomsten er i Begna naturreservat. Trives i gammel, urørt og fuktig barskog. I kommunen finnes noen av de viktigste forekomstene i Norge. Arten er truet av hogst og andre inngrep.

Dragehode (prioritert art)

Forekommer i alle kommuner, men først og fremst Øvre Valdres

Det er i perioden 2010-2013 kartlagt dragehode i hele regionen. Skjøtsel for å hindre gjengroing er viktig i dragehodelokaliteter. Dragehode trives på kalkrik grunn og finnes langs vegkanter, på bergknauser og i kantsoner i skog og utmark. Arten finnes i Uri naturreservat, hvor det drives skjøtsel for å ivareta artens livsmiljø.

Dvergmarinøkkel

Vang

Denne sterkt truete arten finnes i Sel, Vågå, Dovre og Vang i Oppland. Artens voksesteder er bl.a. naturbeitemarker, vegkanter og i ur, og den trives på fuktig, gjerne kalkholdig sandjord. Oppland har fire av per i dag ni kjente lokaliteter av arten.

Huldrestry

Nord- Aurdal og Sør-Aurdal

Sterkt truet art som Norge i europeisk sammenheng har et spesielt ansvar for. Leveområdene i gammel, litt glissen granskog i fuktige, høyereliggende baklier må derfor bevares. Arten har vært i tilbakegang over lengre tid, og hovedtrusselen er inngrep i skog.

Jaktfalk

Vang, Øystre Slidre, Nord-Aurdal

Jaktfalken er sårbar for forstyrrelse, og menneskelige inngrep som f.eks. skiløyper er en trussel, spesielt i mars/april da jaktfalken etablerer seg. Forstyrrelser på dette tidspunktet kan lett føre til mislykket hekking. I tillegg er jaktfalken avhengig av god næringstilgang(ryper) for å få fram unger. Det er kjent to jaktfalklokaliteter i Øystre Slidre, 6 i Vang og 1 i Nord-Aurdal. De fleste jaktfalkpar har flere reirplasser, og avstanden mellom dem varierer.

Urvalmue

Vang

Vokser i skiferura under fjellet Gila og langs Helin. Urvalmuen er ellers påvist bare ett annet sted i verden, i Bleia naturreservat i Lærdal. Urvalmuen er en pionerart som vokser i mineraljord på lysåpne flater uten konkurranse fra andre planter. Planta har status som sårbar på rødlista.

Dundå

Vang, Nord-Aurdal og Vestre Slidre

Mye tyder på Oppland er landets viktigste fylke for denne sterkt truete arten, og at Øvre Valdres (spesielt Vang) er den viktigste regionen. Dundå er et ettårig ugras og forekommer både på dyrket og udyrket mark, på tørrbakke og i sandtak. Arten har gått tilbake i nyere tid, og hovedtrusler er redusert beiting, samt oppdyrking/inngrep.

I tillegg bør håndmarinøkkel, dobbelbekkasin, gåsefot, elfenbenslav (Øystre Slidre, Vestre Slidre) og flere arter beitemarksopp trekkes fram som viktige for regionen.

Fremmede arter

I Valdres er artene mink, gjedde og ørekyt velkjente arter som kan forårsake problemer, og spesielt er ørekyt og spredning av denne en utfordring. Det er også gjort funn av kjempebjørnekjeks i regionen. Planten kjempespringfrø har de siste somrene spredt seg raskt til andre steder i fylket, spesielt langs veger, vassdrag og fuktige kantsoner. Foreløpig er Fylkesmannen ikke kjent med funn i Valdres, men dette er en art kommunene bør være oppmerksomme på og oppfordre til bekjempelse av så for som mulig, dersom den dukker opp.

 

Tiltak for å ivareta biologisk mangfold

Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å:

 

  • Bidra til å ferdigstille kartlegging av biologisk mangfold, samt sørge for at naturtypekartlegging oversendes Fylkesmannen for innlegging i Naturbase og at artsregistreringer legges inn i Artskart.

     

     Bidra til at feilregistreringer og mangelfulle opplysninger i Naturbase meldes til Fylkesmannen.

     

  • Bruke resultater fra nylige kartlegginger av arter og naturtyper, i tillegg til Naturbase og Artskart, som en del av kunnskapsgrunnlaget ved lokal arealplanlegging og arealforvaltning, og sørge for at verdifulle områder for biologisk mangfold ivaretas.

     

     Skjerme Begna elv i Sør-Aurdal mot inngrep og forurensning for å sikre elvemuslingen.

     

     Unngå inngrep eller tiltak som forringer leveområdene til storsalamanderen, samt sikre leveområdene for de truete artene hubro, skjeggklokke, mjuktjafs, huldrestry, dvergmarinøkkel, urvalmue og dragehode, og bidra til skjøtsel av dragehodelokaliteter

     

  • Bidra til skjøtsel og hevd av slåttemarker og naturbeitemarker, og samordne virkemiddelbruken til disse naturtypene.

     Bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse.

  • 4.1.3 Vassdragsforvaltning – forurensning

    Vanndirektivet – kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt

    Alt norsk vann skal som hovedregel ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand vurdert ut fra fastsatte kriterier. For å nå målet skal alle vannforekomster undersøkes. Det skal fastsettes miljømål og pekes ut nødvendige tiltak for å bedre vannkvalitet og inngrepsstatus der det er nødvendig. For hver vannregion skal det lages forvaltningsplaner. Lokal medvirkning og helhetlig vannforvaltning er sentrale stikkord.

    Tilstanden i vassdragene

    Karakteriseringsarbeidet viser at tilstanden i de mindre sidevassdragene i Valdres i hovedsak tilfredsstiller vanndirektivets generelle krav om god tilstand, mens tilstanden i store deler av hovedvassdragene ikke tilfredsstiller dette kravet (angitt som “Risiko” i kartet).

Figur: Tilstanden i vassdragene

Vassdragsinngrep

Vannkraftutbygging er en av hovedårsakene til at hovedvassdragene i Valdres ikke når miljømålet. Begnavassdraget, Vinstravassdraget og Årdalsvassdraget har alle store vannkraftutbygginger som medfører store økologiske virkninger. I nedre deler av Etna er tilstanden forringet som følge av at elva er sterkt kanalisert, og også Begna elv er påvirket av en del inngrep knyttet til flom- og erosjonssikring og vegbygging.

 

Forsuring

Et område i Hedalsfjella i Sør-Aurdal er påvirket av sur nedbør. Her blir tilstanden i stor grad opprettholdt gjennom kalking. Forsuringsproblemene har avtatt betydelig det siste 10-året.

 

Næringssaltforurensing

Forurensing av næringssalter påvirker vannkvaliteten i deler av hovedvassdraget og i enkelte mindre sidevassdrag i regionen. Hovedkildene til næringssaltforurensingen er avrenning fra landbruk, spredt avløp og avløp fra større avløpsanlegg. Spesielt for kommunene Vestre Slidre og Nord-Aurdal er den store tilførselen fra fiskeoppdrett.

  • Figur: Menneskeskapt tilførsel av fosfor til vassdrag innenfor den enkelte kommune i Valdresregionen. Tilførselen er fordelt på ulike kilder. Figuren er basert på beregninger utført av Norsk institutt for vannforskning ved hjelp av modellen TEOTIL. Beregningene er basert på tall fra 2011.

  • Avløpsvann

    Det er 29 renseanlegg i Oppland større enn 2000 personekvivalenter (pe). Disse anleggene kommer under forurensningsforskriften kapittel 14 med Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. I Valdres er det fem større renseanlegg, og disse er vurdert basert på egenrapportering og årsrapport utarbeidet av Driftsassistansen i Oppland (DiO). Etnedal, Sør-Aurdal og Vang har bare renseanlegg under 2000 pe, og er selv forurensningsmyndighet for disse anleggene.

  • Tabell: Renseanlegg større enn 2000 pe med tilført pe og utslipp av fosfor i 2013. Anleggene er gitt en vurdering basert på renseresultat og om det er etablert system for akkreditert prøvetaking

  • . Kommune

    Anlegg

    Tilført pe

    Utslipp fosfor [tonn]

    Overholder rensekrav 2013

    Akkreditert prøvetaking

    Vurdering

    Nord-Aurdal

    Aurdal

    1568

    0,030

    Nei

    Ja

    L

    Fagernes-Leira

    6579

    0,097

    Ja

    Ja

    J

    Vestre Slidre

    Røn

    2138

    0,012

    Ja

    Ja

    J

    Vaset

    601

    0,046

    Nei

    Ja

    L

     

    Øystre Slidre

    Beito

    3953

    0,022

    Ja

    Ja

    K

     

     

 

Aurdal renseanlegg tilføres mye fremmedvann, og det er nødvendig med tiltak for å redusere tilførselen. Utslippskonsentrasjonene for organisk stoff er blant de høyeste av alle anleggene i Oppland, men renseresultatet i 2013 er noe bedre enn i 2012. Anlegget har ikke biologisk rensing, og vil antagelig ikke klare kravet til reduksjon av organisk stoff uten.

Fagernes-Leira renseanlegg ble rehabilitert i 2009, og fremstår som nytt og moderne. Anlegget overholder rensekravene for både organisk stoff og fosfor. For øvrig er det indikasjoner på at anlegget tilføres en del fremmedvann.

Røn renseanlegg har fungert klart bedre i 2013 enn i 2012 selv om belastningen fortsatt har variert en del som følge av tidvis stor belastning fra Østlandsmeieriet. Prøveresultatene fra 2013 viser at anlegget har overholdt utslippskravene for både gjennomsnittskonsentrasjoner og renseeffekt, både når det gjelder totalfosfor og organisk stoff.

 

Vaset renseanlegg er et forholdsvis nytt anlegg (oppstart 2011), som fortsatt har problemer med innkjøringen. Anlegget utsettes for svært ujevn belastning og prøveresultatene fra 2013 viser at anlegget langt fra fungerer tilfredsstillende. Det registreres store overskridelser av restutslippskravene for totalfosfor, og til dels også for organisk stoff. Anlegget kan vise til et av de dårligste renseresultatene i Oppland.

 

Beito renseanlegg er i god teknisk stand, men er underdimensjonert for å kunne håndtere avløpet i høysesong (vinterferie og påske). Prøveuttak i påskeuka viste en organisk belastning tilsvarende 7520 pe, noe som medfører at biotrinnet overbelastes. Utenom høysesong har anlegget gode renseresultater.

Fiskeoppdrett

Produksjon av rakfisk har blitt en profilert næring i Valdres. Deler av rakfiskproduksjonen er basert på oppdrett av regnbueørret i Vestre Slidre og Nord-Aurdal. Fiskeoppdrettsanleggene i Valdres har en relativt enkel renseteknologi som i all hovedsak kun tar ut partikkelbundet næringssalt. Den eksisterende fiskeoppdrettsvirksomheten er en av de største kildene til næringssaltforurensing i vassdraget. Samtidig er det sterke ønsker om å øke produksjonen av oppdrettsfisk i området. Skal det være mulig, må det etableres vesentlig bedre rensing av avløpet fra oppdrettsanleggene.

 

Landbruksavrenning

Avrenning fra landbruk er en stor kilde til næringssaltforurensing i regionen, og det er derfor viktig at det treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. Aktuelle tiltak er bl.a. god gjødselplanlegging og kantsoner mot elver og bekker. Også avrenning fra husdyrbesetninger med utegangere er en utfordring. Det er en viktig oppgave for kommunene å veilede gårdbrukerne og å føre tilsyn med overholdelse av regelverk og forutsetninger for tilskudd.

Tiltaksplanlegging

Vannområdene har utarbeidet planer for overvåking og utarbeidelse av innspill til forvaltningsplan med tiltaksanalyse for vassdragene. Tiltaksanalysen beskriver aktuelle tiltak for å nå miljømålene og stipulere kostnader. Disse tiltaksanalysene er lagt til grunn for forvaltningsplanene med tiltaksprogram for vannregionene som nå er på høring. Gjennomføring og finansiering av overvåking og tiltak må i hovedsak besørges av de som er ansvarlig for påvirkningen av vassdragene. Dette vil medføre kostnader både for kommunene og for næringslivet i regionen. Det er derfor svært viktig at arbeidet i vannområdene med oppfølgingen av tiltaksplanene får god forankring i kommunenes ledelse, ikke minst politisk.

En sentral utfordring i tiltaksarbeidet i Valdres vil bli å gjennomføre avbøtende tiltak i vassdrag med fysiske inngrep. Revisjon av konsesjonsvilkår i en del regulerte vassdrag vil være et viktig virkemiddel for å kunne gjennomføre dette. Interessen for bygging av små kraftverk er økende. Det bør vurderes om det skal utarbeides en regional plan for dette, for eksempel i regi av vannområdet. Det er også viktig at kommunene har bestemmelser i sine planer som gir grunnlag for en god styring av inngrep i vassdrag og vassdragenes kantsone, herunder også bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen langs vassdrag.

Videre vil et viktig arbeidsområde være å begrense næringssalttilførselen til Begnavassdraget. Tiltak innenfor fiskeoppdrett og landbruk vil her være sentralt, men også på avløpsområdet er det potensial for tilførselsreduksjoner, spesielt innen spredt avløp.

Tiltak innen vassdragsforvaltning og forurensning

Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å:

 delta aktivt og sikre god politisk forankring i arbeidet med vanndirektivet.

  bidra til å gjennomføre restau

reringstiltak i vassdrag med store fysiske inngrep, samt å arbeide fram nye, mer miljøtilpassede vilkår for vannkraftutbyggingene i regionen, bla gjennom vilkårsrevisjoner. Videre er det viktig å føre en restriktiv praksis i forhold til nye inngrep i vassdragene og deres kantsone.

  begrense næringssalttilførselen til vassdraget for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten. Dette vil i første rekke kreve tiltak innen kommunalt avløp, spredt avløp, landbruk og fiskeoppdrett.

4.1.4 Avfall og gjenvinning

EUs avfallshierarki har som høyeste prioritet å unngå at avfall oppstår, og deretter å styre avfallet som har oppstått i en prioritert rekkefølge til ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling. EUs krav til materialgjenvinning er 70 % for bygg- og anleggsavfall innen 2020. Konsekvensene av å øke kravet til avfallssortering fra dagens nivå på 60 % bør utredes. Mulige tilleggsvirkemidler vurderes.

Den nasjonale avfallsstrategien «Fra avfall til ressurs» oppgir målsettinger om lavere vekst i avfallsmengdene enn veksten i økonomien. Denne målsetningen er hittil ikke nådd, og det blir en utfordring å redusere avfallsmengdene i årene som kommer. Stimulering til økt materialgjenvinning av byggavfall gjennom skjerpede krav til utsortering vil bli konsekvensutredet.

 

Forskrift om tekniske krav til byggverk kapittel 9, setter krav om at det skal etableres miljømål og -tiltak for å ivareta det ytre miljøet i byggesaker. Mangelfull oppfølging av avfallsplaner jf. forskriftens kapittel 9, vil i mange tilfeller kunne resultere i uønsket og ulovlig sluttdisponering av avfall, slik som forsøpling, deponering og brenning. Uønsket eller ulovlig sluttdisponering kan medføre at farlig avfall og

Oppfølging av avfallsplaner i byggesaker

Fylkesmannen har bedt kommunene i fylket om å delta i en undersøkelse for å kartlegge hvordan de følger opp av krav til avfallsplaner og avfallshåndtering jf. bestemmelsene i TEK 10 kapittel 9. Ytre miljø. Avfall fra byggenæringen har en tendens til å forflytte seg over kortere eller lengre avstander. Både offentlige og private aktører opererer på avfallsmarkedet og mye avfallshåndtering går på anbud. Dette fører til at avfallet ikke nødvendigvis blir levert fra byggeplassen til nærmeste lokale avfallsmottak. Det er derfor vanskelig å finne statistikk over mengder avfall som genereres på fylkes- eller kommunenivå.

Utenom Etnedal kommune har alle kommunene i Valdres svart på undersøkelsen. En kort sammenfatning av besvarelsene fra kommunene gjengis nedenfor:

prioriterte miljøgifter havner i naturen, til skade for miljøet og folkehelsen.

Inntrykket fra besvarelsene er at kommunene har noe varierende grad av oppfølging av mottatte avfallsplaner og at erfaringsgrunnlag og kompetanse med større byggesaker kan være noe ulikt mellom kommunene. Kommunene i Valdres-regionen er delte i oppfatningen om hvor gode miljøsaneringsbeskrivelsene i avfallsplanene er, og om kartlegging av farlig avfall er tilstrekkelig utført.

En kommune oppgir at det ikke er etablert rutiner for å kontrollere avfallsplaner, i henhold til kravet i forskriftens § 9-6. De øvrige kommunene oppgir at de har rutiner for å kreve avfallsplaner. Samtlige kommuner svarer at det utføres kontroll av sluttrapporter og av kvitteringer for levert avfall til godkjent mottak. Flere kommuner svarer at sluttrapporter og avfallshåndtering blir vurdert i forbindelse med begjæring om ferdigattest.

Farlig avfall

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og kan føre til alvorlige forurensninger og skade på mennesker og miljø dersom det ikke behandles forsvarlig. SSB har beregnet at rundt 76 000 tonn med farlig avfall gikk til ukjent håndtering i 2011. Avfall som går til ukjent behandling dekker også avfall som dumpes ulovlig i naturen. Farlig avfall til ukjent håndtering har på landsbasis avtatt med 34 % siden 2004.

Figur. Utsortert farlig avfall fra husholdningene i Valdres-kommunene (tonn).

Mengden utsortert farlig avfall fra husholdningene i regionen har økt betydelig siden 2010. Årsakene til økningen kan være flere, bl.a. fleksible åpningstider og god informasjon ved kommunale miljøstasjoner. Økt bevissthet i befolkningen på utsortering av farlig avfall kan også være en faktor som har påvirket den positive utviklingen vi nå ser. Fylkesmannen ser positivt på utviklingen og håper dette kan resultere i at en mindre andel farlig avfall i regionen går til ukjent håndtering.

 

Tabell. Total mengde deklarert farlig avfall fra virksomheter (tonn). Tallene omfatter utsortert farlig avfall fra husholdningene.

Kommune

2011

2012

endring i %

Sør-Aurdal

42

34

-18

Etnedal

5

3

-26

Nord-Aurdal

117

135

15

Vestre Slidre

43

57

32

Øystre Slidre

12

23

87

Vang

13

13

5

 

En oversikt fra NORBAS (dataregister for farlig avfall) viser mengden innlevert farlig avfall pr. kommune i 2011 og 2012 (tabell over). Nye tall for 2013 foreligger ikke. Farlig avfall som leveres til godkjent mottaker av farlig avfall skal deklareres på eget skjema. Tabellen gir en mer helhetlig oversikt over farlig avfall fra kommunene som er levert til godkjent mottak. Flytende avfall er omregnet til tonn.

 

Kommunal avfallshåndtering

Valdres Kommunale Renovasjon (VKR) er i en fase med utvikling av sine miljøstasjoner. Miljøstasjonen på Rebneskogen flyttes etter hvert til en ny lokalitet der det etableres en betongmodul med ramper. Avfall kan dermed kastes ned i containere i stedet for opp i containere. VKR sin målsetning er å gjøre avfallssortering og -levering enklest mulig for kundene for å få en bedre og mer effektiv avfallshåndtering. VKR har satt opp en fireårsplan med en målsetning om å utvikle sine miljøstasjoner med nytt rampesystem.

 Med støtte fra Enova utvikler VKR en ny varmesentral for mer optimalisert utnyttelse av deponigass. Det skal bl.a. legges fjernvarmeløsning fra den nye varmesentralen som skal varme opp kjøredekke på den nye miljøstasjonen. Gass skal være grunnlast i varmesentralen og med flis som energibærer i tillegg. Flis til flisfyringskjelen skal hentes fra grot og reint trevirke som kommer inn på miljøstasjonene, altså lokale ressurser.

Fylkesmannen er svært positiv til denne satsningen og har tro på at dette vil være et viktig bidrag til økt innsamling og utsortering av fall i regionen, og en best mulig utnyttelse av deponigassen.

Utfordringer for kommunene:

 Med bakgrunn i spørreundersøkelsen om oppfølging av avfallsplaner utfordres kommunene til å vurdere eget kompetansenivå på byggesaksområdet. Det er nødvendig å sikre at forhold knytta til ytre miljø blir ivaretatt i byggesaker som krever avfallsplan etter TEK 10 kapittel 9. Ytre miljø. Å bidra til å sikre at farlig avfall blir tilstrekkelig kartlagt og levert til godkjent mottak, er en vesentlig kommunal oppgave i forbindelse med byggesaksarbeidet.

  Kommunene oppfordres fortsatt til å følge opp saker som angår ulovlig avfallsdeponering, massedeponering og brenning av avfall.

  Det er fortsatt viktig med god tilrettelegging for innsamling av avfall i hytteområder, da omfanget av nybygging, oppussing og riving av fritidsboliger er betydelig. Disse aktivitetene genererer store mengder byggavfall og farlig avfall.

4.1.5 Verneområder

 

Lokale forvaltningsstyrer for nasjonalparkene

Det er totalt sju nasjonalparker i Oppland. Av disse ligger deler av Jotunheimen og deler av Langsua nasjonalpark innenfor Valdresregionen. Lokale forvaltningsstyrer, lokale knutepunkt og alle elleve nasjonalparkforvaltere er nå på plass for alle de sju nasjonalparkene i Oppland. Forvaltning av nasjonalparkene er en sammensatt oppgave, fra løpende saksbehandling til å trekke opp de lange forvaltningslinjene i et 200-års perspektiv.

Riksrevisjonen har nylig undersøkt hvordan den nye forvaltningsmodellen for nasjonalparker fungerer (rapport nr. 1/14). Det går fram av undersøkelsen at forvaltningsmodellen i hovedsak er iverksatt slik det er tenkt, og at modellen gir grunnlag for større lokal medvirkning og bedre samhandling i nasjonalparkforvaltningen. De peker på at det ennå er tidlig å vurdere i hvilken grad ny forvaltningsmodell ivaretar verneformålene over tid, men at relativt få klager fra fylkesmennene tyder på at forvaltningsmodellen også sikrer verneformålene. Riksrevisjonen peker videre på at det er mange aktører og nivåer og at forvaltningen har blitt lite tids- og kostnadseffektiv. De mener også det er behov for å tydeliggjøre rollen til de faglig rådgivende utvalgene.

Fylkesmannen i Oppland har hittil påklagd kun fem vedtak. Fylkesmannen har imidlertid oppfordret nasjonalparkstyrene om å se kritisk på egen dispensasjonspraksis når det gjelder motorisert ferdsel i verneområdene (brev av 1. november 2013).

 

Tabell. Oversikt over de store verneområdene i fylket med styreleder og lenke til styrenes nettsider.

Verneområde (styreleder)

Knutepunkt

Nasjonalpark-forvaltere

Status forvaltningsplan

Annet

Dovrefjell-Sunndalsfjella

(Ola Røtvei)

Hjerkinn

2

Godkjent 2006

Forvaltningsplanen skal revideres i 2014-2016

Rondane/Dovre

(Bengt Fasteraune)

Hjerkinn

2

Godkjent 2009

Hemmeldalen NR kom inn i porteføljen til Rondane NP-styre i 2013

Jotunheimen

(Mai Bakken)

Lom

2

Revidert i 2008, ennå ikke godkjent

Sluttføring av forvaltningsplan avventer endring av forskrift

Reinheimen

(Per Magnus Berdal)

Lom

1

Godkjent 2009

Breheimen

(Rolv Kristen Øygard)

Skjåk og Luster

2 (hvorav én er ansatt hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane)

Har vært til 2. gangs gjennomgang i DN (nå Miljødirektoratet)

Står igjen med noe redigeringsarbeid på forvaltningsplanen

Langsua

(Olav Olstad)

Gausdal

2

Utkast fra verneplanprosessen foreligger

Starter opp forvaltningsplan-prosessen i 2014

 

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide en merkevarestrategi for nasjonalparkene. Dette arbeidet er igangsatt for fullt i 2014. Målet med arbeidet er å legge til rette for økt besøk og verdiskaping, uten at dette går på akkord med naturverdiene i nasjonalparkene. Snøhetta Design er valgt som samarbeidspartner for å utvikle merkevaren. Parallelt med merkevarestrategien skal et utvalg av nasjonalparker lage besøksstrategier for å forberede seg på økt besøk. Av fire nasjonale piloter har Oppland fått halvparten. De fire utvalgte er Rondane, Jotunheimen, Varangerhalvøya og Hallingskarvet nasjonalparker.

Nytt Miljøvedtaksregister

Fra 1. april 2014 skal alle vedtak med hjemmel i forskrifter for verneområder eller naturmangfoldloven § 48 registreres i Miljøvedtaksregisteret (se mer under kap. 4.1.1).

 

Utfordringer til kommunene:

 Det er en utfordring både for nasjonalparkstyrene og - forvalterne å få tilstrekkelig tid til strategisk arbeid og kompetansehevende tiltak, gitt den store mengden av løpende saksbehandling.

 

 Kontinuitet – både i styrer og blant forvalterne. Det er viktig at ikke hele styret skiftes ut hvert 4. år. Flere av kompetansemiljøene ved knutepunktene er fortsatt små og sårbare.

 

 Ressurstilgangen og avstemming av ambisjonsnivået i forhold til denne.

 

 Den fragmenterte myndighets- og forvaltningssituasjonen i utmarka.

 

4.1.6 Rovviltforvaltning

Region 3/Oppland er en egen rovviltregion med nasjonalt fastsatte bestandsmål for gaupe (5 årlige familiegrupper) og jerv (4 årlige ynglinger). Bestandsmålene går fram av rovviltforskriftens § 5. Vi skal også ha en livskraftig bestand av kongeørn, men denne er ikke spesifisert nærmere enn «på nivå som i 2004» da siste Stortingsmelding ble behandlet. I tillegg til disse artene har vi de senere år hatt økende aktivitet av bjørn og ulv i regionen. Det er ingen bestandsmål for disse artene i Oppland. Fordi Oppland er et av landets viktigste fylker mht. beitedyr i utmark, gir det totale rovvilttrykket med påfølgende skader på bufe mange utfordringer for næringen.

 

Bestandsstatus for gaupe

I Oppland ble det påvist 5,5 familiegrupper av gaupe før jakt i 2014 (minimumstall beregnet av Rovdata). Én av familiegruppene deles med region 2.

Bestandsstatus for jerv

Det var 5 dokumenterte og 2 antatt sikre ynglinger av jerv i 2014, hvorav det ble gjennomført hiuttak på tre. Bestandsnivået på jerv har vært over bestandsmålet i sju av de ti siste årene. Noen år er det særlig krevende bestandsregisteringsforhold, bl.a. i 2011. I slike år er bestandstallene mer usikre

 

Bestandsforhold for ulv

Aktiviteten av streifende ulv i fylket har vært høy de siste årene (se figur under). Det har så langt vært lite mønster i hvor ulver har opptrådt og gjort skade på bufe. Det er derfor viktig at alle kommunene har beredskap i form av godt organiserte fellingslag, samt på iverksetting av andre forebyggende tiltak mht. ulv (ekstraordinært tilsyn, bruk av kadaverhundekvipasjer, sankekveer). I 2014 ble det tatt ut to ulv på skadefelling i mai måned.

 

Bestandsforhold bjørn

Oppland har hatt flere år med forholdsvis høy aktivitet av bjørn, særlig i perioden 2007 til 2011. DNA-innsamling viser at i 2010 og 2011 hadde henholdsvis 8 og 9 bjørner Oppland som sitt primære oppholdssted (se tabell under). Fra og med jaktåret 2010/-11 har det blitt tatt ut 8 bjørner i Oppland på lisensfelling, skadefelling og ekstraordinær skadefelling (se tabell under), og dette ga en merkbar reduksjon i bjørneaktiviteten i fylket.

 

Tap av sau til rovvilt på utmarksbeite

Oppland er det fylket i landet med flest sau på utmarksbeite. Tapsomfanget i de ulike beitelagene varierer fra år til år. I 2013 hadde Øyer, Nord-Fron og Dovre de høyeste tapstallene. Kommunene med lavest tap var Skjåk, Etnedal og Østre Toten, og i Vestre Toten, Jevnaker, Lunner og Vestre Slidre ble det ikke dokumentert/antatt tap av fredet rovvilt.

 

Status for Valdres-regionen

Regionen ligger innenfor gaupeprioritert område, noe som betyr at næringen må tilpasse seg en stadig forekomst av gaupe her. Gaupe gjør en del skade på bufe i lavereliggende deler av regionen (se tabell under), særlig i Sør- og Nord-Aurdal. Norsk institutt for naturforskning har fått bevilget midler til et forsøk med overvåking av gaupebestanden i fylket ved hjelp av 40 viltkameraer, og mange av disse kameraene er utplassert i Valdres. Hensikten med forsøket er å se om kameraovervåkning kan være et alternativ til bestandsovervåking gjennom sporing på snø, og eventuelt gi enda sikrere bestandsvurderinger.

Det har i de senere år vært til dels betydelige skader av jerv, særlig i Øystre Slidre kommune. Det er ønskelig å få større effekt av lisensfellingen her. I flere år har det bare blitt tatt ut deler av lisensfellingskvoten. Det er fortsatt en utfordring å skape interesse og øke kunnskapen om jakt på jerv. Bjørn har vært en påregnelig skadegjører i Sør-Aurdal, og i 2013 forårsaket ulv tap i Vang og Øystre Slidre.

 

Utfordringer til kommunene i Valdres:

 Samordne søknader fra og være pådriver for effektive forebyggende tiltak i beitelagene i henhold til forskrift om forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT).

 

 Være pådriver for å bedre kommunens og beitelagenes dokumentasjon av tapsårsaker. Dette har betydning i forhold til iverksetting av tiltak, effektiv skadefelling samt erstatningsutmåling for de enkelte beitebrukere. Det er særlig sør i Valdres, i de typiske skogsbeiteområdene, det er mest krevende å påvise tapsårsaker.

 

 Ha et effektivt skadefellingslag, sørge for gode rutiner for informasjonsflyt mellom skadefellingslag og beitelag, samt innarbeide rutiner for godtgjøring av jegere og løpende tilbakemelding til Fylkesmannen under skadefellingsforsøk. Kommunen må vurdere fordelene ved å samarbeide om skadefellingslag med tilgrensende kommuner.

· Det er en utfordring å få mer interesse rundt lisensfelling på jerv og gjøre denne, samt skadefelling på jerv mere effektiv.

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 11.11.2014