medlemsmøte

Klimaendringer.

Klima

Referat medlemsmøte om klima

Vårt styremedlem Even holdt et foredrag for oss om klima og FNs siste klimarapport. Vi var seks tilhørere, som fikk en interessant oppdatering av tilgjengelig kunnskap om klimaproblematikken. Even presiserte at han ikke er klimaforsker, men han har som journalist lenge vært engasjert i klimaspørsmål.

Innledningsvis sier han at de siste rapportene til FNs klimapanel har blitt presentert med en større dramatikk og følelse av dårlig tid enn noen gang tidligere. Dagens IPCC-rapport er «et atlas av menneskelig lidelse, en fordømmelse av mislykket lederskap i klimasaken» (FNs generalsekretær Antonio Guterres).

Klimaforskningen er mye eldre enn mange tror. De første teoriene om drivhuseffekten ble formulert i første halvdel av 1800-tallet, altså for 200 år siden. Og i 1856 kunne Eunice Newton vise at solas oppvarmingseffekt er sterkere i luft med vanndamp og enda større med mer karbondioksid (CO2). I 1896 lager svensken Svante Arrhenius den første klimamodellen og anslår at en dobling av CO2-nivået i atmosfæren ville kunne føre til en oppvarming på 5-6 grader.

Det var i 1988 at James Hansen (amerikansk klimaforsker, som var leder for NASA Goddard Institute for Space Studies i New York fra 1981 til 2013) vitner for kongressen i USA om klimaendringer, noe som førte til at FNs klimapanel ble dannet. Det var faktisk den republikanske presidenten Georg H.W.Bush senior som satte i gang en ny klimapolitikk.

I dag er 195 land tilsluttet klimapanelet med hovedkvarter i Genève i Sveits og som ledes av Hoesung Lee. Klimapanelet driver ikke egen forskning, men lager rapporter hovedsakelig basert på forskningsartikler. Det er blitt beskrevet som «verdens største fagfellevurdering». Klimapanelet gir ingen spesifikke politiske anbefalinger, men skal gi vitenskapsbasert kunnskap til beslutningstakere.

Klimapanelet har fått kritikk for sitt arbeid. På den ene siden de som mener at de driver med løgnpropaganda. På den andre siden de som mener at rapportene har en tendens til å være for konservative, dvs. er for forsiktige i sine beskrivelser av klimaendringene. Noen mener at resultatene blir tilpasset av politiske hensyn. Det gjelder særlig sammendraget, som folk leser og som er forhandlet frem med myndigheter, setning for setning, om hva som skal stå. I forkant av den siste rapporten ville vitenskapsfolk at rapporten skulle ta til orde for å få slutt på subsidier til fossilnæringa og fase ut fossile brensler, mens flere regjeringer ville ha større vekt på teknologiske løsninger som karbonfangst og lagring. Norge har vært en av de som har prøvd å vri rapporten mot flere tekno-fiks-løsninger, sammen med andre oljeproduserende land.

Rapportsyklus. I løpet av en syklus produseres det fire rapporter: om det naturvitenskaplige grunnlaget; om virkningene av klimaendringene og om tiltak. De første tre rapporter kom i fjor høst og nå i vår. I oktober vil det komme en synteserapport, som sammenfatter disse tre rapporter.

Det vitenskapelige grunnlaget viser at de alvorlige klimaendringer er i full gang og at konsentrasjonen av klimagasser fortsatt øker. Global gjennomsnittstemperatur har allerede økt med 1,1 grad siden før-industriell tid. Det er mer temperaturøkning over landområder enn havoverflaten og det skjer fortere enn tidligere observert.

Det har medført omfattende endringer i atmosfærer, havet og økosystemer. Eksempelvis har det blitt kraftigere og hyppigere nedbør over de fleste landområdene, økt tørke i landbruk og natur, smelting av isbreer og havis, nedgang i snødekket og havet har steget og blitt surere. Ekstremvær som hetebølger og ekstremnedbør blir vanligere.

For første gang sier Klimapanelet at får å stabilisere den globale oppvarmingen kreves det at CO2-utslippene reduseres til netto null. I tillegg kreves det kraftige reduksjoner i andre klimagasser. Ellers vil vi passere 1,5 grader økning i løpet av de neste 20 årene.  Mange av endringene, som issmeltingen, havnivåstigningen, forsuring og oppvarming av dyphavet og tining av permafrost regnes som irreversible de neste århundrene.

Det blir en rekke virkninger av klimaendringer når de overstiger 1,5 grad temperaturøkning. Allerede har hundrevis av arter blitt utryddet lokalt på grunn av ekstreme varmeperioder. Allerede ved 1,5 graders globale oppvarming vil mellom 3 og 14 prosent av artene på land ha risiko for å bli utryddet. Hvis oppvarmingen øker fra 1,5 til 3 grader, vil ti ganger så mange arter være utsatt for utryddelse. Alt nå opplever halvparten av verdens befolkning alvorlig vannmangel i deler av året, noe som også påvirker matproduksjonen.

For en klimarobust utvikling er det fundamentalt å sikre naturmangfold og økosystemer. Dette innebærer en effektiv og rettferdig bevaring av omkring 30-50 prosent av jordens land-, ferskvanns- og havområder.

På tross av kunnskap om klimaendringer fortsetter klimautslippene å øke; med hele 54 % fra 1990 til 2019. Selv om veksten går saktere enn tidligere må den snus innen 2025 om 1,5-gradersmålet skal nås. Hvis ikke klimapolitikken skjerpes utover slik den var i 2020, vil utslippene fortsette å øke også etter 2025 og føre til en global oppvarming på 3,2 grader innen 2100. De nasjonale ambisjonene som var meldt inn før COP26 i 2021 vil gi en global oppvarming på omtrent 2,80C (2,2-3,4) i 2100, vel å merke hvis de gjennomføres.

Jeg velger å avslutte referatet her. Er du interessert i hele hans forelesning, ta kontakt med undertegnede.

Fred Kuyper

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 11.05.2022