Du er her:

  • Oppland
  • Nyheter
  • Gir oppskrift på transportplan for kommende generasjoner

Gir oppskrift på transportplan for kommende generasjoner


Foto: Kåre Olerud
Spar penger ved å bygge midtrekkverk med forbikjøringsfelt og droppe firefelts E 6 fra Kolomoen ved Hamar til Biri. Bygg ut jernbanen og kollektivtransporten til det moderne og miljøriktige transportalternativet som gjør det lettere å la bilen stå. Det er noen av Naturvernforbundets råd for den nye transportplanen for perioden 2010-2019 som snart skal legges fram for Stortinget.

- Det er gledelig at oppslutningen om satsing på jernbanen er stor, blant både politikere og folk flest. Samtidig vil vi advare sterkt mot at jernbanesatsing blir et miljøalibi for fortsatt "asfaltutrulling". Jernbanebygging må komme som erstatning for nye motorveier. En både-og-politikk vil i verste fall kunne gjøre vondt verre, skriver Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund og Kjell Fredrik Løvold, leder i Naturvernforbundet i Oppland i en artikkel som er publisert i aviser i fylket. Artikkelen gjengis her i sin helhet.

Transportplan for kommende generasjoner

Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, og Kjell Fredrik Løvold, leder i Naturvernforbundet i Oppland

 

Regjeringen forhandler nå om den nye transportplanen for perioden 2010–2019, som snart skal legges fram for Stortinget. Planen vil bidra til å forme transportsystem og samfunn i flere tiår. Da må vi spørre oss: Bidrar den til å løse de alvorlige klimautfordringene vi står overfor? Og blir den verktøyet vi trenger for å innfri Norges miljømål innen f.eks. naturmangfold, matjord, støy og luftforurensing? Vi må gjøre ting i riktig rekkefølge: Først spørre oss om hvor vi vil. Og så vedta planer som gjør at vi kommer dit.

 

Det er liten tvil om at flere og bredere veier, som tillater høyere hastighet, øker trafikken. Det blir mer attraktivt f.eks. å pendle over lengre avstander. Endringer i veinettet påvirker også arealpolitikk og bosettingsmønster. Motorveier trekker gjerne til seg kjøpesentre og annen virksomhet som igjen skaper mer trafikk, ikke minst dersom butikker i byer og tettsteder dør ut. Totalt blir dette en oppskrift på et enda mer bilavhengig samfunn. Og veksten i biltrafikken er ikke bare ille for luft, klima, naturmangfold, støy og matjord. Også trafikksikkerheten påvirkes av trafikkmengden. Regjeringen skriver i forslaget til statsbudsjett at den antatte trafikkveksten fra 2006 vil gi 90 flere drepte eller hardt skadde i Norge i 2010.

 

Naturvernforbundet mener at bredere motorveier med plass til flere biler – og større flyplasser og flere rullebaner – gjør det svært vanskelig for oss å kutte våre klimagassutslipp med 90 prosent og stoppe tapet av matjord og naturmangfold.

 

Helt konkret mener Naturvernforbundet at pengene som er tenkt brukt på ny firefelts E 6 fra Kolomoen ved Hamar til Biri, bør brukes til å sikre og utbedre E 6 på en lengre strekning, f.eks. fra Kolomoen til Otta. Ved å bygge midtrekkverk med forbikjøringsfelt, men droppe fire felt, blir det penger til overs som vil gi mer sikkerhet for samme pengesum – uten den store natur- og miljøbelastningen.

 

Det er gledelig at oppslutningen om satsing på jernbanen er stor, blant både politikere og folk flest. Jernbanen og kollektivtransporten må bygges ut til å bli det moderne og miljøriktige transportalternativet slik at det blir lettere å la bilen stå, og arealpolitikken må bygge opp under dette.

 

Samtidig vil vi advare sterkt mot at jernbanesatsing blir et miljøalibi for fortsatt "asfaltutrulling". Jernbanebygging må komme som erstatning for nye motorveier. En både-og-politikk vil i verste fall kunne gjøre vondt verre. Utbygging av jernbanen må kombineres med en større trafikksikkerhetsinnsats på veinettet, økt veivedlikehold, mer kollektivtransport og større satsing på gangveier og sykkelveier, både i byer og i spredtbygde strøk.

Utbedringer, trafikksikkerhetstiltak og bedre vedlikehold er noe som vil komme mange veibrukere til gode – i hele landet.

 

Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen er hovedforbindelsen mellom nord og sør. Store godsmengder går daglig med tog mellom Nordland/Trøndelag/Åndalsnes og Østlandet. Men potensialet er mye større, noe antallet vogntog på E 6 i Gudbrandsdalen og rv. 3 i Østerdalen tydelig viser. Mer gods på bane framfor veg vil være bra for både miljø og sikkerhet.

 

Naturvernforbundet har skrevet en rapport som sammenlikner transportmidlenes klimaegenskaper. Et tydelig funn i studien er at jernbanen har sitt største klimafortrinn der den kan bidra til å redusere flytrafikken. Planlagte baneutbygginger på både kort og lang sikt bør derfor utformes slik at de styrker toget i konkurransen med fly.

 

Vi mener at jernbanen mellom Gardermoen og Trondheim må bygges ut til en høyhastighetsbane, som gir grunnlag for tog minst hver time mellom Oslo og Trondheim. Første del av banen vil bli strekningen fra Gardermoen til Lillehammer, som må tåle hastigheter på minst

 

 

250 km/t

 

. Så kan det bygges ut videre til Otta og mot Trondheim, med kobling til Raumabanen. Den nye banen vil betjene mange steder undervegs; den bør bygges som dobbeltspor, som også kan trafikkeres av godstog. Med en lengre tunnel på store deler av strekningen mellom Dombås og Hjerkinn vil det bli mulig å fjerne dagens bane, noe som er bra for bl.a. villreinen. Selskapet Norsk Bane AS har lansert planer for ny jernbane mellom Gardermoen og Trondheim som har mye til felles med Naturvernforbundets syn.

 

Naturvernforbundets rapport viser ellers at klimaeffektene av jernbanesatsing i betydelig grad er avhengig av andre tiltak for å flytte transport fra vei til bane. Det holder ikke å bare gjøre kollektivtransporten mer attraktiv; dette må kombineres med begrensninger på biltrafikken, i form av færre og dyrere parkeringsplasser, rushtidsavgift og liknende. Den kommende transportplanen må ta dette på alvor. Staten må utvide sin belønningsordning for kollektivtransporten i de større byene og aktivt premiere byer som gjør det som trengs for at Norge skal innfri sine miljømål og miljøforpliktelser. Belønningsordningen bør økes til 1 milliard kroner årlig og dermed bli ei gulrot som gjør det lettere for kommunene å bidra til en miljøriktig areal- og transportpolitikk for det 21. og 22. århundre.