Du er her:

Nestleder Pernille Hansen på Finnbrua. Foto: Naturvernforbundet i Ottadalen og Sel.

Nestleder Pernille Hansen på Finnbrua. Foto: Naturvernforbundet i Ottadalen og Sel.

Verna vassdrag

Rundreise til verna vassdrag – Finna første stopp

Ledelsen i Naturvernforbundet har vært på rundreise til varig verna vassdrag rundt om i landet. Finna i Vågå var første stopp, før turen gikk videre til Verdalselva og Gaula i Trøndelag og Vefsna i Nordland.

Elvenaturen er svært verdifull og vi trenger intakt natur og levende elver i møte med flom, tørke og klimaendringer. Høye strømpriser gir nærmest panikkartete forslag, og nyttårsaften gikk energipolitikere fra regjeringspartiene ut og sa at det er naturlig å diskutere vernede vassdrag når en energikommisjon skal se på hvordan Norge kan lage mer strøm. Naturvernforbundet reagerer sterkt på dette.

 Norge må lære seg å spare energi. Vi må slutte å bruke den fornybare energien vår på en videreproduksjon av olje og gass, sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.

Mange steder forbereder vassdragsvenner seg nå på ny kamp for naturverdier de har reddet i flere runder før. Et av disse stedene er Ottadalen, hvor vassdraget Finna har hatt varig vern siden 1993.

Lørdag 15. januar møtte Naturvernforbundets nestleder Pernille Hansen lokallagsstyret i Ottadalen og Sel og andre naturvenner på Finna bru i Vågåmo. Pernille forteller dette om hvorfor det var viktig å legge turen innom Vågå:

– Når vi i ledelsen i Naturvernforbundet bestemte oss for å dra på rundreise til verna vassdrag, var det for å se og lære om naturverdiene, men også for å treffe de som står på for vassdragsnaturen. Finna var et naturlig startpunkt fordi det er stort lokalt engasjement, men også på grunn av den pågående diskusjonen om framtida for elva: Den er varig verna og har store verneverdier, men står likevel i risiko for inngrep på grunn av flomfare. Lokallaget har min fulle støtte når de krever at verneverdiene settes først i valget mellom ulike flomtiltak.

Naturvernforbundet i Innlandet vil kjempe sammen med Pernille, lokallaget og mange flere for å sikre fortsatt vern av Finna og alle de andre uerstattelige vassdragene i fylket vårt.
 

Om Finna

Finna fikk varig vern etter en grundig prosess. NVE, Olje- og energidepartementet, fylkesmannen (nå statsforvalteren), fylkeskommunen og kommunene Lom og Skjåk var samstemte i ønsket om at Finna burde gis varig vern. 

Det er ikke én enkelt grunn for vernet, men mange forhold som i sum understreker store verdier knyttet til geologi, botanikk, fauna, kulturhistorie og friluftsliv. Finna har sitt opphav i fjellvannet Honnsjøen i nasjonalparken Reinheimen, drøye 1000 moh. Reinheimen er Norges tredje største nasjonalpark, og i stor grad villmarkspreget med blant annet villrein, jerv og kongeørn. 

Finna har et meget stort og variert nedbørsfelt, og vassdraget har et stort naturmangfold på sin vei fra høyfjell til flat dalbunn i Finndalen, og videre ned til bebyggelsen gjennom et trangt og vilt elvegjel. 

Finnavassdraget byr på en spektakulær geologisk reise; 1,6 milliarder år fra unge, næringsrike bergarter i øst til eldgamle bergarter vestover mot Reinheimen. Elvesletta i Finndalen har stor vegetasjonsdynamisk verdi; her ser man et levende og dynamisk elveløp med meandersvinger og gamle kroksjøer. Det er et elveløp som stadig endrer seg (erosjon og avlegging), og som dermed påvirker botanikk og fauna etter som sandbanker vokser og minker, og de gamle kroksjøene tørker inn fra tidligere flommark med deres typiske vegetasjon. 

Finnavassdraget er som nevnt en del av Reinheimen nasjonalpark, og fjellområdet er svært viktig for villreinstammen i Ottadalen. Her er også bestand av jerv med ynglinger. 

Finndalens kulturhistoriske verdi var også et viktig moment for vernevedtaket. Dalen har spor tilbake til steinalderen, og rike funn fra jern- og mellomalder, i tillegg til de nyere kulturminnene i form av fire seterstøler med over 30 gamle setre. 

Finnavassdraget er svært viktig for tradisjonelt og enkelt friluftsliv. Folk drar på dagsturer, padler på Finna, solbader på sandbankene, overnatter i fjellet eller ved elva, sykler den lett kuperte dalen, eller tar skiene fatt når sommerens beitesesong er over og dalen faller til ro med sine ville innvånere – dyr og fugler gjennom stille vintermåneder. 

Til slutt må det nevnes at Finnavassdraget er betegnet som både referanse- og type-vassdrag. I Finna ser vi ei levende og dynamisk elv, urørt og fri, og slik bør hun få fortsette å være! 

Takk til Nelly Einstulen i Naturvernforbundet i Ottadalen og Sel for tekstbidrag om Finna.

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 20.01.2022