Du er her:

Aksjon for sikker lagring av atomavfall, Kjeller, 1999.

Aksjon for sikker lagring av atomavfall, Kjeller, 1999.

Ryddejobben: Opprydding etter norsk atomindustri

Endelig er oppryddingen etter norsk atomindustri i gang.

Norsk nukleær dekommisjonering er (NND) etablert som en statlig institusjon med ansvaret for ryddejobben. Fire forskningsreaktorer skal demonteres, i tillegg til andre bygninger. Radioaktivt avfall, inkludert brukt atombrensel, skal behandles og oppbevares forsvarlig, både på kort og lang sikt. Det som haster mest, er å få på plass midlertidige lagerløsninger for brukt atombrensel, som erstatning for dagens uholdbare situasjon. Deretter må man finne trygg, langvarig oppbevaring for atomavfallet. For reaktorbrenselet, som er det mest krevende avfallet, må det finnes en trygg oppbevaringsløsning for en periode på flere hundre tusen år.

Planene for bygging av atomreaktorer for strømproduksjon i Norge ble skrinlagt av Stortinget i 1975. Norge har hatt fire forskningsreaktorer, som alle nå er stengt, en i Halden, og tre på Kjeller ved Lillestrøm.

Norge har 17 tonn brukt reaktorbrensel. Dette er svært lite sammenliknet med land som har atomkraftproduksjon. Det norske brukte reaktorbrensel oppbevares i dag i lagre som ikke er tidsriktige, og anleggene er ikke i tråd med internasjonal standard. Noen av lagerbygningene er nesten 60 år gamle, og det har trengt inn vann i flere av dem.

I tillegg til brenselet har Norge annet avfall fra reaktorvirksomheten, industri og medisin som anriket, naturlig og utarmet uran, radiumnåler og andre radioaktive kilder, ionebyttemasse og tungtvann, som må håndteres.

Oppryddingen

Vi har dårlig tid, men samtidig må det tas gode valg. Derfor haster det å få på plass midlertidige lagre etter dagens standard. Da har man tid til å gjøre grundige vurderinger av hvordan det brukte brenslet skal håndteres langsiktig. Samtidig er det viktig å være klar over at det ikke finnes perfekte valg eller perfekte løsninger. For reaktorbrenselet, som er det mest krevende avfallet, må det finnes en trygg oppbevaringsløsning for en periode på flere hundre tusen år.

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har oppgaven med å rydde opp i alt atomavfall i Norge.  Vi kan dele opp oppryddingen i dekommisjonering (nedbygging) av anleggene, midlertidige lagre og langsiktig deponi.  Et tilleggsproblem er at deler av reaktorbrenslet er ustabilt, og sannsynligvis må stabiliseres før det deponeres.

Hva Naturvernforbundet gjør

Å rydde opp etter norsk atomindustri er nødvendig. Det er en krevende jobb, og det er viktig med god dialog og aktiv deltakelse fra organisasjoner og lokalbefolkning, for å finne akseptable løsninger. Det er mye bedre med god involvering før alt blir bestemt, enn bråk etterpå.

NNDs referansegruppe. Foto: Hanne Lund-Nilsen, NND.
NNDs referansegruppe. Foto: Hanne Lund-Nilsen, NND.
Dette er bakgrunnen for at Naturvernforbundet sitter i en referansegruppe for NND, sammen med andre nasjonale organisasjoner. Kostnadene for Naturvernforbundets arbeid i referansegruppen dekkes av NND over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet.

I andre land er det gjennomgående større konflikt i oppryddings- og atomlagrings-spørsmål. En av grunnene er at miljøbevegelsen som er kritisk til atomkraft, opplever at atomindustrien forsøker å bruke lagringsløsninger som argument for å fortsette med atomkraft. Siden Norge har lagt ned sine reaktorer, er det lettere å samles om oppryddingen, og finne løsninger som er blant de minst dårlige.

Det er imidlertid skjær i sjøen, både når det gjelder plassering og teknologi. Lokaliseringsspørsmål skaper ofte konflikt, og selv om kommunestyret kan ha støttet et anlegg, kan lokalbefolkningen reagere negativt. Reprosessering, som er en av de tre mulighetene som vurderes for det ustabile brenslet, er svært omdiskutert fordi det genererer store mengder radioaktivt avfall.

Her kan du lese mer!

Artikkelen ble sist oppdatert: 01.10.2021