Her er det plass til flere eksempler på uteskoleaktiviteter. Send inn egne opplegg.

Læringsmål: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen for å fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling.

Valg av uteområde: Vi velger vi følgende rute …

Hjelpemidler: Naturkartsidet  Årvollåsen, “atlasene” om moser, lav, … fra Naturfagsenteret

Opplegg: Elevene følger oppmerket rute og jobber med oppgavene på de foreslåtte stoppestedene.

Problemstillinger: Artsmangfold i ulike skogstyper. Hva kan være årsaken til forskjellene?

Bruk av skogen til friluftsliv og næringsvirksomhet .  Steinbrudd og bergverksdrift, hva og hvordan? Historikk. Interessemotsetninger?

Elevaktiviteter: observasjoner, registrering, dokumentasjon, beregninger, diskusjoner.

Bakgrunnsstoff: www

Kolås har navnet fordi stedet ble brukt til trekullproduksjon. Oppe på åsen er det påvist en flatmarksmile, som ble brukt for å forbrenne ved til trekull. Flatmarksmiler var i bruk fra 1500-tallet og fram til 2. verdenskrig. Kullproduksjonen på Kolås kan ha vært knyttet til gruvedriften i distriktet på 1700-tallet, da smelteverkene som foredlet malmen krevde store mengder kull.

Aktiviteter:

1)Finn så mange som mulig av de plantene som er avbildet i naturkartet, eller i “atlasene” til Naturfagsenteret . Let etter dyr eller spor etter dyr i skogen.

2)Hvor gammel er skogen?

Man kan beregne omtrentlig alder på løvtrær ved denne formelen: alder=omkrets cm*4/10

 Tell årringer på en tre som er hogget.

 Grantrær vokser ca 0.5m per år. Hvor høyt er treet?

. Stå noen meter fra treet og hold en liten pinne i hånden. Sikt mot en elev som står ved treet. Pinnen skal dekke høyden til eleven.Så sikter du inn hvor mange ganger pinnen går på høyden av treet. Dette antallet ganger du med høyden til eleven. Hvis eleven er 1 meter høy og pinnen går 4 ganger på høyden av treet, er treet 4 meter.

. Likesidete trekanter

3) Hvordan er skogen påvirket av næringsvirksomhet?

4) Hva er beste skog for friluftsliv?

Næringsvirksomhet, nå og historisk:

Kuturminner se  http://lillomarkasvenner.no/kulturminner/Kulturminneoversikt_Lillomarka.pdf

Skogbruk: www

Trekullproduksjon: Fra midten av 1500 tallet og fram til slutten av siste krig ble store mengder trekull brukt til drift av bergverk, smelteverk og annen industri. Trekullet ble fremstilt i miler lagt på flatt terreng, og som kunne inneholde opp til 200 m3 trevirke. Virket ble stablet tett, og tildekket slik at dette ble forkullet ved forbrenning med lav oksygentilførsel. Framstillingen tok gjerne en drøy uke. Mila måtte pssses døgnkontinuerlig, og milepasseren holdt til i en liten hytte tett ved. Miledrifta her på Kolås er også bakgrunnen for åsens navn, og tidligere ble den på folkemunne kalt ”Kølaåsen”

Steinbrudd: Steinhoggervirksomheten har satt sitt preg på dalsidene i Groruddalen. I åsene nord for Trondheimsveien, mellom Årvoll og Gjelleråsen er det blitt hogget ut betydelige mengder bygningsstein og stein til andre formål. Årsaken er bergarten Grefsensyenitt (steinhoggerne kalte den Grorudgranitt) sin gode evne til å spalte seg i blokker. På 1800- og langt inn i 1900- tallet var stein viktigste næringsvei i dette distriktet og store mengder stein ble kjørt inn til byen i denne hundreårsperioden. Steinen ble mest brukt til byens grunnmurer, trapper, vindusinnramminger og fortauskantstein, men også til bygging av Slottet, Universitetet og Stortinget. Virksomheten var viktig i seg selv, men ga sammen med tømmer grunnlag for en betydelig transportnæring. Her i Årvollåsen er det både på øst- og vestsiden atskillige spor etter steinhoggervirksomheten.