IKKE TA MARKA!
86 % av Oslos befolkning bruker Marka. Bruken er i all hovedsak uorganisert, initiert av den enkelte bruker. De bruker Marka slik den er. Med den tilretteleggingen som finnes. Og er fornøyde.
Selvsagt kan det være behov for mer tilrettelegging, men den tilretteleggingen som trengs for denne dominerende gruppen av Markabrukere, kan lett foregå innenfor Markalovens rammer. Vi trenger ikke å regulere et bredt belte av nærmarka som «aktivitetssoner» – de er det allerede – i praksis. Det er i hundremeterskogene at barna leker, det er nærområdene som er viktigst for mange eldre, og det er her vi alle kan hent krefter i det daglige. Og vi trenger ikke tung tilrettelegging for å få det til – naturen er mer enn bra nok.
Det er aktiviteter som ikke hører hjemme i Marka og idrett med behov for tyngre anlegg som trenger «aktivitetssoner». Sonene skal gjøre det enklere å ta områder fra allmennhetens uorganiserte friluftsliv og gi det til de som ønsker tyngre anlegg. De som ønsker å se hva det innebærer, kan ta en tur til Linderudkollen for å se.
Idretten og anleggsinteressene har allerede fått store arealer i Marka regulert som idrettsområder. I stedet for å ta nye biter av Marka fra friluftslivet, må anleggskrevende aktiviteter konsentreres i disse områdene, evt. kjøre en prosess for å regulere nye.
Forslaget om å regulere store deler av nærmarka til «aktivitetssoner» skal avgjøres av Bystyret i høst. Det bryter radikalt med tankene bak Markaloven, og oppleves som et skjult angrep på Markagrensa og det uorganiserte friluftslivet.