{"id":17823,"date":"2026-07-16T16:39:19","date_gmt":"2026-07-16T14:39:19","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/?p=17823"},"modified":"2026-07-17T10:18:44","modified_gmt":"2026-07-17T08:18:44","slug":"etiske-argumenter-for-naturvern","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/","title":{"rendered":"Etiske argumenter for naturvern"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Etiske argumenter for naturvern<\/h1>\n\n

Den norske filosofen Arne N\u00e6ss var sterkt opptatt av naturens og artenes egenverdi. Det gjenspeiles blant annet i hans \u201ddyp\u00f8kologi\u201d. Men man trenger ikke \u00e5 v\u00e6re filosof for \u00e5 oppleve respekt for andre livsformer eller ur\u00f8rt natur. <\/p><\/div>\n\n

\"\"P\u00e5l Hermansen<\/span><\/div>P\u00e5l Hermansen<\/span><\/div><\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Foto: P\u00e5l Hermansen <\/sub><\/em><\/p>\n\n\n\n

Tekst av Sigmund H\u00e5gvar <\/em><\/p>\n\n\n\n

1. Ur\u00f8rt natur har en egenverdi <\/h3>\n\n\n\n

Kommer man inn i en urskog, eller tett innp\u00e5 en vill, ur\u00f8rt foss, opplever mange en slags respekt for naturens egne produkter. Dette er naturdokumenter, -resultater av naturens egne prosesser, helt uten styring fra menneskets side. Disse kvalitetene blir irreversibelt borte om vi gj\u00f8r inngrep. Mange f\u00f8ler at det har verdi \u00e5 kunne oppleve hvordan det opprinnelige Norge har sett ut. En rekke europeiske land har ikke lenger ur\u00f8rt natur. De har dermed mistet noe av sin identitet og naturarv.<\/p>\n\n\n\n

2. Alle arter har en egenverdi <\/h3>\n\n\n\n

For \u00f8kofilosofene er dette argumentet tilstrekkelig for \u00e5 drive naturvern. \u00c5 tillegge en art egenverdi vil si \u00e5 respektere artens rett til \u00e5 eksistere og til \u00e5 utfolde sitt livspotensial, uansett om arten er nyttig for oss eller ikke. Vi legger her an et biosentrisk syn p\u00e5 naturen, som g\u00e5r p\u00e5 at alle arter p\u00e5 kloden i prinsippet er likeverdige (biosentrisk betyr \u00abliv i sentrum\u00bb). Det motsatte er \u00e5 ha et antroposentrisk syn p\u00e5 naturen (\u00abmennesket i sentrum\u00bb), hvilket inneb\u00e6rer at naturen er til for menneskets skyld. Da er man bare opptatt av \u00e5 bevare arter som vi kan ha direkte nytte av.
<\/p>\n\n\n\n

I naturvernsammenheng er vi opptatt av \u00e5 bevare arten, ikke n\u00f8dvendigvis ethvert individ. Det er arten som er den \u00f8kologiske enheten i naturen, og det er arten som evolusjonen arbeider med. Vi kan samtidig ha full sympati med f. eks. dyrebeskyttelsen, som er opptatt av individenes lidelser, og fullt ut st\u00f8tte arbeidet for at mennesket ikke skal p\u00e5f\u00f8re enkeltdyr un\u00f8dige lidelser. Men i naturvernarbeidet, og i fagomr\u00e5det \u00abbevaringsbiologi\u00bb st\u00e5r artene i sentrum for v\u00e5r oppmerksomhet. Det er mangfoldet av arter vi skal bevare for ettertiden, herunder artenes genetiske variasjon, slik at de har muligheter til \u00e5 f\u00f8lge med i det store kappl\u00f8pet som heter evolusjonen. For \u00e5 kunne tilpasse seg endrete forhold, kan en art ha \u00abinteresse\u00bb av at rovdyr hele tiden plukker vekk de d\u00e5rligst tilpassede individene. Noe av det viktigste i naturvernarbeidet er \u00e5 be vare de biotopene og naturtypene som de ulike artene er avhengige av.
<\/p>\n\n\n\n

Noen synes at egenverdi-begrepet er vanskelig, og hevder at det er un\u00f8dvendig \u00e5 trekke inn slike \u00ababstrakte motiver\u00bb siden det finnes s\u00e5 mange gode nytteargumenter og \u00f8kologiske argumenter. To grunner taler likevel for at egenverdi-begrepet er viktig:<\/p>\n\n\n\n

A) Egenverdibegrepet er evigvarende <\/h4>\n\n\n\n

Hvis vi teoretisk blir s\u00e5 flinke til \u00e5 produsere medisiner syntetisk at regnskogen ikke lenger kan kalles \u00abdet store apoteket\u00bb, vil mange hevde at naturens praktiske nytte er redusert. Hvis flertallet av menneskene kommer til \u00e5 leve i naturl\u00f8se byer og ikke vet hva naturkontakt og naturopplevelse er, kan man tenke seg at motivasjonen for \u00e5 bevare naturens mangfold faller. Men egen verdibegrepet vil alltid overleve, siden det er helt uavhengig av naturens nytteverdi for mennesket. Noen mener derfor at vi i naturvernarbeidet b\u00f8r legge hovedvekten p\u00e5 naturens egenverdi, fordi dette uansett og alltid vil kunne v\u00e6re et samlende motiv.<\/p>\n\n\n\n

B) Egenverdibegrepet flytter bevisbyrden <\/h4>\n\n\n\n

I USA har naturvernorganisasjonene sloss for \u00e5 bevare \u00abThe spotted owl\u00bb, en sjelden ugleart som er avhengig av gammel skog. Fordi man i USA har vedtatt \u00abThe Endangered Species Act\u00bb, er man i prinsippet forpliktet til \u00e5 bevare alle truete arter i levedyktige bestander. Dette vedtaket inneb\u00e6rer at alle arter har en rett til \u00e5 eksistere, fordi de har en egenverdi.
<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r denne uglearten er tillagt en egenverdi, beh\u00f8ver ikke naturvernorganisasjonene slite med \u00e5 finne argumenter for \u00e5 bevare den. Det er skogbruket som f\u00e5r bevisbyrden! P\u00e5 hvilken m\u00e5te? Jo, biologer har regnet ut hvor store arealer gammelskog som til enhver tid m\u00e5 finnes for at uglen skal overleve p\u00e5 lang sikt. Slik kan man beregne hvilket \u00f8konomisk \u00abtap\u00bb skogbruket vil lide ved \u00e5 ta hensyn til ugla. N\u00e5 m\u00e5 skogbruket vise at dette tapet av inntekt eventuelt er urimelig stort. Hvis det er et tap som skogbruket kan leve med, er arten reddet. P\u00e5 grunn av at ugla er tillagt en egenverdi, er bevisbyrden snudd.<\/p>\n\n\n\n

I v\u00e5r viltlov av 1981 innf\u00f8rte man \u00abspeilvendingsprinsippet\u00bb: Alle viltarter er i prinsippet fredet dersom ikke jakttid er uttrykkelig angitt. Dette er indirekte et uttrykk for at artene er tillagt en egenverdi, -en rett til \u00e5 leve videre. Fra naturvernhold beh\u00f8ver man egentlig ikke lenger begrunne hvorfor bj\u00f8rnen, hav\u00f8rna eller salamanderen b\u00f8r bevares. Diskusjonen g\u00e5r p\u00e5 hvordan. S\u00e5 lenge ikke kostnadene eller problemene med \u00e5 bevare artene blir urimelig store, skal artene i prinsippet bevares. Ogs\u00e5 Rio-konvensjonen av 1992 om bevaring av biologisk mangfold, som Norge var et av de f\u00f8rste landene til \u00e5 undertegne, forutsetter respekt for enhver arts rett til \u00e5 eksistere. Den norske \u201dr\u00f8dlisten\u201d over truete og s\u00e5rbare arter inneholder navn fra mange \u201dunnselige\u201d grupper som moser, lav, sopp og insekter, og vi oppretter verneomr\u00e5der for disse gruppene uten \u00e5 kreve at artene skal v\u00e6re \u201dnyttige\u201d for oss.<\/p>\n\n\n\n

3. Mange arter har lang \u00abhevd\u00bb p\u00e5 \u00e5 bebo kloden <\/h3>\n\n\n\n

Mens menneskets utviklingsgrein skilte lag fra sine apeslektninger for bare 5 millioner \u00e5r siden, har mange organismer en lang hevd p\u00e5 \u00e5 bebo kloden. Krokodiller, skilpadder, \u00f8yenstikkere og kakerlakker var utviklet allerede for flere hundre millioner \u00e5r siden. Ogs\u00e5 naturens blomsterprakt var p\u00e5 plass lenge f\u00f8r v\u00e5re apelignende forfedre tok de f\u00f8rste forsiktige skritt p\u00e5 to bein. Mennesker imellom er vi veldig opptatt av hevd og rettigheter, og overf\u00f8rer vi dette til naturen inneb\u00e6rer det \u00f8kt respekt for andre livsformer. Havskilpaddene, som n\u00e5 er truet over hele verden, er en sv\u00e6rt gammel og vellykket gruppe p\u00e5 denne planeten. Vi overbeskatter dem i havet og \u00f8delegger sandstrendene der de legger egg. Men de har en eldgammel hevd p\u00e5 kloden, og vi b\u00f8r respektere deres rett til \u00e5 eksistere videre. De representerer et pust fra en meget fjern fortid og har overlevd
en rekke globale dramaer som meteorittnedslag, klimaendringer og landforskyvninger. En av naturens virkelig vellykkede oppfinnelser, helt til de tobeinte kom.<\/p>\n\n\n\n

4. Hensyn til fremtidig evolusjon<\/h3>\n\n\n\n

Mange f\u00f8ler at det er etisk galt \u00e5 \u00abklippe av\u00bb evolusjon\u00e6re linjer, som kunne v\u00e6rt r\u00e5stoff for videre evolusjon. Havskilpaddene representerer
en slik linje, de store hvalene en annen, elefantene en tredje. Jo st\u00f8rre spekter av naturens mangfold som f\u00e5r v\u00e6re med inn i fremtiden, desto
st\u00f8rre materiale har evolusjonen \u00e5 arbeide videre med. Foruten menneskenes omforming av kloden, kan det komme nye istider, nye kontinentalforskyvninger, osv. Et rikt utvalg av organismer sikrer b\u00e5de at \u00f8kosystemene kan fylles opp med et mangfold av nydannete arter, og at lange, evolusjon\u00e6re linjer kan fortsette \u00e5 blomstre uten \u00e5 g\u00e5 varig tapt. Det hele bunner i at man tillegger evolusjonens gang en egenverdi og respekt, og at de ulike utviklingslinjene har en \u00abrett\u00bb til \u00e5 fort sette inn i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n

5. Hensyn til fremtidige generasjoner <\/h3>\n\n\n\n

\u00abFremtidige generasjoner har ikke gjort noe for oss. Hvorfor skal vi gj\u00f8re noe for dem?\u00bb. Slike utsagn finnes, men er sjeldne. De fleste f\u00f8ler umiddelbart et moralsk ansvar for de slektene som kommer etter oss. P\u00e5 samme m\u00e5te som v\u00e5re livsvilk\u00e5r er preget av hva forrige generasjon overlot til oss, har v\u00e5re disposisjoner stor betydningen for senere generasjoners livskvalitet. S\u00e6rlig alvorlig er irreversible tap av kvaliteter, som ur\u00f8rt natur eller arter. Brundtlandkommisjonens definisjon av \u00abb\u00e6rekraftig utvikling\u00bb er nettopp dette: V\u00e5r generasjon skal dekke v\u00e5re behov, men ikke \u00f8delegge fremtidige generasjoners muligheter for \u00e5 dekke sine behov. Et mangfold av naturtyper og arter er en god gave \u00e5 gi videre. Biologisk mangfold betyr sikkerhet, valgmuligheter og livskvalitet. Senere generasjoner kan komme til \u00e5 utvikle helt nye metoder b\u00e5de for \u00e5 utnytte naturen til praktiske form\u00e5l, og til \u00e5 glede seg over den!<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5rt samfunn er stolt av demokratiet: Flertallet bestemmer. Men hva om vi gir fremtidige generasjoner stemmerett? Til sammen vil frem tidens generasjoner utgj\u00f8re flere personer enn vi som lever n\u00e5. Gir vi disse generasjonene stemmerett, ville vi blitt demokratisk nedstemt i saker der vi fremmer kortsiktige interesser, men der det g\u00e5r ut over slektene som kommer etter oss. Burde vi i viktige m\u00f8ter hatt en tom stol, til en representant som av praktiske grunner ikke kan m\u00f8te, men som kanskje burde hatt vetorett?<\/p>\n\n\n\n

6. Religioner og naturvern<\/h3>\n\n\n\n

Kristendommen er opptatt av \u00abskaperverket\u00bb, som noe det er etisk riktig \u00e5 verne om. Norske biskoper har for eksempel st\u00f8ttet bevaring av
artsmangfoldet gjennom \u00f8kt skogvern. Ogs\u00e5 andre religioner har et positivt natursyn. Det ligger et stort felles potensial i verdens religioner, n\u00e5r
det gjelder st\u00f8tte i naturvernarbeidet. Hvordan skal vi klare \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8st dette store potensialet? Alle kulturer har religion, men bare noen har vitenskap. Religionen er en universell d\u00f8r\u00e5pner til naturvernarbeidet. Noen b\u00f8r finne n\u00f8kler til \u00e5 l\u00e5se opp disse tunge, store d\u00f8rene og frigj\u00f8re et spennende potensial til samarbeide.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den norske filosofen Arne N\u00e6ss var sterkt opp
tatt av naturens og artenes egenverdi. Det gjen
speiles blant annet i hans \u201ddyp\u00f8kologi\u201d. Men
man trenger ikke \u00e5 v\u00e6re filosof for \u00e5 oppleve re
spekt for andre livsformer eller ur\u00f8rt natur.<\/p>\n","protected":false},"author":341,"featured_media":17824,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"8349,16259,16251,2418,288,165","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-17823","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert"],"acf":[],"yoast_head":"\nEtiske argumenter for naturvern - Oslo og Akershus<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Etiske argumenter for naturvern\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Den norske filosofen Arne N\u00e6ss var sterkt opptatt av naturens og artenes egenverdi. Det gjenspeiles blant annet i hans \u201ddyp\u00f8kologi\u201d. Men man trenger ikke \u00e5 v\u00e6re filosof for \u00e5 oppleve respekt for andre livsformer eller ur\u00f8rt natur.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Oslo og Akershus\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2026-07-16T14:39:19+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-07-17T08:18:44+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2026\/07\/DJI_20250603220321_0801_D_94dpi.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"740\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"493\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"helenelode\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"helenelode\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"9 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/\",\"name\":\"Etiske argumenter for naturvern - Oslo og Akershus\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2026\/07\/DJI_20250603220321_0801_D_94dpi.jpg\",\"datePublished\":\"2026-07-16T14:39:19+00:00\",\"dateModified\":\"2026-07-17T08:18:44+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#\/schema\/person\/2dd518ec8240fff735219758b72aafd6\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2026\/07\/DJI_20250603220321_0801_D_94dpi.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2026\/07\/DJI_20250603220321_0801_D_94dpi.jpg\",\"width\":740,\"height\":493},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Oslo og Akershus\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Etiske argumenter for naturvern\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/\",\"name\":\"Oslo og Akershus\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#\/schema\/person\/2dd518ec8240fff735219758b72aafd6\",\"name\":\"helenelode\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3701b9fca365e293498246618b0871c8?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3701b9fca365e293498246618b0871c8?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"helenelode\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/author\/helenelode\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO Premium plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Etiske argumenter for naturvern - Oslo og Akershus","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Etiske argumenter for naturvern","og_description":"Den norske filosofen Arne N\u00e6ss var sterkt opptatt av naturens og artenes egenverdi. Det gjenspeiles blant annet i hans \u201ddyp\u00f8kologi\u201d. Men man trenger ikke \u00e5 v\u00e6re filosof for \u00e5 oppleve respekt for andre livsformer eller ur\u00f8rt natur.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/","og_site_name":"Oslo og Akershus","article_published_time":"2026-07-16T14:39:19+00:00","article_modified_time":"2026-07-17T08:18:44+00:00","og_image":[{"width":740,"height":493,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2026\/07\/DJI_20250603220321_0801_D_94dpi.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"helenelode","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"helenelode","Ansl. lesetid":"9 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/","name":"Etiske argumenter for naturvern - Oslo og Akershus","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2026\/07\/DJI_20250603220321_0801_D_94dpi.jpg","datePublished":"2026-07-16T14:39:19+00:00","dateModified":"2026-07-17T08:18:44+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#\/schema\/person\/2dd518ec8240fff735219758b72aafd6"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2026\/07\/DJI_20250603220321_0801_D_94dpi.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2026\/07\/DJI_20250603220321_0801_D_94dpi.jpg","width":740,"height":493},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/etiske-argumenter-for-naturvern\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Oslo og Akershus","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Etiske argumenter for naturvern"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/","name":"Oslo og Akershus","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#\/schema\/person\/2dd518ec8240fff735219758b72aafd6","name":"helenelode","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3701b9fca365e293498246618b0871c8?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3701b9fca365e293498246618b0871c8?s=96&d=mm&r=g","caption":"helenelode"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/author\/helenelode\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17823","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/users\/341"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=17823"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17823\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":17833,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17823\/revisions\/17833"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/media\/17824"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=17823"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=17823"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=17823"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=17823"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}