{"id":8498,"date":"2023-09-06T10:01:14","date_gmt":"2023-09-06T08:01:14","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/?p=8498"},"modified":"2024-06-27T13:41:29","modified_gmt":"2024-06-27T11:41:29","slug":"verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/","title":{"rendered":"Verneomr\u00e5der i indre Oslofjord \u2013 er vernet og forvaltningen av disse omr\u00e5dene tilstrekkelig?"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Verneomr\u00e5der i indre Oslofjord \u2013 er vernet og forvaltningen av disse omr\u00e5dene tilstrekkelig?<\/h2>\n\n

<\/p><\/div>\n\n

\"\"J\u00f8rn Erik Bj\u00f8rndalen<\/span><\/div>J\u00f8rn Erik Bj\u00f8rndalen<\/span><\/div><\/figure>\n\n
\n\t\t\t
By helenelode<\/span><\/div>\n\t\t\t06.09.2023 10:01<\/small> | Sist oppdatert: 27.06.2024 13:41<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Av J\u00f8rn Erik Bj\u00f8rndalen, NOAs fjordgruppe <\/sub><\/p>\n\n\n\n

Alt i alt er rundt 110 omr\u00e5der ved indre Oslofjord vernet i en eller annen form, men de aller fleste er sv\u00e6rt sm\u00e5 (gjelder s\u00e6rlig hekkeholmer, fossillokaliteter og omr\u00e5der med sjeldne plantearter). B\u00e5de de sm\u00e5 og de st\u00f8rre verneomr\u00e5dene p\u00e5 \u00f8yer, holmer og i strandkanten er utsatt for negativ p\u00e5virkning blant annet gjennom gjengroing, invasjon av fremmede arter og slitasje. Vernemyndighetene har i altfor liten grad utf\u00f8rt n\u00f8dvendige forvaltningstiltak, og problemet med invasjon av arter som syrin, mispler, rynkerose og gravbergknapp p\u00e5 kalkbergene ved fjorden \u00f8ker i et forskrekkende omfang. Det er ogs\u00e5 mangel p\u00e5 helhetlig tenkning n\u00e5r det gjelder sammenhengen mellom verneomr\u00e5dene p\u00e5 land og i sj\u00f8en, og kommunene gj\u00f8r ogs\u00e5 sv\u00e6rt lite for \u00e5 sikre verdifulle naturtyper og r\u00f8dlistearter som de har ansvar for. <\/p>\n\n\n\n

Noen st\u00f8rre verneomr\u00e5der, men mest sm\u00e5<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den vanligste verneformen er naturreservat, b\u00e5de blant de litt st\u00f8rre omr\u00e5dene og for de fleste sj\u00f8fuglbiotopene. Noen av hekkeholmene har status som dyrelivsfredning eller biotopvern, mens fossilforekomstene er som oftest naturminner. Av strandn\u00e6re reservater med en viss st\u00f8rrelse og mangfold av s\u00e5 vel terristriske som strandbaserte naturtyper kan nevnes blant annet Bjerk\u00e5s, L\u00f8kenesskogen, Slemmestad\u00e5sen og Viernbukta i Asker, Bor\u00f8ya, Ost\u00f8ya, Stor\u00f8ykilen og Lille\u00f8ya i B\u00e6rum, S\u00f8ndre H\u00e5\u00f8ya i Frogn og Malm\u00f8ya, Gressholmen med Ramberg\u00f8ya og Heggholmen, Vestre og \u00d8stre Hoved\u00f8ya, Lind\u00f8ya og Hengsengen (Prinsesse\u00e5sen) i Oslo. I tillegg kommer landskapsvernomr\u00e5dene Svartskog i Nordre Follo, L\u00f8keneshalv\u00f8ya i Asker og sentrale deler av Hoved\u00f8ya i Oslo. I de st\u00f8rre omr\u00e5dene kan man i tillegg til strandvegetasjon finne utforminger av kalkfuruskog, \u00e5pen kalkvegetasjon, edell\u00f8vskog, kantkratt og svartorsumper med til dels sjeldne arter. <\/p>\n\n\n\n

Bortsett fra noen \u00e5legrasenger og hummerfredningsomr\u00e5der er marine naturtyper (s\u00e6rlig gruntomr\u00e5der med bl\u00f8tbunn) lite representert. Det beste eksempelet p\u00e5 et mer omfattende verneomr\u00e5de med et uts\u00f8kt og mangfoldig utvalg av b\u00e5de terrestriske naturtyper, strandvegetasjon og marine gruntomr\u00e5der med et stort artsmangfold av karplanter og fugler er Gressholmen, Ramberg\u00f8ya og Heggholmen i Oslo (to naturreservater som henger sammen). <\/p>\n\n\n\n

Samtidig er forvaltningen av dette omr\u00e5det sv\u00e6rt krevende og sammensatt. Det er et popul\u00e6rt utfartsomr\u00e5de, noe som f\u00f8rer til slitasje, fors\u00f8pling, uvettig bruk av engangsgriller og forstyrrelse av fuglelivet. For tyve \u00e5r siden var de rundt tusen kaninene en stor utfordring, de var i ferd med \u00e5 \u00f8delegge store deler av den naturlige vegetasjonen og den store artsrikdommen i disse naturtypene. Heldigvis fikk man fjernet kaninene, og den kalkrike vegetasjonen klarte \u00e5 komme seg igjen. Gressholmen (spesielt omr\u00e5det rundt b\u00e5topplagsplassen) har v\u00e6rt arnested for den sv\u00e6rt s\u00e5 invaderende russesvalerot som ogs\u00e5 spredte seg til andre av \u00f8yene. I det hele tatt har man f\u00f8rt kamp mot flere andre fremmede arter p\u00e5 de tre \u00f8yene, i s\u00e6rlig grad rynkerose og syrin. <\/p>\n\n\n\n

Selv om deler av selve Gressholmen er sterkt kulturp\u00e5virket etter tidligere skytebane og annen virksomhet er det meste av de tre sammenvokste \u00f8yene preget av velutviklede og sammenhengende omr\u00e5der med en rekke verdifulle naturtyper. \u00c5pne kalkberg, kalkt\u00f8rrenger og kantkratt med en sv\u00e6rt rik flora av kalkkrevende arter forekommer rikelig p\u00e5 alle \u00f8yene, spesielt i omr\u00e5dene ut mot sj\u00f8en. Det er registrert ca. 340 arter med karplanter. P\u00e5 Heggholmen har man ogs\u00e5 en god bestand av den sjeldne dragehode. Ramberg\u00f8ya har en av de st\u00f8rste bestandene med kalkfuruskog i indre Oslofjord. Skogbunnen er et syn i april, hvor det lyser bl\u00e5tt av bl\u00e5veis s\u00e5 langt \u00f8yet kan se. Det store marine v\u00e5tmarksomr\u00e5det med mudderflater og strandenger mellom Gressholmen og Ramberg\u00f8ya har et s\u00e6rdeles rikt fugleliv, og utgj\u00f8r en viktig oppholdsplass i trekkene. Det er registrert rundt 160 fuglearter p\u00e5 \u00f8yene, hvorav 65 i v\u00e5tmarkene. Av sjeldne planter kan nevnes fj\u00e6resalturt i selve strandfj\u00e6ra som er blottlagt ved lavvann og strandrisp i kanten. P\u00e5 Gressholmensiden er det ogs\u00e5 velutviklede strandenger som er viktig beiteomr\u00e5de for gr\u00e5g\u00e5s. I forsenkningen vest p\u00e5 Ramberg\u00f8ya finnes et stort omr\u00e5de med rik fukteng dominert av mj\u00f8durt, hvor ogs\u00e5 den sjeldne krusfr\u00f8 kan forekomme. Heggholmen har dessuten kulturhistorisk interesse, med det gamle fyrt\u00e5rnet p\u00e5 yttersiden, den gamle linolje- og s\u00e5pefabrikken ytterst med jernbaneskinner som ble brukt til \u00e5 frakte produktene til utskiping p\u00e5 kaia og bebyggelse knyttet til virksomhetene p\u00e5 \u00f8ya. <\/p>\n\n\n\n

Men hvordan er tilstanden til verneomr\u00e5dene? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mange av verneomr\u00e5dene har en negativ p\u00e5virkning av ulike slag, og vernemyndighetene klarer ikke \u00e5 f\u00f8lge opp skj\u00f8tsel og forvaltningstiltak p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Her er i s\u00e6rlig grad gjengroing og invasjon av fremmede arter et stort problem og en trussel mot det store artsmangfoldet man bl.a. har p\u00e5 kalkberg og i kalkfuruskog. Den store befolkningskonsentrasjonen og presset p\u00e5 strandarealer gj\u00f8r enkelte omr\u00e5der utsatt for tr\u00e5kk, slitasje og fors\u00f8pling. Det er ogs\u00e5 overtredelser av ferdselsforbud i omr\u00e5der med hekkende sj\u00f8fugl. <\/p>\n\n\n\n

Og kommunene, hva gj\u00f8r de?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det enkleste svaret er: Sv\u00e6rt lite eller ingenting. Alle kommuner i Norge har v\u00e6rt p\u00e5lagt \u00e5 utarbeide planer for verdifulle naturtyper og r\u00f8dlistearter n\u00e6rmere bestemt ut fra kriterier i DN-h\u00e5ndbok nr. 13. De registrerte omr\u00e5dene er kartfestet og verdisatt for hver kommune, og man kan ogs\u00e5 finne dem i Milj\u00f8direktoratets Naturbase. Litt senere kom ogs\u00e5 en h\u00e5ndbok om marine naturtyper og forekomster, DN-h\u00e5ndbok nr. 19. Meningen var at slike registreringer skulle kunne brukes i alle tilfeller av plansaker, reguleringssaker, utbygging og annen virksomhet og settes opp mot andre interesser. Kommunene kunne ogs\u00e5 regulere ut fra Plan- og bygningsloven spesielt verdifulle omr\u00e5der til vern der det av en eller annen grunn ikke var aktuelt med vern etter Naturmangfoldloven. Derfor kunne kommunalt vern bli et viktig supplement til nettverket av verneomr\u00e5der. Men vi vet at i konkurranse mellom n\u00e6ringsinteresser og utbyggingsk\u00e5te eiendomsutviklere er naturvern nesten alltid den tapende part.<\/p>\n\n\n\n

Kommunene er ogs\u00e5 altfor slepphendte med \u00e5 gi dispensasjoner til brygger, marinaer, leiligheter, n\u00e6ringsbygg og annet i strandsonen, det er jo bare snakk om \u00absm\u00e5\u00bb arealer. Det er nettopp denne bit for bit-utbyggingen som til slutt \u00f8delegger mange naturomr\u00e5der (man har det samme problemet med hyttebygging i fjellet). Dette forsterkes ved bukken og havresekken-saksbehandlingen videre oppover i systemet ved at det n\u00e5 er Kommunaldepartementet og ikke Milj\u00f8verndepartementet som er \u00f8verste myndighet i dispensasjonssaker. Det \u00f8delegges ogs\u00e5 mange gruntomr\u00e5der med blant annet \u00e5legress ved utfyllinger av masse og med sand til \u00e5 lage \u00absandstrender\u00bb. Det er en illusjon \u00e5 tro at kommunene selv vil ta grep som styrker det biologiske mangfoldet, men vi skal v\u00e6re glade for at v\u00e5re mange lokallag rundt omkring i kommunene gj\u00f8r et formidabelt arbeid som \u00abvaktbikkjer\u00bb n\u00e5r naturverdier er truet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Det er nesten en anakronisme \u00e5 ha informasjonsskilt om Nakholmen naturreservat midt inne i et kratt med syrin, en
art som er sterkt invaderende b\u00e5de i dette verneomr\u00e5det og i mange av de andre ved indre Oslofjord. Foto: J\u00f8rn Erik Bj\u00f8rndalen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Noen eksempler p\u00e5 fremmede arter i verneomr\u00e5dene <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Et illustrerende bilde av problemstillingen finnes i det s\u00f8rlige delreservatet p\u00e5 hytte\u00f8ya Nakholmen i Oslo. Informasjonsskiltet er satt opp midt inne i et syrinkratt (et vakkert skue og duftopplevelse p\u00e5 forsommeren), samtidig som syrin er en aggressiv invaderende busk i kantkrattene og p\u00e5 kalkbergene. Ikke helt alene, for ogs\u00e5 flere av de invaderende mispelartene er sterkt tilstedev\u00e6rende. Men det st\u00f8rste problemet p\u00e5 kalkbergene p\u00e5 Nakholmen (s\u00e5 vel som mange andre steder p\u00e5 kambro-siluren) er den krypende gravbergknapp som legger seg som supertette tepper over det meste. Det er noen arter som er verre enn andre n\u00e5r det gjelder \u00e5 skape problemer for de verdifulle naturtypene og deres biologiske mangfold. <\/p>\n\n\n\n

Under vannet er det tr\u00e5dalger, lurv. En sv\u00e6rt s\u00e5 aggressive plante er den store kanadagullris. Den kan ta over fullstendig p\u00e5 fuktenger, men heldigvis i mindre grad i strandsumper og annen strandvegetasjon. De st\u00f8rste problemene er knyttet til den terrestriske vegetasjonen i kontakt med strandsonen, i s\u00e6rlig grad kalkberg, kalkt\u00f8rrenger, kantvegetasjon og kalkfuruskog. Gravbergknapp er som nevnt et av de st\u00f8rste problemene, men ogs\u00e5 russesvalerot med kildepopulasjon p\u00e5 Gressholmen har v\u00e6rt et tungt innslag i kalkt\u00f8rrengene p\u00e5 flere av \u00f8yene. Man har fors\u00f8kt \u00e5 bekjempe den, men slike skurker gir seg ikke s\u00e5 lett. N\u00e5, sommeren 2023, har den reetablert seg med store bestander rundt b\u00e5topplagsplassen p\u00e5 Gressholmen. <\/p>\n\n\n\n

Det finnes ogs\u00e5 andre forvillede urter som lokalt kan gj\u00f8re mye av seg, som gravmyrt, russek\u00e5l og filtarve. Av buskene er s\u00e6rlig syrin en vanskelig art \u00e5 f\u00e5 fjernet. Det skyter opp nye skudd ganske snart. Det ble nylig fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 fjernet syrinkratt p\u00e5 Heggholmen, men man ser at nye planter er i ferd med \u00e5 komme opp igjen. Mispler, som er mye brukt i hekker, sprer seg med fugler som spiser de saftige, r\u00f8de b\u00e6rene. Den nye norske floraen lister opp 19 arter i tillegg til v\u00e5re to ville arter, og hvor som helst p\u00e5 kalkomr\u00e5dene rundt indre Oslofjord kan man finne flere arter samtidig. Krypmispel er vel den som mest p\u00e5virker vegetasjonen ved at den legger seg tett og flatt opp\u00e5, men ogs\u00e5 blankmispel kan opptre tallrik. P\u00e5 Malm\u00f8ya er s\u00e6rlig gullregn en sv\u00e6rt s\u00e5 invaderende art i kalkfuruskogen. Rynkerose er en vakker og velduftende busk som man egentlig burde glede seg over, men den er et stort problem p\u00e5 mange strender hvor den overtar fullstendig. <\/p>\n\n\n\n

Man har i noen omr\u00e5der f\u00e5tt fjernet det meste av disse krattene, f.eks. p\u00e5 Ramberg\u00f8ya. Ogs\u00e5 rynkerose har en sterk evne til \u00e5 komme tilbake. Et spesielt problem er infisering av platanl\u00f8nn i reservatet med kalkfuruskog og kalkt\u00f8rrenger p\u00e5 Lind\u00f8ya i Oslo. Unge 1-2 meter h\u00f8ye planter st\u00e5r tett i tett p\u00e5 geledd gjennom hele skogen. Kilden er en klynge med gamle tr\u00e6r i det ene hj\u00f8rnet av reservatet, og disse burde ha v\u00e6rt fjernet for lenge siden. NOA pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 til en dugnad for \u00e5 fjerne de opprinnelige tr\u00e6rne og \u00e5 rykke opp de unge plantene i skogen, men det hele strandet p\u00e5 et hav av byr\u00e5krati og mangel p\u00e5 velvilje fra Milj\u00f8vernavdelingens side. I alle fall er det viktig \u00e5 tenke p\u00e5 hvor de invaderende artene kommer fra, det er ofte hagebusker og hageplanter som har forvillet seg fra de n\u00e6rmeste omgivelsene. P\u00e5 Lind\u00f8ya kan det v\u00e6re enkelt \u00e5 hogge ned de gamle platanl\u00f8nnene, men det er umulig b\u00e5de praktisk og ikke minst blir det et \u00abovergrep\u00bb mot hageeierne \u00e5 hindre spredning av syrin fra de mange hagene p\u00e5 hytte\u00f8yene i indre Oslofjord. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 skal Milj\u00f8direktoratet ta grep \u2013 men kan vi slippe gleden l\u00f8s? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 i sommer kom det melding om at Milj\u00f8direktoratet skal starte opp en handlingsplan for kalkberg i lavlandet (M-2565<\/a>), en sv\u00e6rt artsrik naturtype som er sterkt truet, ikke minst med invasjonen av fremmede arter. Kalkbergene (for det meste i kambro-siluromr\u00e5dene p\u00e5 \u00d8stlandet) inneholder en sjettedel av karplanter i Norge, en rekke sjeldne lav, sopp, sommerfugler og andre insekter hvorav over 100 arter er r\u00f8dlistet. <\/p>\n\n\n\n

Kalkberg, kalkt\u00f8rrenger og kantvegetasjon utgj\u00f8r en sv\u00e6rt viktig kontaktvegetasjon i strandsonen rundt indre Oslofjord. Denne naturtypen er fra f\u00f8r av sterkt p\u00e5virket av utbygging med boliger, hytter, n\u00e6ringsbygg og infrastruktur, men en av de st\u00f8rste truslene for det biologiske mangfoldet er invasjon av en rekke arter som gravbergknapp og andre aggressorer (som det heter p\u00e5 krigsspr\u00e5ket). Norge er ogs\u00e5 internasjonalt forpliktet til \u00e5 ta vare p\u00e5 den \u00e5pne kalkvegetasjonen gjennom Bern-konvensjonen, det er en s\u00e5rbar naturtype i store deler av Europa. S\u00e5 det er sv\u00e6rt gledelig at Milj\u00f8direktoratet setter i gang denne handlingsplanen som er ment \u00e5 g\u00e5 fram til 2037. Planen er sv\u00e6rt ambisi\u00f8s, og vil kreve store ressurser b\u00e5de \u00f8konomisk og i det praktiske arbeidet som m\u00e5 gj\u00f8res. <\/p>\n\n\n\n

Et av de mest synlige tiltakene vil v\u00e6re \u00e5 dekke over gravbergknapp-mattene med presenning slik at de d\u00f8r av lysmangel. I tillegg m\u00e5 man tynne ut u\u00f8nsket kratt, f.eks. av syriner. I noen tilfeller kan man ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 restaurere mindre omr\u00e5der som har v\u00e6rt utsatt for slitasje og annen p\u00e5virkning. Dette er et sysifosarbeid som m\u00e5 gjentas med visse mellomrom, og det vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 redusere tilgangen til spredning fra omgivelsene (som nevnt under kilden for platanl\u00f8nn i reservatet p\u00e5 Lind\u00f8ya). Man ser at de fjernede artene etablerer seg raskt igjen etter at tiltakene er gjennomf\u00f8rt. De skisserte skj\u00f8tselstiltakene i MD-planen vil m\u00e5tte prioriteres sterkt, og vil nok begrense seg til mindre arealer. Dette vil f\u00f8rst og fremst v\u00e6re aktuelt innenfor verneomr\u00e5der. Men hva med forekomstene utenfor? Man \u00f8nsker \u00e5 bevisstgj\u00f8re kommunene, men som tidligere nevnt sitter en bevisstgj\u00f8ring av ansvar for det biologiske mangfoldet langt inne i kommunesektoren. Med vekslende regjeringer og prioriteringer de neste femten \u00e5rene inn i fremtiden er man ikke garantert at handlingsplanen blir prioritert og at det bevilges tilstrekkelige midler. Men som det blir nevnt i handlingsplanen, blir det dyrere og dyrere \u00e5 sette i gang tiltak hvis man ikke gj\u00f8r noe raskt med de stadig \u00f8kende problemene. <\/p>\n\n\n\n

Mangel p\u00e5 helhetlig \u00f8kologisk tankegang \u2013 b\u00e5de p\u00e5 land og i sj\u00f8 <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Et av de viktige prinsippene i bevaringsbiologi er at ett st\u00f8rre verneomr\u00e5de er bedre enn flere sm\u00e5, ogs\u00e5 at de har en form som hindrer kanteffekter og p\u00e5virkning fra ikke-vernede omr\u00e5der utenfor. Det er ogs\u00e5 \u00f8nskelig \u00e5 binde sammen n\u00e6rliggende omr\u00e5der slik at man kan sikre spredningskorridorer for ulike organismer mellom dem. Teori og praksis i naturvernet befinner seg p\u00e5 ulike planeter, og avgrensning av verneomr\u00e5der har for det meste skjedd p\u00e5 minimalistisk vis der \u00f8konomiske faktorer og konflikter med grunneiere og brukere har v\u00e6rt viktigere enn \u00e5 ta hensyn til biologiske og \u00f8kologiske kriterier. En sammenbinding av eksisterende verneomr\u00e5der og muligheter for spredningskorridorer p\u00e5 land er ofte illusorisk og vanskelig \u00e5 f\u00e5 forst\u00e5else for, selv om NOA pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 til noe lignende i deler av Markaskogene. <\/p>\n\n\n\n

Derimot kan et slikt helhetlig syn v\u00e6re mer realistisk i sj\u00f8arealene. Dette er en prioritert oppgave for NOAs Fjordgruppe med hensyn til marint vern og en marin verneplan for indre Oslofjord. Tanken er ved \u00e5 binde sammen hekkeholmer, gruntomr\u00e5der med \u00e5legras, tangbelter, bl\u00f8tbunnfauna, gyte- og oppvekstomr\u00e5der for fisk og andre sj\u00f8dyr og funksjonsomr\u00e5der for sj\u00f8fugl og vadefugl med strender og terrestrisk vegetasjon i kontakt med strendene, kan man f\u00e5 st\u00f8rre og sammenhengende omr\u00e5der som bedre fanger opp en helhet. <\/p>\n\n\n\n

Og hva n\u00e5? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Og tilbake til tittelen p\u00e5 denne artikkelen: Er vernet og forvaltningen av de store naturverdiene i kystlinjen rundt indre Oslofjord tilstrekkelig? B\u00e5de ja og nei, kanskje mest tja \u2026 Det kan nok fortsatt vernes noen flere omr\u00e5der for \u00e5 gj\u00f8re utvalget av naturtyper mer representativt, ikke minst f\u00e5 kommunene til \u00e5 gj\u00f8re sin del av jobben. Men selv om en tiltaksplan for fjerning av fremmede arter i kalkvegetasjonen blir startet opp s\u00e5 gjenst\u00e5r et kompleks av forvaltningstiltak som m\u00e5 gripes fatt i f\u00f8r problemene blir fullstendig ul\u00f8selig (f.eks. fjerning av platanl\u00f8nn p\u00e5 Lind\u00f8ya og tynning av kratt i flere av reservatene). <\/p>\n\n\n\n

Her m\u00e5 Statsforvalteren f\u00e5 \u00f8kte \u00f8konomiske ressurser og annen assistanse. I hvert fall vil Milj\u00f8direktoratets handlingsplan for \u00e5pne kalkberg bli et viktig insentiv for det videre arbeidet med bevaring og skj\u00f8tsel av denne artsrike naturtypen. Men det viktigste som gjenst\u00e5r av vernearbeid er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en marin verneplan for indre Oslofjord (p\u00e5 sikt for hele Oslofjordsomr\u00e5det). Det fokuset som n\u00e5 p\u00e5 forskjellig vis er satt p\u00e5 de sv\u00e6rt s\u00e5 sammensatte problemene med Oslofjorden b\u00e5de over og under vannet kan v\u00e6re en viktig p\u00e5minning om at man m\u00e5 gj\u00f8re noe n\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

V\u00e5r oppgave i b\u00e5de Fjordgruppa og NOA generelt blir ogs\u00e5 \u00e5 fremme forst\u00e5else overfor vernemyndigheter, kommuner, politikere, media og allmenheten for at vern og riktige forvaltningstiltak er tvingende n\u00f8dvendig for \u00e5 ta vare p\u00e5 en levende og frisk Oslofjord for b\u00e5de dyr, planter og oss mennesker for n\u00e5tid og fremtid. <\/p>\n\n\n\n\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\n
    \n\t
  • \n\t\t\n\t\t\t<\/span><\/svg><\/span>\t\t\t
    \n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tListe over verneomr\u00e5der i Oslofjorden\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/li>\n\t\n<\/ul>\n\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\n\t\t<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":341,"featured_media":8502,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"2377,1925,2974,2968,3169,2224","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[96,1],"tags":[339,338],"local":[],"class_list":["post-8498","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fjorden","category-ukategorisert","tag-fjordgruppen","tag-oslofjorden"],"acf":[],"yoast_head":"\nVerneomr\u00e5der i indre Oslofjord \u2013 er vernet og forvaltningen av disse omr\u00e5dene tilstrekkelig? - Oslo og Akershus<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Verneomr\u00e5der i indre Oslofjord \u2013 er vernet og forvaltningen av disse omr\u00e5dene tilstrekkelig? - Oslo og Akershus\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Oslo og Akershus\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2023-09-06T08:01:14+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2024-06-27T11:41:29+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2023\/09\/oslofjorden-1.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1920\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1440\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"helenelode\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"helenelode\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/\",\"name\":\"Verneomr\u00e5der i indre Oslofjord \u2013 er vernet og forvaltningen av disse omr\u00e5dene tilstrekkelig? - Oslo og Akershus\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2023\/09\/oslofjorden-1.jpg\",\"datePublished\":\"2023-09-06T08:01:14+00:00\",\"dateModified\":\"2024-06-27T11:41:29+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#\/schema\/person\/2dd518ec8240fff735219758b72aafd6\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2023\/09\/oslofjorden-1.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2023\/09\/oslofjorden-1.jpg\",\"width\":1920,\"height\":1440},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Oslo og Akershus\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Verneomr\u00e5der i indre Oslofjord \u2013 er vernet og forvaltningen av disse omr\u00e5dene tilstrekkelig?\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/\",\"name\":\"Oslo og Akershus\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#\/schema\/person\/2dd518ec8240fff735219758b72aafd6\",\"name\":\"helenelode\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3701b9fca365e293498246618b0871c8?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3701b9fca365e293498246618b0871c8?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"helenelode\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/author\/helenelode\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Verneomr\u00e5der i indre Oslofjord \u2013 er vernet og forvaltningen av disse omr\u00e5dene tilstrekkelig? - Oslo og Akershus","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Verneomr\u00e5der i indre Oslofjord \u2013 er vernet og forvaltningen av disse omr\u00e5dene tilstrekkelig? - Oslo og Akershus","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/","og_site_name":"Oslo og Akershus","article_published_time":"2023-09-06T08:01:14+00:00","article_modified_time":"2024-06-27T11:41:29+00:00","og_image":[{"width":1920,"height":1440,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2023\/09\/oslofjorden-1.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"helenelode","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"helenelode"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/","name":"Verneomr\u00e5der i indre Oslofjord \u2013 er vernet og forvaltningen av disse omr\u00e5dene tilstrekkelig? - Oslo og Akershus","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2023\/09\/oslofjorden-1.jpg","datePublished":"2023-09-06T08:01:14+00:00","dateModified":"2024-06-27T11:41:29+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#\/schema\/person\/2dd518ec8240fff735219758b72aafd6"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2023\/09\/oslofjorden-1.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/10\/2023\/09\/oslofjorden-1.jpg","width":1920,"height":1440},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/verneomrader-i-indre-oslofjord-er-vernet-og-forvaltningen-av-disse-omradene-tilstrekkelig\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Oslo og Akershus","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Verneomr\u00e5der i indre Oslofjord \u2013 er vernet og forvaltningen av disse omr\u00e5dene tilstrekkelig?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/","name":"Oslo og Akershus","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#\/schema\/person\/2dd518ec8240fff735219758b72aafd6","name":"helenelode","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3701b9fca365e293498246618b0871c8?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3701b9fca365e293498246618b0871c8?s=96&d=mm&r=g","caption":"helenelode"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/author\/helenelode\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8498","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/users\/341"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8498"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8498\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10619,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8498\/revisions\/10619"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/media\/8502"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8498"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8498"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8498"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/osloogakershus\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=8498"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}