Du er her:

Bildet viser IKKE  ulv fra det nye Linnekleppen-reviret.

Bildet viser IKKE ulv fra det nye Linnekleppen-reviret. Foto: Inger Marie Hæhre

Ulven trives i Østfolds skoger

Rovdyr i Østfold

I Aremark - Halden har vi fast bestand av gaupe - og en årlig slenger av en hannbjørn er det enkelte som hevder. Alle har de vandret inn over grensen fra Sverige. Mest kjent er ulvefamilien i Halden-Dals-Ed reviret som ble etablert i 1996-97 og som for det meste de første årene holdt seg på svensk side av grensen. I 2010 ble det konstatert at en tispe fra et av de seinere kull hadde etablert seg med nytt revir i de søndre deler av moderreviret og lenger inn i Sverige: Kynnefjellreviret. I 2010 ble det også hvalpekull i ett nytt norsk revir nord for Halden , mellom Haldenvassdraget og Glomma; Linnekleppenreviret. Alle disse revirene har forduftet på mystisk vis vinterstid når det har vært sporsnø. Hver vinter registreres ungfugl av kongeørn her i grensetraktene samt havørn innerst i Iddefjorden.

Grunnlaget for rovdyrenes utbredelse er god mattilgang.
Mildere vintre - endring i skogsdriften med flatehogst , og rettet avskyting av elg har medført at antall hjortevilt av rådyr og elg har økt kontinuerlig (Statistikk) etter siste krig. Før 1997 - var det årviss klaging i avisene at det var for mye elg som beitet ned den unge furuskogen og at elgkvotene i jakta måtte økes. Etter ulvens inntreden her i grensetraktene har denne klagingen forstummet, men enhver med øyne i hode som er ute i skauen vil kunne se at elgen forsatt beiter ungfuruen, - selv om det ifølge grunneiere ikke er mer elg igjen i skogen..- At mattilgangen fortsatt er god er størrelsen på ulverevirene her et bevis for som er under det halve arealet av revirene som er lenger nord i Sverige. Når i tillegg Kynnefjellreviret ble etablert i 2010 - som faktisk overtok en del av Halden-Dals-Ed reviret - som altså er blitt mindre - er det nok et bevis på at mattilgangen er stor i våre skoger. Det er jo mulig at villsvinets inntreden gir en ekstra mattilgang - men vi har ennå ikke funnet noe kadaver av det.

Ved etableringen av ulv i våre grensetrakter ble det tatt noen sauer på beite, men etter som det ble gitt statlig støtte til rovdyrsikre gjerder er det minimalt med sau som nå blir tatt av rovdyr. De aller fleste saueiere i Østfold og Akershus har sine dyr innenfor rovdyrsikre gjerder da det i praksis er umulig å ha de gående løs i utmarka  pga all biltrafikken. Så i motsetning til andre steder i landet, er tap av husdyr på utmarksbeite ikke aktuelt tema i Østfold.

Sentalt i den lokale rovdyrproblematikken er penger.

Problematikken rundt rovdyr - og spesielt ulv i våre grenseskoger, er at ulven forsyner seg av hjortedyrene som grunneier  har en rett til å høste . - Selv fra jeger- og fiskerhold fremholdes det at man skal høste av overskuddet i naturen. Når så ulven innenfor sitt revir tar store deler av dette overskuddet - i form av svake dyr og kalver - så sitter grunneier igjen med mindre kvoter. Når vi vet at en grunneier kan få 10-12 tusen kroner for en skutt elg, så skjønner man at det er snakk om tap av mange penger etterhvert. En grunneier i vårt område som fikk 130 tusen kroner årlig for å leie ut sitt jaktterreng fikk beskjed om at dette område ikke er aktuelt å leie lenger på grunn av ulv.
Det som det oftest klages på er at man ikke kan drive jakt med løs hund lenger, og er man glad i sin hund så slipper man den ikke løs i et ulverevir, spesielt ikke halsende hund. - Uten å være ekspert på jakt så har vi registert at det er forskjellige jaktformer på elg og hjort rundt i landet, og kan ikke se at det ikke er andre jaktformer som bør kunne gi den noenlunde samme opplevelsen?
- Men istedet for å snakke rett ut at problemet er tap av penger, så opplever man at grunneiere har en skjult agenda - og skyver alle andre argumenter foran seg. - Man kan jo undre seg på om det er svarte penger de her tier om ..?
I praksis er det snakk om et lite knippe grunneiere som tjener penger på å leie ut sin jaktrett, og disse personer synes da også å være den som styrer meningsberettigelsen i bygda.

Saklig argumentasjon når ikke frem.

Det som er så synd er at det nytter tydeligvis ikke å argumentere saklig om rovdyr - spesielt ulv - det meste av argumentasjonen baseres på følelser og sementerte oppfatninger.
Vi opplever at det i media gjerne slår opp at folk er redd for å møte ulv - at man spesielt på bygdene har fått sitt livsgrunnlag redusert ved at man ikke tør gå i skauen lenger og at unger må kjøres til skolen. - Og det er selvsagt stadig flere som har møtt ulv - som jegere som sitter på elgpost og folk som er ute og trimmer eller sykler på skogsbilveier.  - Det imidlertid få som står fram i media med at de tvert imot har fått sin store naturopplevelse ved nettopp å møte på ulv.

Fakta er at ulv ikke har angrepet menneske i Norge på minst 150 år. Fakta er at det var vanlig at barn ble sent ut for å gjete sauer for  hundre år siden.. -  Å slippe husdyra fritt ut i utmarka uten gjeting ble ikke vanlig før etter siste krig her i landet, for da var også de fleste av rovdyrene utryddet. Påstanden om at ulv utgjør en trussel mot barn og andre mennesker har blitt tilbakevist gang på gang. Det har aldri latt seg bevise at en ulv har drept et menneske i Norge. Men dette er nok et eksempel på det irrasjonelle ved ulvefrykten; til tross for utallige bevis på det motsatte lever frykt og fordommer  fortsatt videre.

Fakta er at et barn blir født med naturlig redsel for å falle og for høye lyder. All annen redsel er tillært gjennom oppveksten. Folk har en mengde fobier og redsel for diverse dyr som edderkopper, veps osv , stå i heis og for å fly, - og noe av denne redselen kan man avlære. - Man kan godt "flese" av det, men når unger i eventyr og film blir foret opp med "Rødhette og ulven" - "storeulv og de tre små griser" osv - som så i tillegg blir en lek i barnehagen, så har man en forklaring på tillært redsel.
Mer forståelig årsak til redsel er jo at man er bitt av hund engang i livet - og anslagsvis 4000 personer blir bitt årlig av egen eller fremmed hund - og at man derfor også er redd for ulv. - Se og hør video;  "Leve med ulver" i Slettås, Trysil.

Det spesielle med denne redsel for ulv, er jo kravet om at all ulv skal fjernes fordi noen er redd den. Konsekvensen ville isåfall være at alt annet man er redd for i hverdagen også må fjernes, og det kan jo være vanskelig å etterkomme i et sivilisert samfunn..!?

På den annes side med erfaring fra jakten på 20 ulv i Sverige i 2010 som var over på ett døgn ,- vil det garantert ikke ta mer enn en ukes tid med intensiv jakt fra alle de 56 000 elgjegere vi har her i landet - så er alle de omlag 30 ulvene vi har blitt skutt!
>>Se siste om ulvejakt i Norge; "Skammens jegere"

Hva bør kunne gjøres med å løse opp i rovdyrproblematikken.

Naturvernforbundet har utarbeidet 10 krav til et nytt rovdyrforlik i et nytt hefte og ber om at stortinget må sikre levedyktige rovdyrbestander (Last ned heftet). - Med den nye Naturmangfoldloven som ble vedtatt i 2010 - tross mye motstand fra landbruksnæringen - så ville man kanskje håpet at myndighetene har forståelse for at nettopp rovdyrene er en garanti for mer velfungerende økosystemer..?
Enkelt ulver tar hunder, ja - men også rev og grevling -  er dyr som ulven jakter på (eller ser på som konkurrent i matfatet?). Forskning på rev viser at den tar minst halvparten av rådyrkalvene i sitt revir. - Skogsfugl tar seg betydelig opp innen et ulvereviret av at reven blir desimert, vi har spesielt  registrert dette i Linnekleppen-reviret denne og foregående vinter.

De fire rovdyrene vi har her i landet er såkalt rødlistet - og definert som sterkt truet - og som tilsier status som "prioriterte arter" etter Naturmangfoldloven. Norges Naturvernforbund mener at bestandsmålene for ulv må økes til 10 ynglinger for ulv og 20-25 for bjørn. At Østfold er innen forvaltningsområdet for ulv har nok sin sammenheng med at sauenæringen ikke står sterkt i vårt fylke (Østfold og Akershus har ca 10 årsverk innen sauehold).
- Vi må utvide forvaltningsområdet for ulv til flere fylker (særlig i Nordmarka - sier motstanderne) i Sør-Norge. En stor undersøkelse som ble gjort i 2005 viste at Østfold og Buskerud var de områdene i Norge hvor motstanden mot ulvejakt var sterkest, - ikke Oslo. I Østfold var hele 67 prosent av befolkningen motstandere av jakt på ulv, i følge meningsmålingen.

Skal man ha håp om å få gjennomslag for flere ynglinger av ulv her i landet - må forvaltningsområdet for ulv utvides til langt flere kommuner og fylker i sør-Norge. Mao må belastningen av at Norge tar sin rettmessige del av ansvaret for å få en levedyktig ulvestamme i Skandinavia - uten innavl - fordeles over store deler av sør Norge.  Forvaltningen av må ulv og andre rovdyr må i enda sterkere grad baseres på adskilte arealer for de 2,3 millioner sauer og de få rovdyr vi har i landet.
Her i Østfold har vi registrert eksempel på nærgående ulv som svinger innom gårdstun og passerer folk på ganske kort hold. Det er mest sansynlig slengere av ungdyr som er på leting etter make og eget revir. Død ulv kan ikke fortelle videre at nærgåenhet til hus og mennesker er farlig. Derfor bør Statens Naturoppsyn må få anledning til å skyte på disse "nærgående" individene med gummikuler slik at disse antatt unge og nysgjerrige(?) dyrene blir redde og holder seg på avstand til folk og boliger.

Tore Hoell

17.02.2011 - oppdatert 20.12.2017