Du er her:

Fredriksten festning - sett fra nord

Fredriksten festning - sett fra nord. Foto: Tore Hoell

Velkommen til Naturvernforbundet i Halden!

Lokallaget av Naturvernforbundet har kommunene Halden og Aremark som vårt arbeidsområde. Her i det sørøstre hjørnet av Norge finner vi Østfolds største sammenhengende skoger. Innerst i Iddefjorden renner Berby-elva ut som regnes som fylkests beste lakseelv. - I her i Halden har vi hatt to ulveflokker/revir tidligere - men det er usikkert om et enkeltindivid er i ferd med å etablere seg på grensen i januar 2019. Både i Aremark og Halden har villsvin etablert seg. Vårt område er innfallsport for flere nye arter av spesielt insekter som kommer flygende inn sørfra, men også via ballastvann til Iddefjorden.

Halden regnes som Norges eldste industriby.
Utnyttelse av skogene her i grensetraktene har til "alle tider" vært den største inntekstkilden til Fredrikshald / Halden. På Haldenvassdraget ble tømmeret fløtet og i sagbrukene ned etter Tista ble tømmeret skåret. Oppgangssaga kom til Halden i 1538, og utover 16- og 1700 tallet ble all skog inn til grensen hogd ned. Dette hadde også en årsak med svenskenes gjentatt forsøk på å innta Fredriksten festning, da nordmennene benyttet "brent jords-taktikk".

Fredrikshald ble på grunn av all handelen med tømmer bl.a til England, - etterhvert en av Norges største skipsfartbyer, med 133 skip og 1200 sjøfolk i 1875. Mange av båtene returnerte til Halden uten last og hadde med seg ballastjord som ble dumpet i havn i Halden. "Tyska" og "Hollenderen" samt parkanlegget til Rød Herregård er fylt opp med ballastjord fra England og andre havner i Europa. Sjeldne planter og sopparter for Norge er derfor funnet på disse steder.

Saugbruksforeningen ble startet i 1859 da 11 skogeiere, som til sammen eide 30 sagbruk langs vassdraget i Tistedal, gikk sammen i et aksjeselskap. De første årene var det sag og tresliperi. I 1908 ble celluloseproduksjonen startet og den første papirmaskinen i 1915. Iddefjorden ble etterhvert mer og mer forurenset og var "ille" på 1960-70-tallet. Badevannet ble en brun suppe pga algeoppblomstring.- Saugbruksforeningen brukte også kvikksølv for å forhindre at sopp angrep trevirket i stokkene til ut på 1970-tallet. Iddefjordvannet ble imidlertid merkbart bedre og endringen skjedde raskt etter at "cellulosen" ble lagt ned i 1991, og ny rensefabrikk i 1992. Halden kommune har lenge ønsket å fjerne "terskelen" rett utenfor Svinesund for å få inn større skip til havna.  Faren for at sedimentene i Iddefjorden som inneholder blant annet kvikksølvforbindelser - skal renne ut i den nye marine Nasjonalparken ved  Hvaler  og Kosterhavets Nasjonalpark - vil da være overhengende..! Sverige har imidlertid hele tiden vært klar på at de ikke ønsker å redusere høyden på tersklene.

Av annen industri var steinhoggervirkssomheten stor på begge sider av Iddefjorden på slutten av 1800-tallet og noe ut på 1900-tallet. Fortsatt idag har vi to store uttak av granitt ved Iddefjorden; ved Brekka og på Skriverøya. Ved Brekka knuses stein til støpesand - som blir skipet ut til Nord-europa ved Bakke brygge. Naturvernforbundet har protestert på at ballastvannet i båtene blir sluppet rett ut her uten rensing.