Du er her:


Stillehavsøsters

Spis opp miljøtrusselen!

Østersen er stum, men Naturvernforbundet roper nå opp mot østersinvasjonen av kysten. – Vi må stoppe stillehavsøstersen før den rekker å gjøre skade, sier Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet.

 

Registrer funn!

Det er stor mangel på kunnskap om hvor omfattende problemet med stillehavsøsters er. Vet du om forekomster av stillehavsøsters, kan det registreres på Artsobservasjoner.no

Da vil funnene dine dukke opp på Artskart. som røde prikker.

Stillehavsøstersen sprer seg langs kysten. Skjellene kan bli digre, opp mot 20 – 30 cm

og når de først har etablert seg tar de sakte over grunne, varme viker og poller. De spisse, harde skjellene er vonde å tråkke på. Kartleggingen av arten er ennå svært mangelfull, og Naturvernforbundet oppfordrer alle til å hjelpe til med å få oversikt over denne introduserte og uønskede arten i norsk natur.

-  Finner du slike skjell i et område, så send gjerne en epost til havforskningsinstituttet eller Norsk institutt for vannforskning og fortell om det, oppfordrer Maren Esmark, som mandag dro ut for å lete etter den velsmakende inntrengerne sammen med lokale fritidsdykkere på Hvaler.


Ødelegger for lokale arter

Esmark påpeker at delikatessen dessverre har en vond bismak.

 - Østersen er god å spise, men den er dessverre til skade for artsmangfoldet vårt. Både blåskjell og den naturlige, europeiske flatøstersen blir utkonkurrert av østersen fra Stillehavet, og på sikt kan de ramme ærfugl og andre arter som spiser blåskjell. I Tyskland og Danmark har den blitt et stort problem og danner enorme rev der det kun er stillehavsøsters og ikke noe annet som vokser, forteller Esmark.

Stillehavsøstersen er oppført på artsdatabankens svarteliste over uønskede arter i Norge, og der har den fått status om en «høyrisikoart».

Krever strakstiltakMaren Esmark i ferd med å spise stillehavsøsters.

Trine Strømme fra Naturvernforbundet i  Østfold mener det er på høy tid med en opprydding.

-          Østersen fra Stillehavet er på vei til å bli et stort problem som må tas på alvor. Vi vet det er mange av disse skjellene langs kysten, men vi vet ikke omfanget. Men vi frykter at det er langt mer enn det vi tror, sier Strømme, som nå krever at det settes i gang strakstiltak for å få oversikt over østersinvasjonen.

-          Vi håper jo at miljødirektoratet og kommunene lokalt skal ta ansvar for å kartlegge utbredelsen av stillehavsøsters, og gjerne sette i gang tiltak for å fjerne de bestandene vi allerede vet om. Jo raskere vi reagerer, jo større er sjansen for å hindre at arten sprer seg. 

 

NB: husk å sjekke blåskjellvarselet på www.matportalen.no før du spiser skjell.  

Fakta om stillehavsøsters: 

Stillehavsøstersen har sin opprinnelse i Japan og Sydøstasia. Den ble innført til Europa på 1960-tallet til bruk i akvakultur. Det finnes forekomster i Sverige langs Bohuslänkysten. Foreløpig er det registrert mer enn 50 sikre lokaliteter i norske farvann. Invasjonen av stillehavsøsters i perioden 2005 - 2008 skjedde sannsynligvis via larver som fulgte med havstrømmen fra store forvillede østerspopulasjoner i Danmark. Østersen kan danne tette kolonier, og er hurtigvoksende og motstandsdyktig. Koloniene har store effekter på det fysiske miljøet. Østersen forandrer artssammensetningen og vannføringen lokalt, og kan konkurrerer ut både blåskjell og flatøsters. Den kan skape problemer for fuglearter som ærfugl, tjeld og gråmåke som har blåskjell som næring. Skjellene til stillehavsøsters står vertikalt og er knivskarpe, arten er derfor uønsket bla på badeplasser.