{"id":1815,"date":"2025-06-06T14:17:58","date_gmt":"2025-06-06T12:17:58","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/?p=1815"},"modified":"2025-06-06T14:27:53","modified_gmt":"2025-06-06T12:27:53","slug":"mongolspringfro-og-kjempespringfro-identifisering-og-bekjempelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/mongolspringfro-og-kjempespringfro-identifisering-og-bekjempelse\/","title":{"rendered":"Mongolspringfr\u00f8 og kjempespringfr\u00f8 \u2013 identifisering og bekjempelse"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Mongolspringfr\u00f8 og kjempespringfr\u00f8 \u2013 identifisering og bekjempelse<\/h1>\n\n

Springfr\u00f8ene vokser raskt og danner vakre blomster, og mange syns det er moro \u00e5 se hvordan kapselfruktene kan skyte fr\u00f8ene flere meter av sted. Men hvorfor er noen av artene u\u00f8nsket i norsk natur? Og hvordan blir vi kvitt dem? L\u00e6r alt du trenger \u00e5 vite om kjempespringfr\u00f8 og mongolspringfr\u00f8 i denne artikkelen! <\/p><\/div>\n\n

\"kjempespringfr\u00f8\"Martine Stave<\/span><\/div>Martine Stave<\/span><\/div><\/figure>\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\tMartine Stave<\/a>\n\t\t\t\t\t– Fylkessekret\u00e6r<\/span>\n\t\t\t\t<\/div><\/div>\n\t\t\t06.06.2025 14:17<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Springfr\u00f8, mongolspringfr\u00f8 og kjempespringfr\u00f8<\/h2>\n\n\n\n

I Norge har vi \u00e9n endemisk (eller hjemmeh\u00f8rende) art i springfr\u00f8familien \u2013 springfr\u00f8<\/a> (Impatiens noli-tangere<\/em>). Et enkelt kjennetegn p\u00e5 artene i springfr\u00f8familien er at fr\u00f8ene planten produserer etter blomstringen, ligger i kapselfrukter. N\u00e5r fr\u00f8ene er modne, sprekker kapselfruktene og skyter fr\u00f8ene av sted \u2013 derav det passende navnet \u00abspringfr\u00f8\u00bb.  P\u00e5 Artsdatabankens fremmedartsliste<\/a> finner vi to invaderende springfr\u00f8arter som har spredd seg i store deler av landet, nemlig mongolspringfr\u00f8<\/a> (Impatiens parviflora<\/em>) og kjempespringfr\u00f8<\/a> (Impatiens glandulifera<\/em>). Begge disse fremmede artene stammer fra Asia og har opprinnelig kommet til Norge som hageplanter, men trives dessverre litt for godt hos oss og har i dag blitt et problem i naturen v\u00e5r. Mongolspringfr\u00f8et trives i fuktig og n\u00e6ringsrik jord, gjerne i halvsol eller skygge. Man finner den ofte langs bekker og i skogkledde omr\u00e5der. Kjempespringfr\u00f8et er mer allsidig og kan vokse under de samme forholdene, men sprer seg ogs\u00e5 p\u00e5 jorder, hogstflater og andre \u00e5pne omr\u00e5der. I \u00d8stfold kan det hende du har sett dem som et rosa hav langs veikanten.<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor er fremmede springfr\u00f8 et problem?<\/h2>\n\n\n\n

Det er flere \u00e5rsaker til at man finner b\u00e5de mongolspringfr\u00f8 og kjempespringfr\u00f8 i kategorien sv\u00e6rt h\u00f8y risiko (SE) <\/em>p\u00e5 Fremmedartslista til Artsdatabanken. De fremmede springfr\u00f8ene sprer seg med en hastighet som tilsvarer et stort invasjonspotensial. P\u00e5 steder der plantene trives, kan de danne ensartede kolonier som utkonkurrerer og fortrenger de stedegne artene som ikke er like konkurransesterke. Dette er \u00e5rsaken til at mange av de fremmede artene kan redusere antallet arter og mangfoldet i naturen der de invaderer \u2013 de danner monokulturer der andre plantearter f\u00e5r for lite n\u00e6ring, lys og plass til \u00e5 kunne vokse. Disse artene har ogs\u00e5 en negativ \u00f8kologisk effekt ved at de kan endre forholdene i omr\u00e5dene der de vokser. For eksempel kan kjempespringfr\u00f8 gi \u00f8kt erosjon<\/a> n\u00e5r de danner monokulturer langs elver og bekker, og mongolspringfr\u00f8et kan endre jordbunnsforholdene i skogen.<\/p>\n\n\n\n

\"mongolspringfr\u00f8\"Martine Stave<\/span><\/div>
I dette skogomr\u00e5det har mongolspringfr\u00f8et tatt over og fortrengt andre arter.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hvordan skille springfr\u00f8 fra mongolspringfr\u00f8?<\/h2>\n\n\n\n

Det norske springfr\u00f8et og mongolspringfr\u00f8et kan likne ganske mye p\u00e5 hverandre og regnes for \u00e5 v\u00e6re forvekslingsarter. Begge trives i de samme forholdene og har saftig stilk, et grunt rotsystem, blir ca. 50 cm h\u00f8ye og danner gule blomster. Likevel har de noen klare ulikheter som alle kan l\u00e6re seg!<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n

Springfr\u00f8 har:<\/strong><\/p>\n\n\n\n