{"id":1923,"date":"2025-09-30T16:35:19","date_gmt":"2025-09-30T14:35:19","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/?p=1923"},"modified":"2026-07-02T16:46:17","modified_gmt":"2026-07-02T14:46:17","slug":"vi-skal-restaurere-alegrasenger-i-ostfold-bli-med","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/vi-skal-restaurere-alegrasenger-i-ostfold-bli-med\/","title":{"rendered":"Vi skal restaurere \u00e5legrasenger i Oslofjorden – bli med!"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Vi skal restaurere \u00e5legrasenger i Oslofjorden – bli med!<\/h1>\n\n

Vil du v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re en reell forskjell for tilstanden i Oslofjorden? i 2026 skal vi unders\u00f8ke \u00e5legrasengene v\u00e5re for \u00e5 finne steder som kan ha nytte av restaurering, og vi vil gjerne ha deg med p\u00e5 laget! <\/p><\/div>\n\n

\"\"R\u00e5dmund Steinsv\u00e5g<\/span><\/div>R\u00e5dmund Steinsv\u00e5g<\/span><\/div><\/figure>\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\tMartine Stave<\/a>\n\t\t\t\t\t– Fylkessekret\u00e6r<\/span>\n\t\t\t\t<\/div><\/div>\n\t\t\t30.09.2025 16:35<\/small> | Sist oppdatert: 02.07.2026 16:46<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

\u00c5legras er en av sv\u00e6rt f\u00e5 planter som har flyttet ut i saltvannet og lever under vann. Til forskjell fra tang og tare, fester \u00e5legraset seg med r\u00f8tter p\u00e5 havbunnen p\u00e5 samme m\u00e5te som plantene p\u00e5 t\u00f8rt land. Med fotosyntesen utnytter den sollys, CO\u2082 og n\u00e6ringssalter i vannet til \u00e5 produsere oksygen og karbonholdig biomasse som gir n\u00e6ring til havbunnen. Fotosyntesen motvirker ogs\u00e5 forsuring av havet. Under vann vokser \u00e5legraset i enger som fungerer b\u00e5de som sv\u00e6rt viktige \u00f8kosystemer og som karbonlager. Undervannsplantene trives i lune og grunne bukter med bl\u00f8tbunn, og vokser i tempererte farvann p\u00e5 den nordlige halvkule. Langs norskekysten har vi tre arter i \u00e5legrasfamilien; \u00e5legras (Zostera marina<\/em>), smal\u00e5legras (Zostera angustifolia<\/em>) og det mer sjeldne dverg\u00e5legraset (Zostera noltii<\/em>).<\/p>\n\n\n\n

\n
\n

Hvorfor er \u00e5legras i Oslofjorden viktig? <\/h2>\n\n\n\n
\n

\u00c5legrasenger er marine \u00f8kosystemer \u2013 Havforskningsinstituttet<\/a> kaller dem \u00abv\u00e5r egen regnskog under vann<\/em>\u00bb. Fotosyntesen beriker vannet med oksygen, som ogs\u00e5 motvirker forsuring. Engene forhindrer erosjon ved \u00e5 stabilisere bunnforholdene, og fungerer som karbonlager ved \u00e5 binde bunnsedimentene.<\/p>\n<\/div>

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Engene danner et av v\u00e5re aller viktigste marine \u00f8kosystemer, blant annet ved \u00e5:<\/p>\n\n\n\n