{"id":303,"date":"2011-02-17T13:49:21","date_gmt":"2011-02-17T12:49:21","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/?p=303"},"modified":"2022-11-13T11:27:30","modified_gmt":"2022-11-13T10:27:30","slug":"ballastvann-i-iddefjorden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/","title":{"rendered":"Ballastvann i Iddefjorden"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Ballastvann i Iddefjorden<\/h1>\n\n

Transport av organismer i ballastvann er en trussel mot verdens biologiske mangfold og n\u00e6ringer som fiskeri og oppdrett. N\u00e5r skip har losset ved kai og de ikke har lastet ny last, m\u00e5 de pumpe inn vann i sine ballasttanker fra sj\u00f8en omkring – for i det hele tatt \u00e5 kunne legge fra kai.\u00a0 <\/p><\/div>\n\n

\"lobemanet\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

– I dette vannet f\u00f8lger det med en mengde blindpassasjerer. I f\u00f8lge tall fra IMO som er FN’s sj\u00f8fartsorganisasjon – fraktes det mer enn 3000 forskjellige arter mellom verdenshavene hver eneste dag.<\/p>\n\n\n\n

Ballastvann er i dag de viktigste spredningsveier for fremmede arter i brakkvann og ferskvann. Hver dag er tusenvis av arter p\u00e5 vei til nye farvann. Der de slippes ut, vil milj\u00f8forholdene ofte v\u00e6re ugunstige for dem, slik at de ikke overlever. Imidlertid hender det at milj\u00f8forholdene tilfredsstiller deres krav, slik at de overlever og formerer seg. Hvis de da er kommet inn i et \u00f8kosystem med f\u00e5 naturlige fiender og liten konkurranse, kan de sl\u00e5 til i en slik grad at de blir et milj\u00f8problem.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5rbare \u00f8kosystem<\/h2>\n\n\n\n

Iddefjorden\/Ringdalsfjorden er en terskelfjord med et s\u00e5rbart brakkvanns-\u00f8kosystem. Saltvann (ca  35 promille) str\u00f8mmer over tersklene noen f\u00e5 ganger i \u00e5ret og gir utskifting av bunnvannet i fjorden. Etter at bunnvannet er skiftet ut, blir det gradvis tappet for oksygen p\u00e5 grunn av nedbryting av store mengder organisk avfall fra treforedlingsindustri (n\u00e5v\u00e6rende utslipp kraftig redusert), landbruk og husholdningskloakk. Overflatevannet er oksygenrikt og sterkt preget av ferskvann fra Enningdalsvassdraget, Tista  og en del bekker. Saliniteten (saltholdigheten)i overflatevannet kan v\u00e6re noen f\u00e5 promille. Salinitetsgradienten kan derfor v\u00e6re fra under 1 i overflaten til 35 promille p\u00e5 25 meters dyp. En kan p\u00e5 samme sted fiske abbor i overflaten og saltvannsarter p\u00e5 dypere vann. Omkring 40 fiskearter er funnet i Iddefjorden, men f\u00e6rre arter har faste bestander. Livet i Iddefjorden var for 30 \u00e5r siden nesten helt sl\u00e5tt ut av utslipp fra celluloseindustri. Bare elveutl\u00f8p og bekkeutl\u00f8p hadde sine sm\u00e5 \u00f8kosystemer. N\u00e5 er fjordens \u00f8kosystem bra restaurert, selv om dyrelivet i dypere omr\u00e5der fortsatt hemmes av oksygensvikt i lange perioder. \u00d8kosystemet er s\u00e5rbart og ustabilt fordi forholdsvis f\u00e5 vannlevende arter t\u00e5ler brakkvannet og de store variasjonene i salinitet.<\/p>\n\n\n\n

270 000 kubikkmeter ballastvann \u00e5rlig <\/h2>\n\n\n\n

Enningdalselva er \u00d8stfolds beste lakseelv, etablert som nasjonalt laksevassdrag i 2002, med en verdifull stamme av storlaks. Den genetiske forurensningen er liten, siden avstanden til oppdrettsanlegg gj\u00f8r at det sv\u00e6rt sjelden oppdages oppdrettslaks i elva. Den samme laksestammen er n\u00e5 brukt til \u00e5 bygge opp igjen Tista som lakseelv. Ogs\u00e5 dette har v\u00e6rt vellykket, med samarbeid mellom kommunen og Norske Skog Saugbrugs om grunneierlag og laksetrapper, og med AJFF som forvalter. Enkelte av bekkene som munner ut i Iddefjorden, er blant de beste sj\u00f8\u00f8rret-bekkene i \u00d8stfold. Enningdalsvassdraget er vernet, ikke bare p\u00e5 grunn av den verdifulle laksestammen, med ogs\u00e5 for et rikt biologisk mangfold. <\/p>\n\n\n\n

En av de mest verdifulle forekomstene er elvemuslingen, tildligere kalt elveperlemusling, som her har overlevd i bra bestand. Muslingene kan bli et par hundre \u00e5r gamle, og skallene kan gi viktig milj\u00f8-informasjon. I mange elver har rekrutteringen etter hvert blitt d\u00e5rlig, her er den fortsatt brukbar. Arten regnes som kritisk truet i Norge. Muslinglarvene er avhengige av \u00e5 parasittere p\u00e5 unger av laks eller \u00f8rret noen m\u00e5neder f\u00f8r de sl\u00e5r seg ned p\u00e5 elvebunnen, derfor er elvemuslingens framtid avhengig av fortsatt formering av laks og \u00f8rret i elva. Statusen som nasjonalt laksevassdrag kombinert med forvaltningsansvaret for en kritisk truet art tilsier at milj\u00f8myndighetene har et ansvar for \u00e5 stoppe tilf\u00f8rselen av arter som kan \u00f8delegge noen av disse forekomstene. <\/p>\n\n\n\n

Beregninger tyder p\u00e5 at det n\u00e5 slippes ut omkring 270 000 kubikkmeter ballastvann hvert \u00e5r ved Bakke. Hvor mange nye arter som kan komme inn via ballastvannet og medf\u00f8re skader p\u00e5 \u00f8kosystemet i elv eller fjord, vet vi ikke. Her omtales to av de farligste.<\/p>\n\n\n\n

Krabber<\/h2>\n\n\n\n

Kinesisk ullh\u00e5ndskrabbe <\/strong>(Eriocheir sinensis<\/a>) levde opprinnelig langs kysten av \u00d8st-Asia fra Fujian i Kina til Korea. Den er derfra blitt spredd med skip, trolig i ballastvann, til Nord-Amerika og Europa. I Tyskland ble den observert i 1912, i Danmark i 1927, i Norge p\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y i 1976. Den er oppf\u00f8rt p\u00e5 IUCN-listen over de 100 verste invasjonsartene i verden. <\/p>\n\n\n\n

Krabbene er lette \u00e5 kjenne igjen, skallet er inntil 8 cm bredt og kl\u00f8rne har \u201dboksehansker\u201dav m\u00f8rke h\u00e5r. De er de eneste krabbene vi kan treffe p\u00e5 i ferskvann. Til de er 4-5 \u00e5r gamle lever de i elver, der de graver huler i elvebreddene og fort\u00e6rer alle slags sm\u00e5dyr de finner p\u00e5 bunnen, fester seg i fiskegarn og spiser av fisk og agn. N\u00e5r bestanden blir stor, kan gjennomhullingen av elvebreddene f\u00f8re til at brygger og kaianlegg raser ut, og alt av sm\u00e5dyr p\u00e5 elvebunnen kan v\u00e6re fort\u00e6rt. Dette har skjedd i Tyskland. N\u00e5r krabbene blir kj\u00f8nnsmodne, vandrer de ned til saltvann eller brakkvann, der de parer seg i elveosen p\u00e5 h\u00f8sten. Hannene d\u00f8r etter paringen, mens hunnene overvintrer p\u00e5 litt dypere vann. P\u00e5 v\u00e5ren kryper hunnene tilbake opp i elveosen, der de medbragte eggene klekkes. Deretter d\u00f8r hunnen ogs\u00e5. Larvene lever den f\u00f8rste tiden som plankton i elveosen. Etter noen m\u00e5neder forvandles de til sm\u00e5krabber, som etter hvert begynner \u00e5 vandre oppover i elva og etablere seg. N\u00e5r de m\u00f8ter hindringer, kan de g\u00e5 lange strekninger over land. <\/p>\n\n\n\n

Elver med bredder av jord og leire er mest utsatt for etablering. Ut fra dette er b\u00e5de Tista\/Haldenvassdraget og Enningdalsvassdraget i faresonen. Estuarie-forhold ved elvemunningen synes ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re gunstig for etablering. Det finner vi godt utviklet ved utl\u00f8pet av Enningdalselva. I Sverige har antall funn \u00f8kt kraftig de senere \u00e5r, b\u00e5de i \u00d8stersj\u00f8en, i M\u00e4laren, V\u00e4nern og p\u00e5 vestkysten. I Halden ble det funnet en voksen hann og en hunn med rogn utenfor utl\u00f8pet av Tista i 2004, flere funn er gjort i Glomma-utl\u00f8pet, og alarmen har g\u00e5tt etter at funn er gjort i Mandalselva i 2009 og i Drammensfjorden i 2010. Krabbene som finnes med rogn, er voksne eksemplarer som har levd i elva og vandret ned for \u00e5 gyte. Siden voksne krabber ikke flytter seg langt i saltvann, skjer spredningen til nye vassdrag f\u00f8rst og fremst i larvestadiet og via ballastvann.<\/p>\n\n\n\n

Det er ganske stor sannsynlighet for at skip som tar inn ballastvann i havner ved utl\u00f8pet av tyske elver eller andre elver ved Nordsj\u00f8en eller \u00d8stersj\u00f8en, ogs\u00e5 f\u00e5r med seg larver av ullh\u00e5ndskrabba. N\u00e5r disse larvene slippes ut i Iddejorden, er det str\u00f8mforholdene som bestemmer hvor mange av disse larvene som kommer opp i elvemunningene. Hvis krabbene f\u00f8rst etablerer seg i stort antall i Enningdalselva, kan det g\u00e5 d\u00e5rlig med formeringen til b\u00e5de laks, \u00f8rret og elvemusling. Nyklekt yngel og unge muslinger kan i verste fall bli utryddet. Dersom myndighetene tillater fortsatt utslipp av urenset ballastvann, tar de en stor \u00f8kologisk risiko. Faglig vurdert er det all grunn til \u00e5 bruke Biomangfoldslovens bestemmelser. En kritisk truet art er i fare hvis ikke ballastvannet renses, og milj\u00f8myndighetene er gjort oppmerksom p\u00e5 det.<\/p>\n\n\n\n

Maneter<\/h2>\n\n\n\n

Lobemanet, ogs\u00e5 kalt Amerikansk kam-manet <\/strong>(Mnemiopsis leydyi<\/a>) er fryktet som en potensiell trussel mot livet i Iddefjorden. Arten kom til Svartehavet med ballastvann fra Nord-Amerika p\u00e5 1980-tallet og til Det kaspiske hav p\u00e5 1990-tallet. Den er en ribbemanet, utformet som en smal klokke p\u00e5 st\u00f8rrelse med en tommelfinger. Den konkurrerer med planktonetende fisk om maten og spiser i tillegg egg og yngel av fisk. P\u00e5 90-tallet utgjorde den 90 % av biomassen i Svartehavet, og opprinnelig fiske-biomasse var redusert med 90 %. Manetmengden i Svartehavet ble beregnet til 10 ganger verdens samlede fiskefangster. Arten er spesiell ved at den fortsetter \u00e5 ete selv om den er full av mat, og under perioder med lite n\u00e6ring kan manetene ford\u00f8ye litt av seg selv og dermed redusere sin st\u00f8rrelse. Toleranseomr\u00e5det er stort, arten t\u00e5ler salinitet fra 5 til 38 promille og temperatur fra 1 til 32 o<\/sup>C.  Arten er kommet til \u00d8stersj\u00f8en og \u00d8resund, antagelig med ballastvann, og svenske myndigheter frykter at den skal \u00f8delegge \u00f8kosystemet i \u00d8stersj\u00f8en. Den finnes n\u00e5 ogs\u00e5 i den norske kyststr\u00f8mmen. Toleranseomr\u00e5det gj\u00f8r at arten kan overleve langs hele norskekysten, men erfaringene tyder p\u00e5 at det er brakkvannsfjordene som er mest utsatte for stor oppblomstring. I saltvann er det flere arter som spiser maneter av denne st\u00f8rrelsen, i brakkvann mangler disse fiendene.<\/p>\n\n\n\n

Skip som tar inn ballastvann i brakkvannsomr\u00e5der i Europa, der den knuste steinen fra Iddefjorden losses, vil n\u00e5 og da f\u00e5 med seg lobemaneter. Dersom dette ballastvannet ikke skiftes ut underveis, vil disse manetene komme ut i Iddefjorden etter noen f\u00e5 dager. Hvis ballastvannet skiftes ut underveis, vil dette i mange tilfeller skje i kyststr\u00f8mmen, noe som medf\u00f8rer ny fare for inntak av disse manetene. I utgangspunktet var den nye forskriften fra Milj\u00f8verndepartementet, gjeldende fra 01.01.10, positiv, med krav om at ballastvann skulle skiftes ut p\u00e5 minst 200 nautiske mil fra land og p\u00e5 200 meters havdyp. Imidlertid sier unntaksbestemmelsene at kapteinen kan velge \u00e5 se bort fra kravet, og endatil fra kravet om utskifting underveis, dersom han vurderer det slik at utskifting kan sette skip og mannskap i fare. I praksis betyr dette at forskriften er ganske verdil\u00f8s, kapteiner kan alltid si at ustabiliteten under utskifting av ballastvann utgj\u00f8r en fare. Det betyr at urenset ballastvann kan slippes ut fritt helt til skipene blir p\u00e5lagt effektiv rensing av alt vann som tas inn i ballastvannstankene. Alternativet er at vannet renses n\u00e5r det pumpes ut. Fylkesmannen hadde p\u00e5lagt BGstone \u00e5 s\u00f8rge for rensing av ballastvannet f\u00f8r utslipp fra 1.august 2010. Forskriften fra MD sl\u00e5r beklageligvis bena under fylkesmannens p\u00e5legg.<\/p>\n\n\n\n

Hvis den fryktede lobemaneten etablerer seg i Iddefjorden, kan det g\u00e5 hardt ut over planktonetende fisk, for eksempel sikbestanden, som er spesielt verneverdig p\u00e5 grunn av sitt vandringsm\u00f8nster. Konsekvensene for \u00f8kosystemet i fjorden totalt sett er det umulig \u00e5 si noe sikkert om p\u00e5 forh\u00e5nd, men f\u00f8re var<\/em>–prinsippet <\/em> b\u00f8r tilsi at en ikke tar sjansen p\u00e5 \u00e5 se hvordan resultatet blir. Det eneste forsvarlige er \u00e5 stoppe de ukontrollerte utslippene snarest mulig.  Siden lobemaneten finnes i kystr\u00f8mmen ved \u00d8stfoldkysten, er det en viss sjanse for at den vil komme inn i Iddejorden uten hjelp av skip, men forel\u00f8pig er den ikke registrert. Det er derfor all grunn til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 hjelpe den inn. Etter Naturvernforbundets oppfatning svikter milj\u00f8myndighetene sitt ansvar etter Naturmangfoldsfoldsloven hvis ikke ballastvannutslippene i Iddefjorden stoppes.<\/p>\n\n\n\n

Hans Jan Bjerkely<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Transport av organismer i ballastvann er en trussel mot verdens biologiske mangfold og n\u00e6ringer som fiskeri og oppdrett. N\u00e5r skip har losset ved kai og de ikke har lastet ny last, m\u00e5 de pumpe inn vann i sine ballasttanker fra sj\u00f8en omkring – for i det hele tatt \u00e5 kunne legge fra kai.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"author":272,"featured_media":304,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[43,10],"tags":[50,55],"local":[5],"class_list":["post-303","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forsopling-og-utslipp","category-levende-kyst","tag-ballastvann","tag-iddefjorden","local-halden"],"acf":[],"yoast_head":"\nBallastvann i Iddefjorden - \u00d8stfold<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Ballastvann i Iddefjorden - \u00d8stfold\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Transport av organismer i ballastvann er en trussel mot verdens biologiske mangfold og n\u00e6ringer som fiskeri og oppdrett. N\u00e5r skip har losset ved kai og de ikke har lastet ny last, m\u00e5 de pumpe inn vann i sine ballasttanker fra sj\u00f8en omkring - for i det hele tatt \u00e5 kunne legge fra kai.\u00a0\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"\u00d8stfold\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2011-02-17T12:49:21+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-11-13T10:27:30+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/22\/2022\/10\/Lobemanet-Mnemiopsis-leidyi-Foto_Hans-Jan-Bjerkely.JPG-fullscreen.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"950\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"600\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Elin K. Ajer Stenersr\u00f8d Andreassen\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Elin K. Ajer Stenersr\u00f8d Andreassen\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"9 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/\",\"name\":\"Ballastvann i Iddefjorden - \u00d8stfold\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/22\/2022\/10\/Lobemanet-Mnemiopsis-leidyi-Foto_Hans-Jan-Bjerkely.JPG-fullscreen.jpg\",\"datePublished\":\"2011-02-17T12:49:21+00:00\",\"dateModified\":\"2022-11-13T10:27:30+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/#\/schema\/person\/e5fdcbf967a1d74c2698a50663d5c155\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/22\/2022\/10\/Lobemanet-Mnemiopsis-leidyi-Foto_Hans-Jan-Bjerkely.JPG-fullscreen.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/22\/2022\/10\/Lobemanet-Mnemiopsis-leidyi-Foto_Hans-Jan-Bjerkely.JPG-fullscreen.jpg\",\"width\":950,\"height\":600,\"caption\":\"Lobemanet\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"\u00d8stfold\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Halden\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/lokallag\/halden\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":4,\"name\":\"Ballastvann i Iddefjorden\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/\",\"name\":\"\u00d8stfold\",\"description\":\"Naturvernforbundet i \u00d8stfold\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/#\/schema\/person\/e5fdcbf967a1d74c2698a50663d5c155\",\"name\":\"Elin K. Ajer Stenersr\u00f8d Andreassen\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/26ebd454e43da11ac88dc670cd8f79e4?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/26ebd454e43da11ac88dc670cd8f79e4?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Elin K. Ajer Stenersr\u00f8d Andreassen\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/author\/elinkasa\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Ballastvann i Iddefjorden - \u00d8stfold","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Ballastvann i Iddefjorden - \u00d8stfold","og_description":"Transport av organismer i ballastvann er en trussel mot verdens biologiske mangfold og n\u00e6ringer som fiskeri og oppdrett. N\u00e5r skip har losset ved kai og de ikke har lastet ny last, m\u00e5 de pumpe inn vann i sine ballasttanker fra sj\u00f8en omkring - for i det hele tatt \u00e5 kunne legge fra kai.\u00a0","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/","og_site_name":"\u00d8stfold","article_published_time":"2011-02-17T12:49:21+00:00","article_modified_time":"2022-11-13T10:27:30+00:00","og_image":[{"width":950,"height":600,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/22\/2022\/10\/Lobemanet-Mnemiopsis-leidyi-Foto_Hans-Jan-Bjerkely.JPG-fullscreen.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Elin K. Ajer Stenersr\u00f8d Andreassen","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Elin K. Ajer Stenersr\u00f8d Andreassen","Ansl. lesetid":"9 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/","name":"Ballastvann i Iddefjorden - \u00d8stfold","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/22\/2022\/10\/Lobemanet-Mnemiopsis-leidyi-Foto_Hans-Jan-Bjerkely.JPG-fullscreen.jpg","datePublished":"2011-02-17T12:49:21+00:00","dateModified":"2022-11-13T10:27:30+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/#\/schema\/person\/e5fdcbf967a1d74c2698a50663d5c155"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/22\/2022\/10\/Lobemanet-Mnemiopsis-leidyi-Foto_Hans-Jan-Bjerkely.JPG-fullscreen.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/22\/2022\/10\/Lobemanet-Mnemiopsis-leidyi-Foto_Hans-Jan-Bjerkely.JPG-fullscreen.jpg","width":950,"height":600,"caption":"Lobemanet"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/ballastvann-i-iddefjorden\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"\u00d8stfold","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Halden","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/lokallag\/halden\/"},{"@type":"ListItem","position":4,"name":"Ballastvann i Iddefjorden"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/","name":"\u00d8stfold","description":"Naturvernforbundet i \u00d8stfold","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/#\/schema\/person\/e5fdcbf967a1d74c2698a50663d5c155","name":"Elin K. Ajer Stenersr\u00f8d Andreassen","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/26ebd454e43da11ac88dc670cd8f79e4?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/26ebd454e43da11ac88dc670cd8f79e4?s=96&d=mm&r=g","caption":"Elin K. Ajer Stenersr\u00f8d Andreassen"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/author\/elinkasa\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/wp-json\/wp\/v2\/users\/272"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=303"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":669,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303\/revisions\/669"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/wp-json\/wp\/v2\/media\/304"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=303"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=303"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=303"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ostfold\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=303"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}