De tolv plastverstingene
Korker, flasker, Q-tips … Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast. La oss utrydde strandplasten i sommer!
Naturvernforbundets blad Natur & miljø har sammenstilt tallene fra strandryddinger flere steder i landet. Resultatet er ei liste med den mest forsøplende forbruksplasten. Du kjenner dem godt fra før. Det er plasten som finnes i eller rundt produkter vi bruker daglig, og du må neppe bevege deg særlig langt før du finner dem.
Svært mye av søppelet vårt havner i havet. Noe tas med av vær og vind, noe går ut gjennom avløpet, noe kastes direkte på sjøen og noe kommer med havstrømmene fra andre land. Summen av dette blir en formidabel mengde plast som driver rundt, skylles opp på strender eller synker til bunnen.
Les også: Natur & miljøs temaartikler om plast
1. Korker
Hver eneste dag havner tusenvis av korker på avveie. Bare på ei strand, Rekvika i Troms, ble det plukket 9101 korker og lokk fra 2011-2017. Tenk hvor mange korker det er på norske strender til sammen.
Problem: De har en form og en størrelse som gjør at de lett blir spist av sjøfugl og fisk.
Løsning: Skru korken tilbake på flaska og ta den med hjem. Plukk også med deg noen korker hver gang du er på stranda.
Alternativ: Ta med drikke i termos eller flaske som kan brukes flere ganger.
2. Drikkeflaske
Visste du at 86 millioner plastflasker ikke blir levert til pant årlig? Infinitum, som driver panteordningen, regner med at 80 prosent av dem havner i restavfallet og blir brent. Da gjenstår 20 millioner flasker. Trolig havner mange millioner i naturen, hvert år.
Problem: Sakte men sikkert blir de til mikroplast som forurenser havet og kan spre seg i næringskjeden.
Løsning: Ta flaska med hjem og pant/kildesortér. Bli ivrig flaskepanter.
Alternativ: Ta med drikke i termos eller flaske som kan brukes flere ganger.
3. Q-tips
En morgen fant strandrydder Tom Erik Økland over hundre Q-tips i Paradisbukta på Langøya i Telemark. De lå på stranda fordi det hadde vært overløp på kloakken lenger inne i fjorden. Det kryr av slike plastpinner på norske strender, fordi mange kaster dem i do.
Problem: Fugler og fisker spiser denne plasten og blir skadet av skarpe kanter.
Løsning: Ikke kast Q-tips i do. Ta med deg en pose og plukk noen Q-tips hver gang du er på stranda.
Alternativ: Bruk Q-tips i papp. Husk at heller ikke disse skal kastes i do.
4. Ballong
Ballonger på avveie tar livet av mange sjøfugler og marine dyr hvert eneste år. Ballonger tas lett av vinden, og gassballonger kan fly over lange avstander. Flere kommuner har nå innført forbud mot gassballonger.
Problem: Fugler surrer seg inn i lina, eller spiser ballongen. Ballonger blir funnet i magen på marine dyr som skilpadder og hvaler.
Løsning: Ikke slipp ballongen, brukes helst innendørs.
Alternativ: Flagg, vimpler og annen festmoro.
5.Snacksinnpakking
På overvåkningsstrendene i Telemark og Ytre Hvaler er emballasje fra potetgull, sjokolade, is og annet godteri blant den plasten de finner aller mest av. Denne typen plast omdannes raskt til mikroplast, som sprer seg i økosystemene og kan havne i næringskjeden. Plastbiter som ligger på strendene eller driver rundt i havet er farlige for fugler, fisker og sjøpattedyr, som tror det er mat.
Problem: Blir raskt til mikroplast, havner i næringskjeden.
Løsning: Ta med hjem, kildesortér.
Alternativ: Ta med hjemmelaget snacks når du skal på stranda.
Les også: Hvorfor er det så vanskelig å bruke søppelkassa?
6. Engangsbestikk og sugerør
Dette er noe strandryddere finner over alt. Bestikket er farlig fordi det brekker raskt, og plastbiter med skarpe kanter som kan skade og ta livet av sjøfugler og fisker som spiser dem. Det blir jevnlig funnet skilpadder, fugler og andre dyr som har satt seg fast i sugerør og lokkene som ofte følger med. Mange land arbeider med å innføre forbud mot engangsbestikk og sugerør.
Problem: Skader og blir spist av sjøfugl og fisk.
Løsning: Flergangsbestikk, sugerør av papp.
Alternativ: Dropp sugerøret.
7. Småposer
Små lette poser på avveie. Det skal bare et vindpust til, så flagrer de av gårde. Svært mange slike poser havner i sjøen, hvor de driver rundt før de til slutt synker til bunns. Under vann ligner posene på maneter, og blir spist av sjøpattedyr og fisk. Plasten gir en falsk metthetsfølelse. Hvis de får i seg mye plast, tar den livet av dyrene.
Problem: Ligner på maneter, blir spist av sjøpattedyr og fisk.
Løsning: Pass godt på posene, bruk dem gjerne flere ganger og kildesortér. etter bruk.
Alternativ: Ta med tøypose når du handler frukt og grønt, oppbevar mat i beholdere som kan brukes flere ganger.
8. Matemballasje
Yoghurtbokser, påleggspakker, isbokser og ferdigmatinnpakking. Tonnevis av matemballasje av alle slag forsøpler strendene våre. Noe havner der fordi folk ikke tar det med seg hjem fra strandturen, mye tas med av vær og vind, havner i elver og blåser på havet. Denne plasten er farlig fordi sjøfugl og andre dyr kan sette seg fast i den.
Problem: Blir spist av sjøfugl, fisk, vilt og husdyr.
Løsning: Ta med hjem, kildesortér.
Alternativ: Lag mer av maten din selv, kutt ned på ferdigmat og porsjonspakninger.
Les også: Thomas Hylland Eriksen; Hvorfor forsøpler vi?
9. Handlepose
Stadig flere land forbyr nå handleposer, men i Norge er forbruket av slike poser fortsatt skyhøyt. Årlig brukes det cirka én milliard poser. Hver nordmann brukes i snitt 200 poser i året. Selv om en liten andel av dem havner i havet, blir likevel mengden stor. Slike poser er livsfarlig for hvaler og andre sjøpattedyr på jakt etter mat. Hvalene jakter med sonar og greier ikke å skille plastposer fra maneter og blekkspruter. Det dokumenteres stadig oftere hvaler som har dødd med plastposer i magen.
Problem: Ligner på maneter, blir spist av sjøpattedyr, blir raskt til mikroplast.
Løsning/alternativ: Ta med handlenett, bag eller sekk når du handler.
10. Plastleke
Man skulle ikke tro det, men strandryddere finner mange leker når de er ute og rydder. Selv på strendene i Arktis blir det funndet forskjellige plastleker, som er bragt dit av havstrømmene. I 2017 ble hodet til en plastravn, en dukkefot, et plasthjul, en Barbie-hest og et lekelys funnet på ei strand på Svalbard, ifølge en tysk studie. På samme måte som andre typer plast, er også lekene farlige for dyr som kan sette seg fast i dem eller få dem i seg. På sikt blir lekene til mikroplast, som kan bli tatt opp og spre seg i næringskjeden.
Problem: Blir til mikroplast etter lang tid.
Løsning: Husk å ta med lekene hjem.
Alternativ: Leker i tre/naturlige materialer.
11. Plastbeger
Plastbegre går fort i stykker og blir til plastbiter med skarpe kanter. Noen blir liggende igjen på land, andre havner i havet, hvor de flyter rundt i vannmassene. Denne typer plastbiter kan lett bli spist av fisk og sjøfugler. Havhester er blant sjøfuglene som får i seg mest plast. Undersøkelser av havhester på Lista viser at så godt som alle har plast i magen. På Svalbard har 25 prosent av havhestene så mye plast i magen at det er til plage for dem. I Den engelske kanal ligger 60-70 prosent av fuglene over denne grensen.
Problem: Skader sjøfugl og fisk, skarpe kanter kan skade dyr.
Løsning: Ta med koppen hjem og kildesortér.
Alternativ: Flergangskopp
12. Lighter
Utallige lightere driver rundt i verdens hav. Mange lightere flyter, og de kan krysse hele oseaner. For albatrosser og andre store sjøfugler er lightere en stor trussel. Fuglene sluker dem i seg og dør av skadene. Det hender også at fuglene mat ungene sine med slik plast. På norske strender er lightere et svært vanlig syn for strandryddere.
Problem: Form/størrelse gjør at de blir spist av sjøfugl.
Løsning: Ta alltid lighteren med hjem, eller finn ei søppelbøtte. Kastes i restavfallet.
Alternativ: Fyrstikker
Kilder: Naturvernforbundet, Kystlotteriet, Hold Norge rent, Miljødirektoratet
Les også: Dyr som spiser plast
Les også: Plastverstingene blant oss