Idrett
Idrett er viktig for folkehelsa, nettopp derfor er det viktig at vi begrenser bruken av plast og miljøgifter. Hvordan en kommune bygger og drifter sine idrettsanlegg og hvilke rutiner den lokale idrettsklubben har for sine arrangementer, kioskdrift o.l. har mye å si for det totale plastavtrykket til en kommune. Visste du for eksempel at en Norsk kunstgressbane med granulat bruker mellom 110 og 140 tonn med plastholdig materiale gjennom sin tekniske levetid frem til den byttes?
Her har vi samlet noen gode tiltak kommuner gjør mot forsøpling fra idrettsanlegg.
- Kommunen skal ha en klar driftsinstruks for sine kunstgressbaner og alle som er involvert i driften må kjenne til denne.
- For kunstgressbaner med vinterdrift må det etableres snø-deponier på lukket område med tett duk under.
- Kommunen kan vedta et forbud mot bruk av gummigranulat på kunstgressbaner.
- For rehabilitering av gamle baner og etablering av nye kunstgressbaner bør kommunen velge et granulatfritt alternativ evt organisk innfyll.
Skrytelista:
Råde, Trondheim, Fredrikstad og Bærum er blant kommunene som går foran for å finne kunstgress-løsninger som er bedre for miljøet, det fortjener en plass på skrytelista.
Østfold fylkeskommune tar i bruk spillemiddelordningen som virkemiddel for bedre kunstgress-løsninger.
I Skien har Odd Ballklubb vært tidlig ute med å teste granulatfangere i kummene rundt treningsbanen.
For deg som vil lese litt mer:
Naturvernforbundets landstyre vedtok i 2019 en offisiell uttalelse angående granulat og plastdekke på utearealer.
Prosjektet KG2021 ved NTNU forsker på fremtidens kunstgressbaner.
Den skotske miljøorganisasjonen FIDRA med flere alternativer til plastholdig granulat.