Du er her:

Strandrydding, marin forsøpling

Foto: Bo Eide

Plast – hva er problemet?

Hvert år dør store mengder sjøpattedyr, fugler og fisker av plastsøppel. Samtidig går milliarder av mindre plastbiter ut i jordsmonn og hav, spises av dyr og organismer og havner i næringskjeden. Naturvernforbundet jobber nå for å minske plastbruken i hele samfunnet, blant annet gjennom et forbud mot plastposer, avgift på plast og overgang til nedbrytbare materialer.

Plasten er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdens hav. Mellom 70 og 80 prosent av dette er plast. Kaster du en plastflaske, en isoporplate eller annen plast i sjøen, brytes det ikke ned til jord. Istedet blir ditt avfall til tusenvis av små biter, marin forsøpling som fugler og fisker tror er mat.

– Verden må i fremtiden slutte å bruke plast. Og skal vi komme dit, må vi starte med forbud mot alle de plastproduktene som enkelt kan erstattes av fornybare og nedbrytbare materialer. Det må også settes en høy miljøavgift på all annen bruk av plast. Vi forventer at Regjeringen kommer med tiltak som virkelig gjør en forskjell – og som gir Norge ledertrøya i kampen mot plastforsøpling av havet, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Støtt Naturvernforbundets arbeid mot plastforurensning.

Bli medlem i dag!

Like mye plast som fisk

Naturvernforbundet har laget en liste med 13 tips for et plastfritt hav, som beskriver hva du kan gjøre for å hindre plastforurensning. Vi arbeider både med å få enkeltmennesker til å gjøre det de kan gjøre, og å få myndighetene til å legge til rette for mindre plastforurensning. For å få best mulig resultater, må vi arbeide både individuelt og politisk med plastproblemet.

Naturvernforbundet krever

  • et øyeblikkelig forbud mot den emballasjen og de produktene vi vet er mest forsøplende, som q-tips, engangsbestikk, multipacks (kvikklunsj, løk, sitroner og lignende), take away-emballasje og småemballasje til f.eks. enkelttannpirkere.
  • en ytterligere kartlegging av andre forsøplende plasttyper.
  • innføre høye avgifter på nyprodusert plast – slik at mer miljøvennlige alternativer blir foretrukket.
  • plast som er vanskelig å resirkulere (eksempelvis svart plast) kan ikke lengre brukes til emballasje.
  • en forskrift som begrenser volum av emballasje. Det er ofte mye mer enn man trenger, eksempelvis på innpakket elektronikk.
  • isopor må få høye avgift og i mange tilfeller forbys. Eksempelvis bør verstinger som fiskekasser av isopor, som er i nærheten av havet og forsøpler mye, endres til stål- eller trekasser.
  • mer forskning på alternative materialer. Flere leverandører vil gjerne kutte ut plast, men finner ikke gode alternativer.
  • pant på flere typer emballasje (f.eks. yoghurt/rislunsj).

Tusenvis av tonn mikroplast

I tillegg til forsøpling av poser, plastbiter og emballasje kommer myriader av små biter med mikroplast. Dette er partikler som slipper ut i naturen når plastholdige produkter slites ned, samt partikler som er tilsatt i maling, skrubbekremer, tannpasta og en rekke andre produkter vi bruker i det daglige. Den største kilden til mikroplast i Norge er bildekk. Hvert år dannes det cirka 8000 tonn mikroplastpartikler i Norge, og rundt halvparten stammer fra slitasje fra bildekk, ifølge en rapport Mepex lagde for Miljødirektoratet i 2015.

Bli med i kampen for en ren kyst. Slik kan du bidra!

Informasjonsgrafikk som viser hva som forårsaker mikroplast i havet. Verstingen er bildekk som hvert år står for 2250 tonn mikroplast bare i Norge.
Informasjonsgrafikk som viser hva som forårsaker mikroplast i havet. Verstingen er bildekk som hvert år står for 2250 tonn mikroplast bare i Norge.

Mikroplastpartiklene har den egenskapen at de trekker til seg miljøgifter fra ulike utslippskilder. Allerede på 1960-tallet fant man ut at ørsmå dyreplankton spiser slike plastpartikler. På den tiden var mengden plast i verdens hav langt mindre. Nå er plastforurensningen formidabel. Stadig mer tas opp i næringskjeden.

Plastforurensningen rammer allerede havets økosystemer hardt. Her er noen eksempler:

  • En syk gåsenebbhval strandet utenfor Sotra i januar 2017. I magen ble det funnet emballasje fra sjokolade, kyllingvinger og andre plastbiter. I alt tretti plastposer ble funnet i magen til hvalen.
  • En studie av mageinnholdet i havhester på Lista fra 2011 viser at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. Gjennomsnittet var 46 biter. (Kilde: OSPAR)
  • En undersøkelse viste at 20 prosent av undersøkte krabber i Barentshavet hadde plastbiter i magen. (Kilde: Havforskningsinstituttet)
  • I Stillehavet mellom Japan og USA har det dannet seg «øyer» av plastavfall, som i areal er flere ganger større enn Norge.
  • Sommeren 2013 drev en stor spermasetthval død i land i Nederland. Det ble funnet 59 ulike plastobjekter på tilsammen 17 kilo i hvalen. Mageinnholdet besto av tau og garn, plastposer og plastflasker. (Kilde: Aftenposten)

Har du to minutter? Bli med på strandrydding!

Påvirker hormonene våre

Plastavfallet inneholder flere typer miljøgifter. Flere av disse stoffene kan påvirke hormonbalansen vår om vi får dem inn i kroppen. De kan redusere fruktbarheten og påvirke sexlyst og læringsevne, og gi oss høyere blodtrykk og øke faren for kreft. Les mer om dette på Miljøstatus

Strandrydding
Strandrydding. Fotograf: Naturvernforbundet

Plastjakten

Like viktig som å fjerne plast fra naturen, er det å forebygge videre forsøpling. Gjennom å mobilisere frivillige til å rydde og kartlegge forsøplingen, får vi kunnskap om hvilken plast som lettest havner i naturen. Alle som rydder søppel, kan ta bilder og laste dem opp på plastjakten.no. Bildene havner på plastjakten.no/plastfunn, hvor man kan sortere etter "merke" og "type" plast. Denne informasjonen kan tas videre til politikere, bedrifter og myndigheter for å skape positiv endring. Det arbeides også med å skape debatt om plast og forbruk, og dele kunnskap om hva som kan gjøres for å forhindre plastforsøpling. I dag drives Plastjakten av fylkeslagene Hordaland og Trøndelag.  

Kystlotteriet

Naturvernforbundet har i lengre tid jobbet med å redusere forsøplingen i strandsonen. I Østfold har fylkeslaget satt i gang Kystlotteriet, som er et samarbeid mellom lokalbefolkningen, lokalt og regionalt næringsliv, ulike sponsorer og samarbeidspartnere. Prosjektet tar sikte på å rydde kystlinja for marin forsøpling ved å gi det ny verdi gjennom premiering.

– Kystlotteriet skal motivere folk til å rydde søppel i skjærgården ved hjelp av premiering. På denne måten ønsker Kystlotteriet å øke bevisstheten rundt marin forsøpling, og å tilby folk en mulighet til å gjøre en innsats for miljøet gjennom noe som minner litt om en skattejakt. Når alle bidrar litt, blir resultatet stort, sier Sten Helberg, som jobber med Kystlotteriet i Naturvernforbundet i Østfold.

Planet plast

NRK har laget serien Planet Plast som beskriver det store plastproblemet på en svært god måte. Denne kan du se på NRKs nett-tv.

Støtt Naturvernforbundets arbeid mot plastforurensning bli medlem i dag!

Artikkelen ble sist oppdatert: 11.02.2020

Nyheter

Banner miljøjuss

Oppfølging av forsøplingssaker

I del 2 av denne guiden lanserte vi en kort gjennomgang av forurensningsloven. Kommunen har såkalt delegert myndighet for å hindre forsøpling, og skal håndheve både forurensningsloven og forskrifter om dette. Gjør din kommune jobben sin mot forsøpling og villfyllinger? Hvis ikke, kan du si ifra med loven i hånd.

Skjærgårdstjenesten frstad 2

Havn og vann

Visste du at alle havner uansett hvor store eller små de er har krav om godkjent avfallsplan? Vedlikehold av fritidsbåter er og en stor kilde til mikroplastforsøpling, dette kan kommunen gjøre noe med. En annen stor kilde til mikroplastforsøpling er flytebrygger av isopor, disse bør unngås.

Kunstgress 2(1)

Idrett

Idrett er viktig for folkehelsa, nettopp derfor er det viktig at vi begrenser bruken av plast og miljøgifter. Hvordan en kommune bygger og drifter sine idrettsanlegg og hvilke rutiner den lokale idrettsklubben har for sine arrangementer, kioskdrift o.l. har mye å si for det totale plastavtrykket til en kommune. Visste du for eksempel at en Norsk kunstgressbane med granulat bruker mellom 110 og 140 tonn med plastholdig materiale gjennom sin tekniske levetid frem til den byttes?

Sjokolade i park

Vei og park

Vei og parkvesenet i en kommune har «folk på bakken», her finnes detaljkunnskap om hvor og hvordan forsøpling oppstår i det offentlige rom. En god kartlegging av forsøplingskilder kan være effektivt for å iverksette treffsikre tiltak. Gate-team som rydder har vært en suksess for flere kommuner. Hyppig gaterengjøring forhindrer spredning av mikroplast og gatesøppel. Dårlig håndtering av snø fra gatemåking derimot representerer mange steder et lokalt miljøproblem: miljøgiftene og gatesøppelet som følger med snøen smelter nemlig ikke bort om våren, og bør samles opp.

Fredrikstad avfall

Byggesaksavdeling

Alle som vil bygge noe særlig større enn en lekestue må søke kommunen om lov. Da kan kommunen sette krav om materialbruk og avfallshåndtering og gi råd om hvordan. Byggeplasser er eksempel på steder som genererer mye avfall, følger din kommune opp avfall på byggeplasser? For store bygg skal det alltid stilles krav om kildesortering og avfallsplan, og det skal dokumenteres hvor avfallet leveres. For mindre oppussinger og småbygg er det ikke krav om avfallsplan, men likefullt tiltakshavers ansvar å unngå forsøpling. Og se opp for sprengtråd og betongarmeringstråder i plast på avveie når sprengmasser flyttes!

2017

Vann og avløp

Plast som av ulike grunner skulle havne i doen eller avløp risikerer å havne i sjø og vassdrag fordi kommunale renseanlegg ikke er laget for å håndtere slikt 100%. Hva tror du skjer hvis du slipper en Q-tips, vaskevann fullt av husstøv eller malingrester fra båtpussen i avløpet? Vann og avløpsetaten i kommunen kan gjøre flere tiltak for å forhindre slike forsøplingskilder. Dovett-kampanjer kan være et godt tiltak for å informere innbyggere om hva som ikke skal i toalettet og sluket. Visste du at 1 av 10 nordmenn kaster Q-tips i doen?

Skoposer i plast i barnehage 2

Avfallsreduksjon i kommunal drift

Avfallsminimering er i stor grad et resultat av rutiner og planlegging. At engangsbestikk gir mer avfall enn det som kan brukes flere ganger er det enkleste eksemplet. Og hvor mange lag med plast er det rundt paller med skolemat? Kommunen er en stor arbeidsgiver, innkjøper og samtidig ansvarlig for mange typer drift. Mindre forbruk betyr mindre avfall, har din kommune et bevisst forhold til sitt plastforbruk?

Difi - sirkulære anskaffelser

Miljøkrav i offentlig innkjøp

Ved å bruke sin innkjøpsmakt kan en kommune direkte påvirke hva de selv velger å kjøpe, men også indirekte påvirke markedet og oppmuntre nye løsninger. Det kan være snakk om små tiltak for å unngå forsøplende enkeltprodukter eller som en del av et større strategiarbeid. Stadig flere kommuner rutiner for grønne offentlige innkjøp. DIFI har laget en god veileder som kommunen kan bruke som inspirasjon til å forme en god, miljøvennlig innkjøps strategi. Har din kommune et bevisst forhold til plast i sine innkjøp?

Viser fra 17 til 24 av totalt 50 artikler