Du er her:

Paprikaer pakket inn i plast, enkeltvis. Foto: DutchScenery/Istockphoto

Det har lenge vært hevdet at plastemballasje fører til mindre matsvinn. det stemmer ikke, ifølge rapporten Unwrapped, som Friends of the Earth Europe står bak. Foto: DutchScenery/Istockphoto.

Den store plastbløffen

Det stemmer ikke at plastemballasjen reduserer matsvinnet, slik det lenge er blitt hevdet. Det fremgår av en rapport som Friends of the Earth Europa lanserte denne uken.

▪ Nytten av mye av plastemballasjen er en «bløff».

▪ Matavfallet har økt i takt med økt bruk av plastemballasje.

▪ Store mengder plastemballasje som åpenbart ikke har en reduserende effekt på matsvinnet er snikinnført sammen emballasje som kan ha en positiv effekt.

Det er hovedpunkter i rapporten Unwrapped – How throwaway plastic is failing to solve Europe’s food waste problem, som Friends of the Earth Europe lanserte denne uken. Nå vil et stort nettverk av naturvern- og forbrukerorganisasjoner i Europa slå beina under plastindustriens unødvendige emballasje. I Norge har både Naturvernforbundet og Forbrukerrådet vist sin bekymring.

Matavfallet har økt
– Mens dagligvare- og plastemballasjebransjen generelt hevder at plast er viktig for å redusere matsvinn og CO2-utslipp, har de samtidig snikinnført store mengder plastemballasje som åpenbart ikke har denne effekten, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

I stedet for at matkastingen er redusert, slik tilhengere av plastemballasje fremstiller det, har den økt i takt med den plastemballasje som skulle redusere svinnet.

– Ikke bare viser rapporten at matsvinnet i Europa ikke har blitt redusert, men at det i enkelte tilfeller også øker, sier Ask Lundberg.

Multipakker, hvor blant annet flere frukter, grønnsaker og godteri er unødvendig pakket sammen, er eksempler på emballasje som øker matsvinnet, ifølge rapporten. Da ender man opp med å kjøpe mer enn det man trenger. Dette fører igjen til at vi kaster mer mat og plastemballasje. Andre eksempler er mini-porsjonspakker og take-away-mat.

– Stortinget og næringslivet trenger en virkelighetsorientering når det kommer til forsøpling. Nei, plastemballasjen håndteres ikke i en lukket sirkel, og veldig mye havner på avveie eller blir ikke sortert ordentlig. Vi er ikke spesielt mye dårligere enn resten av Europa, men heller ikke bedre. Gjenvinningsgrad for plast er langt under målsettingene, også i Norge, sier Ask Lundberg.

Forbrukerrådet er bekymret
Forbrukerrådet mener at det nå må etableres sterkere virkemidler for økt materialgjenvinning av husholdningsavfall og et deponiforbud for avfall som kan material- eller energigjenvinnes, som for eksempel plast.

– Plast på avveie har utviklet seg til et betydelig miljøproblem og må derfor vies spesiell oppmerksomhet. Plast brytes langsomt ned, og da sier det seg selv at plast hoper seg opp dersom den havner i naturen, sier Forbrukerrådets fagdirektør på handel, Gunstein Instefjord.

I følge rapporten ønsker mer enn to av tre forbrukere i EU at mat pakkes inn mindre og at frukt og grønt blir solgt helt uten emballasje. Mange er lei av overemballering og plast som hoper seg opp og ønsker alternativer. 

– Forbrukerne vil ha mindre emballasje på mange produkter. Her må næringen selv ta miljøansvaret sitt på alvor og redusere bruken av unødvendig plastemballasje som ikke vil forringe kvaliteten på produktet, sier Instefjord.

Nøkkeltall fra rapporten

For mye emballasje:
▪ 37 prosent av solgt mat er pakket i plast
▪ I land med høy grad av innpakning (f. eks. Tyskland, Frankrike og Storbritannia) er matbutikker ansvarlig for nesten 1 million tonn plastemballasje per år per land
▪ Samtidig ønsker over 2/3 av forbrukerne at mat pakkes inn mindre eller at frukt og grønt blir solgt helt uten emballasje

Emballasje blir ofte ikke resirkulert:
▪ Hver europeisk innbygger kaster i gjennomsnitt mer enn 30 kg av plastemballasje hvert år
▪ Hovedparten av plastemballasje brukes bare en gang og går etterpå til deponier eller blir forbrent à 95 prosent av verdien mistes når den brukes bare en gang (det utgjør rundt 100 milliarder euro hvert år).
▪ 85 prosent av søppel funnet på strender globalt er plast, hvorav 61 prosent er engangsbruksplast som hovedsakelig kommer fra matindustrien.

Matsvinn
▪ Rundt 20 prosent av all mat som produseres i EU kastes: rundt 88 millioner tonn hvert år, det utgjør 173 kg per innbygger.
▪ Kostnaden av dette er estimert til 143 milliarder euro i 2015, det samme som det årlige driftsbudsjettet til EU.

Plastemballasje reduserer ikke matsvinn:
▪ Antallet av plastemballasje og mengden kastet mat har vokst samtidig siden innføring av plast som emballasje i Europa på 1950-tallet.
▪ I tidsperioden 2004 til 2014 har matkasting fra husholdninger doblet seg opp til 30 millioner tonn per år; samtidig har plastemballasjeavfall vokst med 50 prosent opptil 15 millioner tonn.

Kilde: Unwrapped – How throwaway plastic is failing to solve Europe’s food waste problem, Friends of the Earth Europe, Rethink plastic, Zero Waste Europe
 

BAKGRUNN
Selv om plastemballasjen kan spille en rolle med å redusere matavfall, er konservering av mat kun ett av flere formål. Til tross for forbrukernes økende frustrasjon over økt emballasje, blir plastemballasje aktivt brukt i markedsføringen av varer og for å øke salget, ifølge Friends of The Earth.

Den potensielle gevinsten fra plastemballasje faller bort når vi tilføyer unødvendig engangsemballasje og økt plastavfall i regnestykket. Naturvernforbundet og Forbrukerrådet mener at produsentene nå må ta miljøansvaret og redusere dagens bruk av engangsplastemballasje.

Høye tall i Europa
Den ferske rapporten fra Friends of the Earth Europe, Zero Waste Europe og Rethink Plastic viser at det er dårligere tilstander i Europa enn hva man skulle tro. I EU er plast den mest brukte emballasjen til mat og hovedparten av denne plastemballasjen brukes kun en gang og går deretter til deponier eller blir forbrent. Når denne plasten kun brukes en gang og ikke blir resirkulert mister man hele 95 prosent av den potensielle verdien.

Videre står det at rundt 20 prosent av alt mat som produseres i EU kastes. Dette er rundt 88 millioner tonn hvert år, noe som utgjør 173 kg per innbygger. Kostnaden av dette er estimert på 143 milliarder euro i 2015, det samme som det årlige driftsbudsjettet til EU.

Norske forhold
Gjenvinningsgraden for plastemballasje fra husholdningene er også lav i Norge og varierer mye fra kommune til kommune.  Dette er et problem som ikke synliggjøres når emballasjebransjen snakker om plast som et virkemiddel mot matavfall, da står klimagassutslipp i fokus. Naturvernforbundet mener bransjen nå må se på alternative måter å levere produktene sine, både med ombruksemballasje eller null emballasje. Det koster både samfunnet og naturen dyrt når mye av plasten kommer på avveie.